Jeg har ikke skrevet på en god stund nå, og jeg tenkte det var på tide å skrive noe.
Det har gått flere år siden jeg mistet faren min, og det har vært tungt å komme seg tilbake til et noenlunde normal tilværelse.
Jeg har nylig begynt i praksis som sjåfør og det fungerer veldig bra, og jeg liker jobben.
Så livet går videre noen ganger tar det bare lengre tid, og noen ting må man bare lære seg å leve med.
Det går bedre nå.
Tiden leger alle sår.
-Chaser
Ja jeg tar en dag om gangen.
Det er veldig tungt i perioder, og jeg kjenner nå at tiden nærmer seg for rettsaken.
Faren min ble som jeg har skrevet tidligere, påkjørt og drept i august i fjor 2011.
Det nærmer seg nå rettsaken, og jeg kjenner at jeg både ser frem til og gruer meg til den på samme tid.
Jeg vet at det blir tungt men man må igjennom det, og få satt et slags punktum i dette kapittelet i livet. Jeg er urolig for hva som blir dommen for han som kjørte.
Jeg håper at ting blir gjort på rett måte.
Skal bli godt når dette blir ferdig.
Så er det meg da, hvordan det går med meg. Vet ikke helt selv, det er veldig tungt i perioder.
Jeg har vært i en isolasjons periode en stund nå. Og det er såpass at jeg har gått til det skrittet å få psykiatrisk hjelp, men det blir ikke før i september.
Så det er ganske lang ventetid, skulle helst sett at jeg fikk bearbeidet ting før rettsaken.
Men må nok bare prøve å gjøre mitt beste for å komme helskinnet igjennom det.
Prøver så godt jeg kan å leve noenlunde normalt, men det er ikke så lett for tiden.
-Chaser
Det er en lang tid siden jeg har skrevet noe på bloggen, mye annet å tenke på.
Jeg har hatt så mye som har skjedd, vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.
I sommer så var jeg på besøk hos noen venner sørpå og hadde det koselig der hos de.
Men det skjedde en grusom tragedie dagen før jeg skulle reise hjem.
Faren min ble påkjørt og drept av en bil, det var det verste sjokket jeg har hatt i hele mitt liv.
Det skjedde I begynnelsen av August 2011, da jeg fikk nyheten brøt jeg helt sammen.
Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv, beina bare knakk sammen under meg og jeg datt ned på kne og gråt. Jeg fikk rebooket billetten fra Norwegian og fikk reist nordover samme dagen.
Venninna mi sørpå slapp meg ikke ut av syne, og fikk bli med meg til gaten inne på Gardermoen. Jeg er glad for det, for det var så mange tanker i hodet mitt. Jeg er så glad jeg slapp å være alene da, den verste dagen i mitt liv. Før jeg gikk på flyet, så møtte jeg helt tilfeldig sønnen til pappas nabo.
Og vi snakket litt og han hadde hørt nyheten. Pappa hadde vært på besøk hos en nabo 300 m unna der han bodde for å levere en handleliste. Da han dro derfra så kom en bil og kjørte han rett ned, et kraftig sammenstøt, og han ble drept momentant.
Naboen hørte smellet og trodde det var 2 biler som hadde kollidert, men det hun hadde hørt var bilen som traff pappa. Hun løp ut og fant han liggende på veien urørlig, hun sjekket for livstegn men det var ikke noen... Det er den rareste flyturen jeg har hatt, satt ut og så på skyene.
Tenkte tanken er pappa i himmelen sammen med meg nå?
Da jeg kom til Tromsø så ble jeg møtt på flyplassen av en prest, hun kjørte meg hjem. Hjemme hos meg så ventet onkelen min, broren til pappa på oss. Gikk inn til leiligheten og satt oss ned en stund og snakket, onkel inviterte meg hjem til seg. For i en sånn stund kunne jeg ikke være alene. Det var godt å komme til ham den natta, sov der 2 netter. Den første natta var beinhard, jeg hylgråt før jeg sovnet den kvelden. Dagen etter så kjørte onkel meg til der pappa hadde bodd, det var enda blod på veien. Det var hardt å se det, tenke at her ble pappen min drept. Det var her han døde, stedet blir aldri det samme igjen.
Dro bort til leiligheten hans jeg, naboen, og min onkel. Det var rart å komme inn der, sist gang jeg gikk ut døra levde han.
Jeg husker den siste klemmen jeg ga til ham, den vil jeg aldri glemme. Vil alltid huske den siste klemmen vi hadde.
Var rart å se tingene som han hadde forlatt det, jeg så fatet han hadde spist frokost på. Tekoppen hans sto på bordet, vi ble bare sittende der i helt stillhet.
Bare kjente på følelsen av rommet og omgivelsene, det var som om det var noe igjen der et ekko. Her bodde han, og hadde det bra. At ting skulle få en så brå slutt...
Man kan ikke tenke seg det, man tenker at han skulle dø stille mens han sov.
Men sånn ble det ikke, det ble en brå slutt. Akkurat som broren 2 år tidligere, broren var og gikk tur på fjellet. Og ramlet og slo seg ihjel, man hadde ikke kommet seg over det før det som skjedde med pappa skjedde. Onkelen min som som har hjulpet meg i ettertid har vært unik.
Han har hjulpet meg i tunge stunder helt siden det skjedde. Han kjørte meg rundt, jeg følte meg for ute av det til å kjøre bil selv. Var hos politiet og fikk informasjon om hendelsen. Var på begravelsesbyrå og ordnet med det praktiske tingene og fikk det ordnet.
Utrolig mye som skal ordnes. Jeg og onkel var på sykehuset og så ham, pappa var ganske oppskrapt på den høyre siden av ansiktet der det var skrapt mot asfalten.
Han virket så fredelig i kista, nesten som han smilte. Var rart å kjenne på hånden hans, å kjenne at den var kald. Pappa ble den første døde personen jeg har sett, selv om jeg var der og så ham så er det jeg vil huske er den siste klemmen før jeg reiste sørover.
Jeg og onkel fikk sette på lokket på kista, og skrudde den igjen. Vondt å tenke på at jeg aldri kommer til å se ham igjen...
Det er ikke lett enda, jeg har ikke klart å komme meg helt etter det som skjedde. Tenker på det hver dag, og kveld når jeg skal sove. Jeg savner ham sånn, han brukte å hjelpe meg når ting var vanskelig. Han var alltid der for meg, og støttet meg når jeg hadde det vanskelig.
Livet er ikke det samme uten ham.
Jeg prøver iallefall å få livet til å gå noenlunde normalt, men det virker som det vil ta lang tid. Jeg fikk meg en katt etter en stund, en liten mons som heter Shadow.
Han har gjort dagene lettere for meg her, utrolig hvor mye terapi en katt kan være. Jeg skal med ham til dyrlegen idag på helsesjekk, og han blir kastert ved en senere time. Vil ikke ha han å begynne å markere inne. Vel det var det. Måtte bare skrive og få det ut, har tenkt en god stund på å skrive noe her. Så idag var dagen.
-Chaser
Heisann det er Chaser sjøl, takk for kommentar.
Jeg har desverre ikke skrevet på en stund. Men det jeg tenkte på ang. de anfallene er noe som kalles for sensory overload. Det er en overbelastning av inntrykk. At det blir for mye som skjer på en gang, det er visst vanlig blant folk som har Asperger\Autisme. Jeg har hatt angstanfall tidligere, og det som skjedde var at det var for mye som skjedde på en gang.
Jeg bare mistet helt grepet. Men det har ikke skjedd på ca. 10 år nå og det var også før jeg begynnte på medisin. Så det kan være noe i det legene sier til deg, at det er stress og for mange intrykk som utløser det. Kansje har du ikke fått med deg så mye tidligere, og at hodet må venne seg til den nye situasjonen. Kansje må bruke litt tid til å filtrere ut det som man ikke trenger å få med seg. Håper det ordner seg for deg, å bruke medisin er et langt steg videre. Men man må prøve å finne en balanse, det kan ta en stund. Men ikke mist motet av den grunn.
Men så var det hvordan det står til i denne enden.
Vel.. Hvor skal man begynne...
Jeg sliter sannsynligvis med en depressjon, jeg er i en sinnstemning som ikke er bra.
Kjenner at kroppen ikke klarer Concertaen, jeg håper på å kansje kunne prøve å gå tilbake på Ritalin for en stund.
Jeg har mota meg opp nå til å få legetime for å diskutere mulige løsninger.
Har rett og slett isolert meg en periode nå, jeg har bare snakket med folk på jobb egentlig.
Jeg har rett og slett stengt meg inn i en egen boble, det er bare noen få som ennå gir lyd fra seg på telefonen. Har ikke ringt noen på flere uker.
Vel, å gå på en smell der man ikke tør å ringe noen... Ikke noe særlig...
Er nesten likegyldig nå, men jeg vet at det er på grunn av at jeg er nedafor.
Men jeg er rett å slett lei av å være nedafor, vil tilbake til normalen. Jeg liker nemlig å være sosial være sammen med andre, dra inn til byen gå på kafè. Dra på besøk til venner, ta en kopp kaffe, slå av en prat, spille eller se en film f.eks...
Men er man ute av lage, så er det sånt som skjer... Syns det er mest irriterende nå, hadde ikke vært sånn før.. Da hadde jeg bare sitteet å lurt på hva i all verden er det som skjer?
Men nå vet jeg grunnen, og jeg er kommet til en konklusjon hvorfor jeg er som jeg er nå..
Medisinen funker ikke, eller at den har flere bivirkninger enn fordeler.. Og det går ikke..
Så nå skal jeg ikke tenke på jobb.. Jobb kommer på andreplass, jeg må komme meg på rett kjøl igjen. Jeg vil ikke at det skal fortsette som det gjør nå, det er ikke bra.
Men skrive det var greit å få det ut..
Og noe jeg ennå lurer på hvordan kan man ha fritid når jobb tømmer kreftene helt?
Har lurt på det lenge..
Chaser...
Her sitter jeg igjen, om morran tiden flyr og når jeg endelig skal skrive noe så er tia ute og jeg må dra.
Jeg har begynnt i ny jobb, jeg ble lei av å sitte foran dataskjermen, og vekta gikk opp.. Endel.. Ca 15 kg kansje.. Jeg er ikke sikker..
Nå har jeg begynnt å jobbe med ved, og det er godt å ha fysisk arbeid. Og jeg merker at formen min er mye, mye bedre.
Til og med etter bare en uke nå så føler jeg meg i kjempeform!
Utrolig, å sitte i ro er ikke bra i lengden. Kroppen forfaller, så det siste ett og ett halvt året har vært min episode av forfall..
Men nå skal jeg bygge meg opp igjen.. ;)
Og takk for den fine kommentaren ved siste post, jeg er ikke så mye innom for tia.. Men får nå se når hodet funker i takt med lysere dager.
Så skriver jeg gjerne mer, det har vært en stund siden nå. Desverre, tid er noe det føles som jeg har hatt veldig lite av.
Med 100% jobb, og prøve å holde orden på det med en tilværelse som allerede er kaotisk er ikke så lett.
I det siste så har det vært veldig slitsomt å være meg, men jeg har fått kuttet ned til en 50% i 3 måneder.
Skal se hvordan det går da, tanker jeg har for tiden er at det jeg tror ville vært best hadde vært å være en kontaktperson, og kansje har en jobb der jeg kan snakke med andre i min situasjon.
Å jobbe som alle andre får meg egentlig til å føle meg veldig tom innvendig.
Jeg har ikke snakket så mye med andre som jeg gjorde for 1 år siden, jeg har vel mer eller mindre isolert meg i perioder.
Og det er sånn med meg, at jeg egentlig ikke like å isolere meg.
Men det hadde vært lettere om noen ringte å sa "Hei!" om så det bare var det eneste.
Det er ikke ett pip fra noen, kansje det er fordi det er Jul/Advent...
Alle er opptatt med kjøpepresset og glemmer menneskene, flestparten har glemt poenget med hele Jula.
Og av den grunnen så har jeg nok ikke så mye til overs for den.
Sist gang noen ringte meg på telefonen var for å snakke om jobb, og det er nesten en uke siden...
Ellers så er den stille...
Må inrømme at jeg gleder meg til mandagene når jeg har vært medisinfri i helgene, og kan ta medisinen som gjør at hodet blir fokusert og klart. Og at tankene ikke lenger løper løpsk, kan kansje sammenlignes med at man har trykk i hodet. Og at det e de konstante tankene når man er uten medisin som trykker til man nesten blir helt satt ut.
Jeg må nok si at denne helga er en av de mest slitsomme på lenge, men det er godt å skrive om det iallefall.
Det er jobb igjen i morra, jeg er faktisk glad for at jeg begynner seint. Jeg begynner nemlig kl 12 om dagen, og jeg må si at det er en bra ting. Det er fordi at jeg kjenner at energien min begynner sakte men sikkert å komme tilbake igjen.
TTT Som i (Ting Tar Tid) mener jeg også gjelder ikke stress når du prøver å finne balansen igjen, det gjør det bare værre.
Samtidig er det en annen ting som ikke er helt bra når det gjelder å starte kl 12 om dagene...
Det er at jeg tenker, at siden jeg jobber 50% så har jeg ikke lenger lov å være borte.
Høres kansje rart ut, men jeg føler samtidig mer press.
Jeg tenker vel bare høyt, men om noen har noe av det samme som meg i dagliglivet, så bare legg igjen en beskjed.
Endelig litt blogging igjen.
Ville bare si,
Jeg digger bloggen din...
Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver.
Synd at ingen har vært innom og kommentert noe særlig, fordi du skriver mye bra!!!
Fikk konstatert ADHD tidligere i år, og tror jeg skal mekke meg en egen blogg om tankene mine rundt det.
Det føles bra å vite at det finnes flere som "jobber i motbakke" med de samme tingene.
Takk for inspirasjonen! Du er bra. Hvorfor har du sluttet å blogge?
Mvh. En leser.
Heisann.
Problemet med å jobbe 100% for meg er at jeg ikke har hatt energi til noe annet en jobb, men jeg håper det skal rette på seg etterhvert.
Jeg skal prøve å få skrevet mer om situasjonen sånn den er akkurat nå.
Følte meg mer som en robot som bare følte ett program, og når rutinene bare tok overhånd så spant det med å skrive ut av kontroll.
Noen ganger kjennes det ut som om jeg ikke er skapt for å jobbe, at det som hadde vært det beste, hadde vært å hjelpe andre i min situasjon isteden.
Vel da skriver jeg igjen, det er en stund siden men det er vel på tide da.
Har skjedd masse siden sist, når var sist... En gang i april tror jeg, men det var ikke så mye jeg skrev da.
Jeg har gått over i fast jobb, og prøver å finne meg ett sted å bo som er nærmere jobb.
Og som har skikkelig internett, jeg må innrømme at jeg er er veldig lei av å ha ett internett som ikke fungerër 24/7.
Det siste året har jeg spillt eve-online, og forsikelsen og ustabilliteten har gjort at det ikke har gått helt bra den siste tiden. Jeg rekker ikke å reagere når alt skjer ca. 1 sekund etter at det ha skjedd i spillet.
Men iallefall, jeg fikk en mail igår om at det er en leilighet ledig på skittenelv.
Det som er greia med det, er at det er bare 10 min spart for å dra på jobb.
Så det er mellom 15-20 min kjøring, men jeg tenker jeg skal ringe på den uansett.
Jeg kunne ikke ringe igår på grunn av at jeg var i begravelse til en i familien.
Jeg fortsetter der jeg har jobbet, på tromsprodukt. Og jeg blir iallefall 1 år til, etter det kansje videre ut i andre utfordringer. Syns det har gått veldig bra den siste tiden, jeg har energi.
Er bare at jeg føler meg litt surrete i hodet noen ganger, men merker det mest før jeg tar medisin og når den går ut.
Men en ting er sikkert, jeg fungerer ikke uten.
Har det mye bedre enn tidligere. :)
Ting som ikke kan forklares, vel det har vært merkelige ting som jeg ikke kan forklare.
Noen ting som ikke skal ha vært mulig, jeg kan bare kalle de mystiske. Uten at jeg skal gå dypere inn på det.
Men ettersom jeg forstår så er mystisk vanlig på begge sider av familien, etter hva jeg har blitt fortalt. Har jeg fått noe fra begge sidene?
Idag er det sol, og kjempefint vær. Håper alle har fått med seg at det er en ny populær værside på internett. Den heter www.yr.no og der vil man finne værkart diagrammer osv. kansje til og med få en forklaring på hvorfor det blir varmere, men hvorfor det blir mer regn. Og hvorfor europa regner ned, og smelter bort samtidig. Masse man kan finne ut der.
Ha en fin dag! :D
Vel, makan for første gang har jeg senebetennelse.. Ja det er sant, aller første gangen noengang.
Vondt å skrive, men det måtte bare nevnes..
Startet på pencelin kur denne uka, orket ikke å være hjemme selv om jeg fikk sykemelding.
Så jeg dro på jobb og gjorde mange ting, vel bedre enn å sitte her jeg sitter til vanlig.
Vel, nå er det helg iallefall. Og fixe data er utfordrende til tider, interessant.
Må hvile armen nå, er ikke god å skrive med. Au..
Det er lenge siden jeg har skrevet i bloggen min, har følt at inspirasjonen min ikke har vært den beste. Desverre, jeg har hatt det greit i mellomtiden. Men det at det går bra med jobb og alt som det har med det å gjøre, har gjort at jeg sliter med det sosiale livet.
Jeg er ikke så mye i byen som jeg var i fjor, jeg er mer isolert nå.
Syns ikke det e bra, men jeg håper at jeg skal komme meg på banen igjen.
Har faktisk en følelse av at jeg har skrevet dette før. men komme ikke noe videre med den tanken.
Er vel bare Deja Vu, rart.
Tiden ha gått så fort, og først nå så klarer jeg å skrive igjen.
Og det er først etter to dager borte fra jobb pga. influensa, jeg ser frem til påskeferien tror jeg...
Håper jeg klarer å komme over denne sosiale blokkeringen som jeg har kommet inn i.
Må nok si at det mest sannsynlig er sosialangst, noe jeg ikke er ukjent med fra tidligere.
Venner lurer nok på hva som foregår, jeg håper sommeren skal gjøre ting lettere for meg.
Jeg vet ikke helt hva som begynnte dette, men jeg merket at kreftene forsvant mer og mer.
Men de begynner nå komme tilbake, men da satt jeg desverre igjen med sosialangst.
Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme ut av det, men jeg skal gjøre det jeg kan.
Er det virkelig at jeg ikke har krefter som er årsaken til det?
Jeg finner det nok ut håper jeg, ingenting er lett. Fact of life..
Frem det skal jeg, gir ikke opp. Aldri gi opp. :)
Cya, nå skal jeg ringe en venn på telefonen..
Tiden den går , og her er jeg til skriving igjen.
Er en stund siden sist nå, har ikke hatt tid eller hode til å skrive tidligere.
Men nå begynner det å komme seg igjen, jeg har vært sykemeldt denne uka og det er rart å se hvordan kreftene vender tilbake igjen.
Det har vært tunge dager, jeg har følt at livet har bestått av stort sett bare jobbing.
Tiden etter jobb det har bestått av ganske lite annet enn å lade opp til neste dag, merker meg dette at det å være sliten etter jobb. Det går ut over kvaliteten på tilværelsen, det å ikke ha krefter til å kunne klare å gjøre noe.
Jobb har jeg prestert bra, men jeg har merket at jeg ikke har klart så mye som jeg gjorde i begynnelsen.
Å mekke data er kansje ikke det rett for meg, selv om jeg kan mye om det.
Jeg skal begynne på Concerta igjen, jeg skulle ha begynnt denne uka.
Men jeg manglet et brev om at jeg skal ha det uten kostnad, så det måtte sendes.
Håper jeg får det idag så jeg kan hente medisinen, men jeg må kansje bare hente den uansett og betale over 600kr.. Yikes..
Ja jeg vet den er dyr, derfor trenger jeg det papiret så slipper jeg å betale det høye beløpet.
Jeg lurer på hva jeg skal finne på fremover, er usikker på det.
Nå har jobb vist seg å bli veldig tungt i lengden, går utover humøret og tar på kreftene.
Føler jeg har ligget på grensen til kollaps, så legen sykemeldte meg ut denne uka.
Spurte vel ikke direkte om det, men legen gjorde det uansett så da var det ikke min avgjørelse.
God det, har fått slappet av mye nå.
Godt å kjenne at jeg begynner å få styrken tilbake igjen, men litt urolig for at kreftene skal forvinne igjen like fort.
Mitt håp uansett, er at medisinen jeg skal begynne på skal gjøre at jeg er mer stabil at jeg ligger på et likt nivå uten bølgedalene.
Sist jeg testet denne medisinen, gikk det ikke helt bra.
Men jeg håper at det skal gå bra denne gangen, vil helst ligge på et nivå der jeg klarer å tenke.
Jeg er bundet opp mot rutiner nå, en følselse av å være en robot.
Håper jeg får hentet medisinen idag, trenger å komme igang med den.
Lurer på om den vil virke bedre enn den jeg bruker nå, håper det.
Jeg vil fungere daglig, det er så slitsomt å være sliten.
Vel jeg er tilbake der jeg var for en tid tilbake, skrivedilla fortelle og filosofere.
Det er mye som skjer for tiden, jeg har mer å si igjen.
For en tid tilbake så var det for mye som skjedde på en gang, og jeg følte at jeg ikke hadde krefter til å skrive. Men jeg har vel innsett at det har vært noe av det viktigste for at jeg har kommet meg vidre, skrive er å sette perspektiv på det man tenker og føler.
Men noen ganger så har man ikke tid til det som teller mest, og man oppdager det kansje for seint.
En annen ting som jeg merker med å skrive her, er at jeg får stimulert tankene og konsentrasjonen.
Det er min terapi, en viktig del som jeg ikke må gi slipp på.
Min blogg og min dagbok, jeg vil være åpen om meg selv. At andre skal forstå, det å skrive her har vært viktig for meg. Det har hjulpet mye, noen er skeptiske på grunn av at de mener at jeg blottlegger meg selv. Jeg gjør jo det, men samtidig så kansje andre klarer å sette seg inn i hvorfor ting er som de er.
Jeg føler jeg funker greit, dagene er gode. Men utsetting og krefter når dagen er over, det sliter jeg endel med ennå.
Det er ikke så mye jeg er i stand til å klare på ettermiddag kveldstid, bør jeg snakke med legen om det. Ja det bør jeg kansje, for til tider kjennes det ut som det går ut over psyken.
Vel, jeg venter med det pga. at jeg snart skal over på en annen medisin. Kansje den funker bedre, det er det samme stoffet men det er depotkaplser. Kansje de kan hjelpe meg å få mer stabile dager, uten at det går i bølgedaler. Som jeg må innrømme til tider er ganske plagsomt i lengden.
Med å skrive har jeg kansje funnet kjernen til mine problemer og frustrasjoner, skrive hjelper.
Ser det her nå, ting som jeg ikke aner eller ser selv kommer frem. Godt det, uten skriving er man full av tanker og når det kommer til en topp så blir man tom og følelsesløs.
Jeg vil føle, og jeg vil ha tid. Kan man kjøpe tid på Butikken? Hvorfor kjennes det alltid ut som man har for lite tid, timene, dagene, ukene, månedene og årene går. Og plutselig ser man at tiden har gått fortere enn man har klart å ta et sukk.
Noen sier tid er penger, men det kan ikke stemme. For penger kan ikke erstatte tid, tiden er mer verdifull enn det.
Tid er for å leve, leve er å se andre og være der med andre.
Kontakt med andre mennesker, tiden skal brukes til det.
Så kommer det av og til ting fra noen år tilbake, som jeg enten husker eller ikke kan huske. Da blir jeg usikker, jeg tenker på noe som f.eks å si noe til noen som trodde noe annet enn det man mente.
Ja dvs. å tolke signaler på feil måte sånn som vi alle har gjort en eller annen gang.
Hvordan unngå å såre noen ved å si, det var ikke sånn. Det var jo sånn og sånn, vel så utfra det så bli man usikker... Var det sånn, og hva var det egentlig nå igjen. Siden mange av årene virker som en tåke som man helst vil glemme.
Og så, er det plutselig snudd. Er det en selv som missoppfatter det som blir sagt.
Er det jeg som er inbilsk, vel usikkert. For jeg skjønner ikke helt hva som skjer.
Kjenner noen seg igjen i den?
Hmmm, merkelige saker.
Vel nok for idag iallefall her, mer i morra eller ved neste andledning..
Vel, jeg har kansje ikke noe svar på det.
Men at jeg hadde en merkelig følelse av at jeg var alene kom da alle lysene var slukket på himmelen, og røyken etter kruttet begynnte å legge seg.
Hva hadde egentlig skjedd dette året, jeg satt å funderte over hva jeg egentlig hadde gjort...
Jeg hadde fått til å jobbe, men jeg hadde gjort det på bekostning av det sosiale.
Det eneste som sto i hodet mitt var å jobbe, jeg maktet ikke gjøre noe annet enn det.
Jeg klarte ikke å se andre, uten at jeg så det ble jeg tommere og tommere innvendig.
Det måtte ett øyeblikks stillhet for at jeg skulle klare å se mitt indre, et øyeblikk med refleksjon over året som gikk.
Det var da jeg så at jeg måtte forandre tilværelsen min, og det er dette året det skal skje.
Jeg har bare ikke maktet tidligere, men nå føler jeg meg sterk nok.
Det året som er over nå, har vært en tid der jeg har klart å komme meg lengere enn jeg noengang har gjort.
Jeg ser fremover, jeg skal ikke sture over ensomheten. Jeg skal komme meg dit jeg trenger å være, i selskap med andre mennesker og ikke maskiner og data. Jeg jobber med det, og da vil jeg heller være der det er folk.. Enn at jeg skal måtte kjøre milevis for å se noen..
Jepp, jeg skal inn til byen.
Urbaniseringen kan begynne.. ^^
2007 der var det året der, og nyttårsfeiringen med raketter minnet som vanlig om krigshandlinger. Syns selv det med raketter er å glemme poenget med nyttåret, vel mener at det heller er tid for å bry seg om hverandre og vise det.
Vel det nye året har startet med et brak som vanlig.
Jeg er normal en kar som liker smell og eksplosjoner, syns det er fint å se på.. Men det er mye, veldig mye. Og det er så mye uforsvarlig bruk, og noen fyrer opp mens de er alkoholpåvirket.
Det ødelegger mye og fører i verste fall til skader for livet.
Etter min mening skal nyttårsraketter behandles på linje med skytevåpen og sprengstoff, det er det samme. Begge kan føre til død og skader.
Noen mener at det er kontroversiellt å si det, men det er sannheten.
Jeg har selv blitt skutt etter med rakett, jeg måtte slenge meg ned i dekning.
Og den som skjøt etter meg var drita full, ute av stand til å fatte hva han gjorde.
Der sto jeg i skuddlinjen og fryktet for at jeg skulle bli truffet.
Vel, skytevåpen og alkohol hører jo ikke sammen.. Hvorfor er det ikke det samme med raketter?
Vel, håper det kan komme en ordning på dette. For det er for mye uforsvarlig bruk, og de som er uforsvarlig ødelegger for de som tar dette på alvor.
Jeg har det bra selv, ser tilbake på det gamle året med forundring og ser på de siste året som ett av mine beste noensinne.
Ja, jeg mener det. Ser på det siste året som det året da livet mitt tok vending i riktig retning, der jeg har klart å få en stabil hverdag og at jeg har jobb. Og jeg har kommet inn i en rutine der jeg fungerer, jeg har det bra. Men noen småting er det som jeg må få orden på, det er litt kaos med å få alt til å gå helt prikkfritt. Noen ganger kan det bli litt kaos, men jeg har klart å hente meg inn igjen.
Jeg har fremdeles litt problemer med det sosiale til tider, og denne vinteren har det blitt litt verre. En smule sosialangst, jeg håper at det går over. Jeg vil ikke isolere meg, men det er verst i høytider og fri. Da faller jeg nok litt tilbake til det gamle, og tro meg det er ikke lett å komme tilbake. Det er tungt, men jeg klarer det alltid til sist. Det tar tid, og jeg må ta en dag om gangen.
Høres kansje litt rart ut å ha sånne problemer, men det er en del av den jeg er.
Jeg kan ikke noe for det, det er ikke alltid at ting fungerer prikkfritt i min tilværelse.
Noe som andre kan ta som en selvfølge kan være noe av det mest utfordrende for meg.
Hvordan jeg takler det, vel det må jeg lære etterhvert som jeg prøver.
Jeg gleder meg til i morra, skal bli godt å komme tilbake på jobb.
Lurer på hva tiden fremover vil bringe, og er alltid nyttåret sett på som et vendepunkt?
Dagen etter da man begynner med blanke ark, og nye muligheter?
Føles litt sånn, jeg ser iallefall frem til sommeren, mørketiden er ikke noe særlig.
Jeg vet iallfall at jorda begynner å flytte tilbake, sånn at sola kan lyse her igjen.
Mørketid har alltid vært tøff for meg, men det har ikke vært så ille denne gangen som det var før. Har taklet det bedre enn tidligere, og det er godt å kjenne. Hva kommer jeg til å se og klare når sola er tilbake? Det ser jeg frem til!
Er det noe jeg liker så er det sol og sommer!!
Ha det fin allesammen, stikk innom av og til.. Skriver nok her innimellom..
Det er selvfølgelig om noen finner det interessant..
Ja vel overstått jul til allesammen.
Var vel på tide å skrive noe her, har ikke hatt verken tid eller inspirasjon til å skrive noe her.
Det meste har vært å komme seg igjennom dagene og få gjort en jobb.
Ja jeg jobber, bedre enn jeg noengang har gjort.
Men det kommer alltid på bekostning av det jeg gjorde før, det er ganske rart å se at man har lite tid. Se at stresset smyger seg på, jeg har begynnt å lære å takle det.
Enda syns jeg det blir mye noen ganger, da er det godt med fri å få ladet batteriene.
Det har jeg virkelig fått gjort, denne jula. Jeg har ikke orket å stresse, og det har de fleste fått med seg og skjønnt nå.
Virkelig godt å slappe av, jeg nyter det!!
Men i morra er det igang igjen, iallefall deler av dagen. Vel, 0900 til 1400 blir det å møte opp på arbeid.
Jeg håper jeg får tid til å dra til byen med venner, kan ikke jobbe hele tiden...
Idag har jeg planer om å få orden på datasentralen min... Ja jeg kaller det en datasentral, jeg har 4 datamaskiner her, på hele døgnet. Vel, data er det jeg jobber med og det jeg kan.
Men det er nok andre ting jeg kan også, som å snakke når jeg har fått hvilt hodet...
Jeg har foresten en ny data, jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere.
Men jeg er iallefall veldig fornøyd, yter meget bra!
AMD 64 X2 4200+
1 GB Kingston HyperX RAM
1 SATA WD Raptor 74gb hd
Sappire Radeon X1950PRO Skjermkort
Sparker unna skikkelig, var på tide med fornyelse av data nå. Lå noen år etter, men nå er det som det skal være.
Kjører Seti@Home for å se hva den yter, og scorene mine går i taket.
Har kjøpt dataen igjennom jobben, så jeg har fått ordnet meg et tilbud der.
Holder på å skal prøve å lære meg mer om 3d-animering, skulle bare ønske jeg hadde mer tid til det når jeg jobber også. Det er så vanskelig å bruke konsentrajonen når jeg har vært på jobb hele dagen, jeg tenker så hardt at jeg får skallebank.. Og da er det mest å bare gjøre noe som ikke har med data å gjøre, jeg har lyst til å få mer tid til å utnytte de 3d programmene jeg har.
De er veldig avanserte, og kan gjøre fantastiske ting. Mye lesing og opplæring er det, så er det å ha tid. Men iallefall om jeg leser, så lærer jeg det. Og jeg kan se video oxo, så ser jeg hvordan ting funker.
Interessant, om tiden strekker til.
Skulle også ha vært på julebesøk til familien, men det begynner å bli dårlig vær ute. Jeg tror det er meldt storm, så det kan hende nettet kan gå ned. Det blir sikkert blinking på strømmen her ute, vel jeg har UPS på en av dataene og det er den som har nettoppkoblingen. Men den har bare strøm for 5 min om det blir brudd. Den har en datalink som visstnok ikke skal kuttes, men avsluttes.. Så det er noe irriterende, har hendt at programmet som styrer det har låst avsluttningen. Og det har ført til at UPSen har måttet kutte strømmen.. :-P
Irriterende, så jeg har prøvd med forskjellige system kommandoer for å få avsluttet på en bra måte.
Men nå blåser det endel, så jeg legger ut denne posten.
Vel overstått jul allesammen, skriver sikkert noe på nyåret.
Står bra til her, funker fint om dagene.
Bedre og bedre, noe stresset av og til. Men det kommer seg.
=)
Ja, det er to ting. Vinteren, jeg har vel egentlig alltid vært påvirket av den.
Jeg har en følelse av at jeg aldri venner meg til den mørke kalde tiden.
Men sånn er det hver gang når en vinter kommer, eller har det det?
Jeg vet bare at ting ikke har vært som de skulle være, at jeg kjente at kreftene bare ebbet ut av meg og jeg prøvde å ta av de kreftene jeg ikke hadde.
De som bare hadde forsvunnet, og det var da det sa stopp...
Jeg mistet mitt fokus og holdpunkt i hverdagen, noen vil si at jeg mistet grepet og det er kansje det som skjedde.
Men hva det nå enn er så vil jeg ikke være på bunnen, jeg skal komme meg på beina igjen.
Depressjon vinter uansett, jeg vil være sterk og jeg vil kunne bruke ihvertfall endel av tiden min til noe fornuftig.
Jeg har tenkt litt på det jeg jobber med, og jeg syns det er noe ironisk at jeg jobber med maskiner. Når det jeg egentlig er best i er å snakke med mennesker som har problemer. jo jeg har snakket med endel personer som har hatt det tøft. Og klart å snakke om dype ting for å få bort en tanke som har vært destruktiv hos noen.
Kansje jeg jobber med maskiner fordi at de kansje ikke viser følelser, de har ikke tanker utrykk som jeg kjenner på kroppen og i mitt sinn.
Men jeg tror bare at jeg prøver å isolere meg i en liten boble, jeg stenger meg inne..
Noen ganger blir andres følelser mine, de smitter over på meg.
En styrke vil noen si, men det sliter når man kjenner alt rundt seg.
Det jeg har kommet et stykke vidre med er å ha kontroll, det å kunne bruke de evnene til å gjøre noe som betyr noe...
Jeg klarer å skrive nå, det er en stund siden jeg har klart det.
Merkelig, jeg har samtidig en slags stillhet i mitt sinn.
Jeg klarer å fokusere tankene og skrive, det er en stund siden jeg har sett meg selv snakke.
Det er nok en stund siden jeg har kommet ut av skallet mitt, min boble og illusjon.
Jeg var på jobben idag, fikk snakket med sjefen og jeg skal ha kortere arbeidsdag.
For jeg takler ikke en hel dag, 2 timer mindre det er det jeg tenker.
Jeg skal prøve å få orden på rutinene mine nå, ta en dag om gangen for å finne meg selv.
I morra skal jeg på jobb igjen, de hadde savnet meg sa de.. Godt å høre, de har vært forståelsesfulle, men dette jeg har skrevet skal de få lese. Akkurat som du som leser det åpent på nettet. Jeg føler at jeg kan dele tankene og dagene mine med andre, og kansje det er noen som leser dette som kan kjenne seg igjen. Eller forstå hva ADD kan gjøre med et menneske, les bloggen min før dette så ser man hva som har skjedd før.
Dette er ikke første gangen jeg har vært nede, og det har gått bra lenge.
Men det er sånn med oss alle, noen ganger møter vi veggen.
Nå skal jeg snart legge meg, skal bli interessant å begynne på jobben nå..
Faktisk så skal jeg begynne å hjelpe til med undervisning, ganske overrasket da jeg fikk forespørsel om det idag.
Jeg er spent på hvordan det opplegget skal bli, jeg har vel ikke undervist i ett klasserom tidligere. Men det er nok en bra erfaring å ta med seg.
Faktisk så håper jeg at jeg kommer meg help på beina igjen snart, for dette virker bra.
Vel, nå er det kveld og natt.
Og morgendagen venter, men ikke uten søvn.
Jeg er her...
Akkurat nå så har jeg det ganske tungt, jeg er sliten...
I helga og mandag, så har jeg isolert meg.
Har ikke klart å snakke med noen, ja jeg sier det som det er.
Jeg har nok truffet veggen, akkurat nå så trenger jeg tid.
Tid til å finne meg selv igjen, tid til å komme meg på rett spor.
Ting er ikke som de skal være akkurat nå.
Jeg klarte ikke å dra på jobben på mandag, og jeg klarte heller ikke å gi beskjed om det til sjefene.
Akkurat nå trenger jeg ro i mitt sinn, ro til å finne meg selv.
Jeg trenger tid, jeg vil få noe gjort. Men akkurat nå er jeg nede, det kan være mye.
Men jeg tror mest av alt at vinteren har tatt taket i min styrke, og at jeg må ha en stund til å komme meg på banen igjen.
Jeg har trøbbel med søvnen min, og det resulterer at jeg får problemer med å ta medisinen min til rett tid.
Minner om en ond sirkel, og det er mest sannsynlig det også.
Jeg tror også at en full arbeidsdag har vært for mye for meg over tid, jeg har klart det bra. Men har nok kommet dit at jeg må si ifra at jeg ikke takler det på en stund nå.
Jeg skal gjøre det jeg kan for å komme meg på beina igjen, jeg har vært der jeg er nå tidligere. Jeg har kommet meg opp igjen, dette er ikke noe anderledes.
Stort sett når jeg har det som nå, så vet jeg ikke grunnen. Jeg klarer ikke å se det klart, sånn har det vært tidligere. Men jeg lærer, jeg vet sånn ca. hva det er.
Jeg vil finne meg selv igjen, jeg skal klare det.
Nå er det tid for å sove, og jeg skal gjøre mitt beste for å klare dagen i morra.
Tid, det har jeg nok av... Men samtidig så trenger jeg å bruke den tiden jeg har på meg selv, for alt som man ikke tar tid til forfaller. Og det er inkludert en selv, jeg har nok tatt for hardt i og delvis latt mine dager spinne ut av kontroll.
Det har kostet, når skal jeg lære å se når ting begynner å gå imot.
Når skal jeg lære å si stopp i tide?
Jeg har ikke sagt så mye idag, jeg har nesten ikke snakket. Jeg har nesten ikke sagt ett ord, jeg bruker å si mye. Og har mye å si, men ikke de siste dagene.
Nå skal jeg sove, og få tatt medisinen i morra tidlig... Jeg må komme meg tilbake der jeg var, men en ting er sikkert.
Jeg skal kreve å få kortere arbeidsdager, ellers kommer det til å gå gærnt igjen.
Måtte bare si det som det er, ærlig.
Vi vil jo ikke virke svak, og ikke jeg heller.
Men det beste er sannhet, det har gått bra men nå er jeg sliten.
Jeg skal få kontroll igjen, i morra er dagen der jeg skal snakke og gjøre hva jeg kan for å finne styrken min igjen.
Ja man må jo ha noe å gjøre, influensa.. Det er det en stund siden jeg har hatt, men kan si at den sitter iallefall skikkelig når man først får den.
Joda det er høst, snart vinter det har vært litt snø men det har forsvunnet igjen.
Det er ikke alltid den første snøen ligger den kommer gradvis helt til man må ta frem snøskuffla hver morgen, og håpe at snøplogen ikke kommer og tetter igjen avkjørselen før man har kjørt.
Jobber gjør jeg men ikke idag eller igår, jeg er sjuk influensa...
Har blitt kjent med at medisinen min ikke fungerer like bra når jeg er forkjølet eller har influensa, gjør at man blir fortere sliten. Så jeg må få den ut av systemet før jeg klarer å fungere normalt igjen.
Det går tydligvis bra å være borte fra jobben en stund, men jeg vil tilbake så fort som mulig. Jeg liker meg der, det er et godt miljø og mange hyggelige folk.
Og jeg føler at jeg kan gjøre ting som er nyttig, det er jo ikke alle dager der er så mye å gjøre. Men det er jo alltids noe å ta seg til, bygging reperasjoner installasjoner og testing av komponenter.
Jeg håper jeg er frisk snart, jeg syns det er kjedelig å være hjemme.
Jeg har jo nettet, men det blir kjedelig i lengden.
For å få tiden til å gå, så tester jeg Ubuntu det er en gratis linux som jeg syns virker veldig bra. Det er noe flere budre teste, jeg tror at mange faktisk hadde fint klart å jobbe med den.
Dessuten er det gratis, og det er veldig bra til å være gratis.
Har lastet det ned fra nettet, og det kostet meg ingenting.
Så det skader ikke å teste da, selv om jeg kjører det viruellt.
Det som er fint med linux er at det fungerer på ellers utdaterte datamaskiner, det er ikke alltid lagt så mye vekt på hardware. Man trenger ikke det nyeste og det beste..
Vel, jeg håper formen min fortsetter å forbedre seg.
Håper virkelig at jeg er frisk nok til å dra på jobb i morra.
Skulle også ha vært på noen arrangementer i Tromsø denne uka, men influensaen gjør nok sånn at jeg ikke kan dra. Håper jeg blir frisk før denne uka er omme..
Ha en god dag.
Her er jeg, jeg har ikke skrevet her på en stund.
Men det er ikke fordi at det gåt dårlig, men fordi at jeg har mye å gjøre og tenke på.
Jeg jobber full dag på Tromsprodukt nå og det går bra her, og det er mer å gjøre enn i begynnelsen da det var sommerferie.
Men jeg er ikke så mye på nettet nå for tiden, hverken på forum eller MSN.
Jeg må konsentrere meg om det jeg gjør om dagene, ting har forandret seg en god del.
Fritid er noe jeg føler jeg ikke har hatt så mye av, men jeg begynner å tilpasse meg nå.
Noen ganger blir det for mye å holde styr på, derfor må jeg prioritere mer enn da jeg ikke hadde noe å gjøre om dagene.
Som oftest når jeg kommer hjem så er jeg sliten, og trenger å slappe av.
Jeg har også måttet forandre endel på medisinene mine og det er slitsomt å tilpasse seg.
Som f.eks i går så måtte jeg være hjemme jeg var skikkelig dårlig, og da var det godt å ikke ta medisinen. For jeg merker at det tar på kroppen min i lengden, jeg kjenner at den er sterk og at kroppen min er i ulage når jeg ikke tar pauser innimellom.
Det er tross alt en av de kraftigste medisinene som finnes, og man må ha spesiell tilatelse fra helemyndighene og fylkesmannen.
Ritalin og lignende medisiner er sånn, men det er god virkning av den.
Selv om den virker bra på konsentrasjon og kreftene så blir jeg sliten av den, og må av og til bare ikke ta den. Det som skjer da er at jeg bare må slappe av, jeg klarer da ikke å følge med alt som skjer rundt meg. Og når det er de dagene så er jeg saktegående, jeg er treig. Klarer ikke å få med meg detaljer, det er rart men samtidig godt.
Jeg har jobbet mye, og jeg liker det jeg holder på med. Føler nå at dagene mine har et innhold som jeg er fornøyd med, jeg føler at jeg klarer noe.
Har en følelse av at om det fortsetter som det har gjort til nå, at jeg er et steg nærmere fast jobb og det er en god følelse.
For første gang i livet mitt, føler jeg at jeg kan klare å jobbe.
Selvfølgelig så er det perioder der det ikke går bra, men det er sånn det er og det må jeg akseptere og leve med.
Det jeg prøver å få orden på nå er det sosiale, føler det er slitsomt for tiden jeg prøver så godt jeg kan å holde telefonisk kontakt med venner og kjente.
Men føler det er litt mye, men denne helga har jeg planer om å dra på kino sammen med venner. Og det gleder jeg meg til, skal se etterhvert på ettermiddagen hvordan jeg skal organisere det.
Litt vaskelig å planlegge, men det går.
Får se enten senere idag eller i morra, får ta det som det kommer.
Jeg har forandret litt på medisinene mine, og tar den nå hver 3 - 3 1/2 time og det fungerer bra. Jeg brukte å få en smell når den gikk ut, og da var løsningen som fungerte å ta den hyppigere.
Det er hele tiden en balansegang som jeg selv må passe på, og det er ikke akkurat lett hele tiden.
Men jeg lærer mer og mer, og lærer å kjenne på meg selv hva som er det beste.
TTT Ting Tar Tid, sånt er det med alt man gjør.
Og jo mer en ting blir en del av livet så blir det en vane, men samtidig må det ikke bli en for mye vane. Man må være bevisst på at det er sånn, men også huske på å ikke glemme at tingene kan forandre seg uten at man oppdager det.
Det er det som jeg syns er noe av det skumleste med det, så jeg føler at min bevisstgjøring av medsinene mine og min ADD er viktig.
Men for at det skal være under kontroll, må jeg hele tiden være bevisst på forandringer.
Jeg må tenke på, er dosen riktig, skal jeg ta til det klokkeslettet.
Jeg har funnet ut at formen min er variabel, og at jeg må noen ganger droppe medisinen for å kjenne på hvor mye jeg trenger. Det var det jeg gjorde igår, og idag er jeg i mye bedre form.
Alt dette må jeg tenke på, noen mener jeg tenker for mye på det.
Men det er en del av livet mitt, jeg bare har måttet akseptere at sånn er det.
Jeg føler jeg lever normalt, eneste forskjellen er at jeg har blitt bevisst på at jeg er som jeg er med alt det som følger.
Jeg kjenner meg selv bedre, og jeg må gjøre det beste ut av det.
Livet uten medisiner, og ADD i full utfoldelse er noe jeg ikke ville unnet min værste fiende. Ikke det at jeg har noen fiender, men om jeg hadde hatt det.
Føler at ingen fortjener å ha det som jeg har hatt det intil jeg fikk medisiner for å få diagnosen under kontroll.
Selv om ting virker lettere, så vil det alltid være der.
En av de tingene jeg er redd for er at kroppen min venner seg til medisinen, og at jeg kommer så høyt i dose at jeg ikke kan bruke den. Det er en av de tingene jeg er mest redd for, men det må jeg ta når det kommer hvis det kommer. Det er nok enda mange år til det kan skje.
Nå skal jeg gjøre det beste ut av det jeg har fått, og prøve å skrive her oftere.
Men om jeg ikke skriver, så er det ikke nødvendigvis noe galt.
Bare at jeg har mye som skjer på en gang, og at jeg ikke har tid eller hode til å få skrevet ting ned.
Nå skal jeg fortsette på dagen her nå er det lunsj, og dette ble langt.
Men sånn er det når det er lang tid imellom man skriver.
Ha en fin dag allesammen.
At det går bra, det kan jeg si nå.
I hvert fall med formen min, og hvordan jeg føler meg.
Da går det bra jo, jeg har det bra og jeg føler meg bra..
Vel, det er seint nå og jeg har ikke fått skrevet tidligere i dag og klokka er over midnatt..
Så da skriver jeg nå, selv om jeg er trøtt og skal opp om 6 timer eller mindre.
Jeg følte jeg måtte være oppe en stund, jeg vet ikke riktig.. Det er så mye som skjer, det er så mange mennesker der ute.. På nett på telefon og noen ute i verden.
Jeg må bare prøve å fordele tid til de alle.. Det er ikke lett, og ikke så lett når hodet ikke følger med og ikke klarer å sortere alle menneskene..
Jeg gjør så godt jeg kan, når jeg er oppe klarer jeg det bra.
Jeg vil være oppegående, og spontant morsom som jeg har vært den siste tiden..
Skal nok ikke gå noe nærmere inn på det nå, det blir lang forklaring..
Nå er det i alle fall natt for meg.
Ja her er jeg, og jeg er tidlig oppe.. Ganske så tidlig.
Jeg begynner nemlig på jobben en time tidligere nå, jeg er ferdig med første del av arbeids utredningen min.
Og nå skal jeg virkelig kjenne hvordan det er å ha en full arbeidsdag, jeg håper det skal gå bra.
Jeg har tenkt mye på dette, og det som uroet meg mest var at jeg skulle ta medisinene mine en time tidligere.
Jeg ble rett og slett skremt av det men som første dagen på de nye rutinene så syns jeg det går ganske bra.
Men det får jeg se etterhvert som dagen utfolder seg, men sånn som jeg forstår det her og nå... Så ettersom jeg forstår medisineringen min så må jeg ta en ekstra dose før kl 18.00...
Hmm, jeg må si at jeg egentlig ikke liker å måtte tenke på når jeg skal ta medisiner, og tilpasse dagen min deretter.
Føler på mange måter at det er en begrensning, men det er bare sånn det er. Og da må jeg bare gjøre det beste ut av det.
Så igår var jeg sent i seng kl 1 om natta, jeg var nemlig på kino sammen med en kompis og så på Pirates of the Carribian. Syns den var bra, interessant film. Så løp å se allesammen.
Jeg syns det var godt å kjøre bil om natta, det var stille på veiene. Bortsett fra en og annen råkjører som bare må kjøre forbi... Jeg har funnet ut at den lille bilen min har en psykologisk effekt på andre bilførere.
Det er nok noe med den som gjør at de bare må forbi den, uansett hvor fort jeg kjører.. :-P
Det er til tider ganske frustrerende, så man lurer mange ganger på om man bare skal følge strømmen. Dvs. kjøre fortere enn fartsgrensen. Det er jo ikke helt idiellt, men noen ganger lurer jeg. Regner med at det mest sannsynlig blir flere kontroller da...
SÅnn akkurat for noen minutter siden så kom en kar inn her på tromsprodukt, jeg dro kjensel på ham.
Og det viste seg at det var han jeg trodde det var, jeg har bodd sammen med ham på barneverns institusjon for mange år siden. Var rart å se ham igjen, og jeg ble helt paff.
Men det var godt å se han igjen, men nå er han her og vi skal slå av en prat.
Ha en fin dag allesammen.
Ja det har gått noen dager, har ikke skrevet så mye.. Men det er vel mest sannsynlig fordi at jeg ikke har hatt tid, inspirasjon, krefter eller noe annet..
Så jeg skriver her, på en lørdags kveld har samlet mine krefter. Uten hjelp av de der hvite pillene jeg går å sluker hele dagene, de er slitsomme i lengden. Noen ganger er det godt å høre seg selv tenke, og ikke bare gå rundt med en festing i hodet. Der ikke engang mine egne tanker kommer innom, i festingens drømmerom. Det drømmene er monotone, ensomme og logiske. Der andre bare er, der jeg selv bare er i en tåke. Men en tåke med et mønster, det er organisert det er sånn som det skal være?
Jeg føler meg mer som meg selv nå, det er godt.
Det er godt å hvile, og det er faktisk godt å være sløv noen ganger. Men jeg vet at om jeg skulle stresse nå, så hadde det blitt værre. Da hadde jeg mistet grepet, jeg har tatt hele dagen idag i sakte tempo. Og jeg er avslappet...
Endel ting som har skjedd den siste tiden, får meg til å tenke på så mangt. Som f.eks at jeg har problemer med å vite hvem jeg er, det er som jeg ikke lengere klarer å skille hva som er nytt og gammelt. Med det mener jeg hva som er de tingene som har vært, og nå er meg.
Jeg tanker, selv om tanken ikke er så rask som den bruker å være. Kansje.. Når jeg er slik, at det kommer frem ting for dagen som jeg ikke ser når jeg er oppe... På dager der jeg ikke ser hva som skjer, og ikke klarer å kjenne etter p.g.a. allt stresset.
Jeg leter... Hva jeg finner da?
Alt jeg finner er flere spørsmål. Hvorfor er ting slik, hvorfor blir det sånn osv.
En følelse jeg sitter med... Er at jeg er intens til tider.
Intensitet da mener jeg at jeg sier mye på en gang, slitsom for andre.
Jeg vil jo ikke være det, vel det får jo andre avgjøre.
Men jeg er jo den jeg er.
Vel, kansje bare rare tanker som ikke stemmer tenker jeg på.
Jeg har erfart at jeg tenker så mye rart, jeg er noen ganger paranoid og tenker at alt jeg gjør er galt. Tenker at andre ikke bryr seg og har nok med sitt, og at da har de jo ikke tid til meg selvfølgelig tenker jeg da.
Selv om de egentlig har det...
Noen ganger når jeg sitter med telefonen i handa... Hendet det at jeg ombestemmer meg, så legger jeg telefonen bort..
Selv om jeg kunne ha ringt den personen, jeg blir redd da..
Jeg finner ikke motet, jeg er redd for hva den andre personen skal si til meg.. Forstå det den som vil. Dette er meg, det er den jeg er. Hva skal man gjøre med sånt?
Jeg tar disse pillene mine på arbeidsdagene mine, jeg merker at jeg er mer sliten etter at jeg begynnte å arbeide.
Jeg har merket på de dagene jeg arbeider, så klarer jeg ikke helt å tenke eller skrive. Jeg skriver jo når jeg tenker, men det er en annen sak.
Jeg skriver nå, men det er fordi jeg har slappet av hele dagen. Og at det nå er kveld, og at jeg nå sitter her fordi at huet mitt fikk et snev av tanker eller inspirasjon.
Glad jeg fikk skrevet litt nå, det hjalp faktisk nå.
Føler at jeg fikk en slags oppvåkning i hodet, føler at hodet mitt kom seg igang igjen.
Vel, faktisk for første gang idag.
Prate har ikke vært lett idag, jeg har vært på telefonen.. Men jeg klarer ikke å si så mye.. Jeg får se i morgen, jeg må finne på noe da. Kansje en tur på kino, det får jeg se...
Det var det jeg tenkte på nå, skrive det måtte jeg.
Og her er det, god kveld og helg allesammen..
Jada her er jeg, det går bra jeg er her og jeg har følt meg i bra form. Humøret er også bra, og nå virker det som ting begynner å stabillisere seg.
Er glad for at den nedturen er over, ja for det er viktig å huske når det stormer som verst. Det blir bedre til slutt, det har skjedd hver eneste gang.
Uansett om man har en nedtur så blir det bra, man trenger bare tiden. Tiden er som oftest det eneste man her til hjelp da, det er jo som oftest det man har nok av.
Det er jo perioder der man føler at tiden ikke strekker til, og der man er stresset og føler at man ikke har nok tid.
Vi må nok mange ganger bli flinkere til å si stopp, og være flinkere til å bruke ett av de vanskligste ordene.. Nei!
Jeg liker jo ikke det ordet, hater å bruke det..
For det letteste ordet er ja, noen ganger sier vi ja i hytt og vær og tar på oss for mange oppgaver på kort tid.
Da ken det fort bli mye og det kan bli endel stress, og det kan føre til at vi kommer inn i en sirkel der vi ikke har tiid til oss selv.
Det som er tingen da er at vi mister tiden, man mister nok ikke tid. Men man mister endel av begrepet som er tiden, når man gjør noe og har oppgaver å gjøre så flyr tiden.
Og da har man jo lite tid til å gjøre ting som gjelder seg selv.
Det er ikke bra, man må ha pauser og huske at man må prioritere. Joda, det er vaskelig å gjøre det.
Man må nok være streng med seg selv noen ganger, og bare bestemme seg at sånn må og skal det være.
Jeg har lært dette, og har innsett at jeg har grenser.
Men jeg har også oppdaget at det er noen tegn som kommer på forhånd, og da vet jeg nå at jeg må ta det rolig.
Syns selv jeg har kommet ganske langt, og det er godt å kjenne at tingene faller på plass. Jeg har det bra nå, fremtiden vet jeg ikke. Men jeg er klar over at det kan komme nedperioder, men jeg er forberedt på at de kan komme.
Og da vet jeg at jeg takler dem, og det er fordi at jeg vet hvordan jeg har det nå. Og vet hva jeg har i vente etter en evt. depressjon. Det er godt å ha en topp å se etter, det er noe som gir meg mot og styrke.
For meg så ser jeg at jeg takler ting bedre og bedre dag for dag, veldig fint når mitt hode fungerer som det skal.
Tanker og erfaringer, skriver de ned her.
Ha en fin dag allesammen!!
Ja her var jeg igjen, sitter på jobben her på morran.
Har hatt en fin helg, var på kino sammen med en kompis på fredag å så Superman Returns.
Syns det var en knallbra film så den er absolutt å anbefale.
I helga her jeg også sittet endel med dataen, har spillt ett onlinespill som heter EVE Online. Syns det er et bra spill og god tidfordriv, og jeg snakker med mange hyggelige folk der.
Onlinespill er ganske omdiskutert, jeg kan jo skjønne hvorfor. Det er lett å bli avhengig, men det føler jeg ikke at jeg er. Det som jeg merker mest der er at man må endel ganger innom for å sette på trening, det er for å få høyere ferdighets poeng for å kunne bruke andre romskip og forkjellige komponenter til de.
Det er tidkrevende, men man trenger ikke å være pålogget i spillet hele tiden.
Jeg ser bare på dette som et tidsfordriv og ikke noe mer enn det.
Jeg har hatt en fin helg, jeg har heller ikke tatt medisinen denne helgen.
Jeg har faktisk fungert forbausende bra til tross for det, og jeg tenker faktisk på å ha det fast hver helg og ikke ta medisinen, for selv om den gir meg energi og konsentrasjon så blir det slitsomt å gå på den i det lange løp.
Det jeg har merket mest når jeg ikke har brukt medisinen er at jeg er mer ukonsentrert og har lett for å miste fokus på det jeg holder på med.
Jeg merker også at jeg kan bli trøtt på de merkeligste tidspunkt av dagen, og må sove litt på ettermiddagen for å ha krefter.
Så det er jo en merkbar stor forskjell, men det går ganske greit.
Nå er jo uka startet og det er mandag igjen, og idag har jeg tatt medisinen og nå kjenner jeg at jeg fungerer bra, jeg tror nok at det å ta pauser med medisinen i helgene er en god ide. Muligens så fungerer medisinen min bedre på ukedagene når jeg gjør det på denne måten.
Idag er jeg ikke sikker på hva som skjer, får se hva slags arbeids oppgaver som ligger å venter. Jeg skal iallefall ikke ta ting så hardt som jeg gjorde tidligere, for da gikk jeg på en smell. Og det vil jeg helst ikke skal skje igjen.
Jeg skal ta en samtale med sjefen idag, og fortelle om da jeg på fredag måtte dra hjem tidligere. Jeg var ikke i form og merket at jeg ikke ville klare dagen igjennom.
Riktignok da jeg kom hjem var jeg faktisk helt gåen, så jeg så heldigvis tegnene allerede tidlig på dagen. Jeg er nok blitt mer bevisst på å kjenne hvordan jeg har det, og det føler jeg er et vendepunkt.
Akkurat nå tenker jeg på at jeg må huske å fylle bensin på bilen før jeg kjører hjem, sånn at jeg ikke blir stående på veien med tom tank.
Hukommelse, det er noe jeg har lite av... Den fungerer best når jeg har den i avtaleboka på mobiltelefonen. Et nyttig verktøy for meg som har lett for å glemme ting, hadde ikke klart meg uten faktisk.
Så nå er det bare å ta fatt på dagen, og se hva man kan finne på. Jeg skal kansje en tur innom byen etterpå, men jeg får se om jeg føler meg klar for det etter jobben.
Så til de som leser dette, eller detter innom..
Ha en fin dag!!
Neida det har jeg ikke gjort, det har bare skjedd så mye at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere disse internettområdene mine.
Jeg har også hatt en nedtur og det ble litt mye på en gang. Men nå skriver jeg i alle fall her og skal fortelle i grove trekk hva som har skjedd siden sist.
Det skjedde en del ting som gjorde at jeg ble nedenfor og falt i en depresjon, det skjedde noen ting som gjorde at jeg trodde at det var grunnen til at jeg falt i depresjon. Det som jeg, legen og noen venner fant ut at det kunne være medisinen min som var for lav. Jeg kom til legen, fikk en hel halv time der til konsultasjon. Er en psykiater, at jeg fikk så kort time er ganske frustrerende med det får nå være. Jeg skal ha flere timer og hun sier at jeg skal få mer tid til å gå i dybden da. I alle fall så skulle jeg prøve med høyere dosering på medisinen.
Jeg prøvde å ta høyere dose samme dagen som jeg var hos legen i forrige uke, og virkningen kom øyeblikkelig.
Jeg var plutselig meg selv igjen, jeg har følt litt at ting ikke er helt som de skal være. Men de er bedre enn de var i nedperioden, jeg takler dette kanskje jeg bare trenger en stund for kroppen min til å håndtere den forhøyede medisin dosen.
Jeg har samtidig følt at jeg ikke skriver like mye som jeg gjorde, føler litt at jeg går på et lavere gir.
Og jeg blir ganske så sliten etter en stund, noe som jeg ikke ble før doseøkningen.
Jeg ser ikke bort fra at smellen som jeg har fått er på grunn av stress, men det vet jeg ikke noe om annet enn at jeg var ganske aktiv da jeg fikk nedtur. Så jeg ser ikke helt bort fra at det kan være det, man blir nok ikke supermann bare man tar medisiner. Jeg er bare ett menneske som har begrenset med krefter.
Ikke vet jeg, men jeg ser heller ikke bort fra at medisinen kan ha gjort at jeg har gjort mer enn jeg har vært i stand til. Jeg tenker sikkert mye nå på det som har skjedd, men man skal jo prøve å finne ut hva som kan ha vært grunnen til at ting ble som de ble. Det er jo at man ser tilbake og prøver å finne ut hva som utløste det hele man lærer av. Jeg har kanskje ikke sett godt nok etter tegnene på at jeg begynte å dabbe av.
Kanskje jeg i fremtiden må se nærmere, men jeg syns i alle fall ikke det er lett å se tegnene.
Samtidig så er jeg redd for å øke dosen med medisiner, med samtidig er jeg redd for å bli nedfor og føle at jeg ikke takler dagliglivet, og ikke engang takler det sosiale.
Når jeg blir nedenfor isolerer jeg meg, og det er ikke så bra.
Det er folk som blir urolige for meg, og vennene mine blir urolig for at det har skjedd noe alvorlig.
Faktisk så føler jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke har kontaktet de når jeg har vært nede, men faktisk så hadde jeg nok med meg selv. Jeg klarte ikke å snakke med andre, det var noen få... Som skjønner hva det å ha ADD og gå på medisiner betyr, kan jo si at jeg fikk riktignok støtte... Men ikke alltid så stor forståelse for hva det hele gikk ut på fra noen.
Men det er noen, de var der når jeg trengte støtte på alvor.
Og jeg er de evig takknemlige, spesielt en viss Mamma fra et forum jeg er på. Hun leser kanskje dette, så takk til deg hadde ikke klart det uten din støtte.
Ja, jeg liker ikke å overføre mine problemer til andre. Når jeg er nede så vil jeg ikke plage andre med mine negative tanker, og mørke sinn.
Føler selv at jeg er i en nedperiode som jeg ikke engang unner min verste fiende, så ille kan det beskrives.
En ting som jeg ikke liker etter at jeg begynte på medisinen, og som jeg virkelig har blitt klar over..
Er at nedturene depresjonen kjennes mer intenst, den er mer voldsom når den inntreffer.
Akkurat det sliter noe voldsomt når det er på det verste, men når jeg er oppe så har jeg det bedre enn jeg noen gang har hatt det tideligere uten medisiner.
Selv om ting er som de er så syns jeg at det å bruke medisiner er verdt det, jeg kan si det så sterkt at det gir meg evne til å glede meg over livet. Livet føles endelig verdt noe og det er godt å kunne se at det er grunner til å eksistere.
Ja, det er sikkert noen sjokkerende å høre men sånn føles det. Et liv med ADD i full utfoldelse, jeg føler at jeg ikke hadde taklet det.
Det som er syd er at jeg må bruke sentralstimulerende medisiner for det, dvs. Medisinsk Amfetamin.
Klart jeg er skeptisk til det, og det er mange andre som hører hva jeg bruker.
Men det er det eneste som har virket på meg, jeg har tidligere vært feil diagnosert med depresjon. Og brukte anti deppresive medisiner i 5 år uten noen særlig effekt. Jeg ble liggende på en følelsesmessing nivå som var kaotisk og noen ganger bare kjedelig og monotont. Jeg ble likevel ikke kvitt mange av ADD trekkene.
Medisinen jeg bruker nå Ritalin, det er en ny verden for meg. Det er som å ta på seg briller, jeg ser alt klart.
Det å ha evnen til å se på noe og tenke noe om det er noe jeg har fått i gang takket være medisinen.
Jeg klarer å tenke bedre enn før, hodet mitt fungerer og jeg kan klare å tenke ut løsninger jeg ikke klarte å fatte tidligere. Ja det høres utrolig ut og det er faktisk sånn det er, jeg tenker mye på alt jeg kunne ha klart tidligere i livet om jeg hadde hatt diagnosen allerede da?
Det er en tanke som er bitter, men jeg må bare akseptere at fortiden ikke er noe jeg kan gjøre noe med.
Og det eneste jeg kan og vil gjøre er å gjøre det beste ut av den nye sjansen jeg har fått.
En gave sier vel noen, men tingen er jo at det var jeg selv som krevde å bli testet. Det var noe motstand, men jeg klarte å komme meg i gang og bli testet. Det er litt over ett år siden nå, og jeg er glad for at jeg kom til å tenke på å gjøre det. Og at jeg hadde styrke til å komme i gang, selv om det var mange ganger jeg var på kanten til å falle ut... Som vanlig på grunn av ADD, det å ikke håndtere offentlige kontorer og etater er vanlig for en med ADD. Når man får en nedtur så takler man ikke telefon, samtaler eller for den saks skyld andre mennesker.
Jo da jeg sier det jeg, jeg er ennå ikke helt oppe etter nedturen...
Jeg trenger nok en tid for å komme meg på den rette veien, jeg trenger nok litt tid.
Og forståelse og tålmodighet fra andre, jeg er bare ett menneske og det er grenser for hva jeg klarer.
Noen ganger blir det bare for mye, og da skjer det ting som jeg ikke har kontroll over.
Jeg er den jeg er, og det er bare sånn jeg kan være. På godt og vondt.
Ikke glem meg fordi om jeg ikke ringer, for da er det som oftest at jeg ikke er i stand til det.
Om noen ringer meg, så er det hjelp i det. Og det gjør en dag som er grå bedre enn den var.
Dette ble langt, og sikkert dryg lesning...
Men om du kom så langt så syns jeg du har vært flink!
:-)
Ja jeg er her, har ikke fått skrevet noe på bloggen på en stund siden det har skjedd endel.
Jeg har hatt en nedtur, og da har jeg ikke klart å skrive så mye jeg har heller skrevet for meg selv og mellom venner.
Men jeg skal fortelle de tingene som har skjedd siden sist så godt jeg kan.
Jeg er ennå på tiltaket, jobben som jeg har fått meg til å kalle det.
Jeg har hatt en nedtur grunnen til denne nedturen med depressjon er for lav dose medisin. Så det jeg har gjort nå er å øke dosen min Ritalin fra 10mg 3 x daglig, til 15mg 3 x daglig. Da jeg øke dosen kom forskjellen rett og slett øyeblikkelig, og hodet og tankene kom i system igjen.
Den følelsen av maktesløshet og at jeg ikke klarte å følge med det som skjedde rundt meg forsvant. Og jeg er nå lettere til sinns, jeg var hos psykiateren på mandagen som var. Hovedproblemet når jeg ble dårlig og fikk depressjon, var at jeg ikke tenkte på at det kunne være at det var medisinen. Det var på grunn av at det skjedde endel ting som egentlig ga meg all grunn til å føle meg nedenfor. Så hovedgrunnen ble rett og slett oversett fra min side, men heldigvis så var det andre som har erfaring med medisinering og ADD som så dette. De sa heldigvis ifra om det til meg, så jeg ble klar over at ting kansje ikke var helt som jeg trodde. Så de menneskene er jeg kjempetakknemlig ovenfor. Om dere leser her, så sier jeg tusen takk for at dere er der når ting ikke er som de skal være.
Mandagen som var fikk vi som er her en trist nyhet, en som har vært her og jobbet sammen med oss døde i helga. Det kom som ett sjokk, og det det var en helt ufattelig beskjed å få.
Så de siste dagene nå har det vært en ganske trykket stemning her, det er mer stille enn vanlig. Men det er ikke så rart med tanke på hva som har skjedd, som jeg har sagt tidligere. Livet går videre, det gjør det alltid uansett.
Selv om det skjer ting rundt oss som vi føler at vi ikke har kontroll over.
Det er kansje ikke så lett akkurat i begynelsen men det viktiste er å ta tiden til hjelp, tiden leger alle sår.
Jeg har også en tante som har vært operert for kreft, hun har hatt det tidligere og men det hadde kommet tilbake. Eller det var det at legene her i Tromsø ikke hadde oppdaget svulsten som var i levera.
Jeg tror den var fjernet nå og at det hadde gått bra, hun var på ferie i Oslo da hun plutselig ble dårlig. Så da var det rett på sykehuset og det var det de fant der.
Men hun er kommet hjem men jeg har ikke vært på besøk hos henne, og grunnen til det er at jeg har hatt influensa og det sitter litt ennå.
Og sånn som ting er nå, så skal hun helst ikke bli syk.
Hun har hatt mer enn nok belasting som det er.
Idag her hadde jeg planer om å jobbe litt med en av mine gamle datamaskiner, den har bare stått og støvet ned.
Skal se om det er noe brukbart, det som var problemet med den var egentlig bare batteriet til BIOS som jeg ikke har skiftet.
Har tenkt å kansje teste det nye Windows Vista på den maskina, for å se hvordan det er i forhold til tidligere Windows versjoner.
Jeg har hørt endel om Windows Vista, og at det er noen bra ting og noen ting som ikke er fullt så bra. Dvs. firkantete løsninger, så nå venter jeg på han som jeg skulle gjøre denne operasjonen sammen med. Er ikke kommet ennå, så jeg lurer på om han kommer i det hele tatt. Får se, dagen er ennå ung.
Ja her er jeg igjen, det er sønfag og jeg begynner å bli frisk igjen. Har fått en kraftig influensa som gikk over etterhvert, eller begynner å gå over.
Har ikke vært så kreativ i denne perioden, men det begynner å komme seg. Om jeg er frisk og rask nok i morra kan jeg dra på jobb.
Det ahr gått bra, jeg har ikke tatt medisinene mine denne helga. Og det har fungert ganske bra selv om jeg har vært noe tankefull, for en gangs skyld var det godt å være noe uten medisiner bare for en liten stund.
Hadde nesten glemt hvordan det var før, på en måte var det godt å bli minnet på hvordan det var og fortsatt er.
Som jeg har skrevet har jeg ADD, og bruker medisin mot det den gjør meg til vanlig våken, konsentrert og fokusert.
Men når jeg har influensa så virker den ikke, den har ikke samme effekten som når jeg er frisk.
Så når jeg er sjuk så er det ikke noen vits å ta den, for jeg får lite eller ingen effekt.
Idag skal jeg bare fortsette å slappe av, jeg er ganske daff og trøtt.
Så det viktigste for meg nå er å bli frisk igjen...
Det er ganske typisk at man blir sjuk i slutten av uka, så har man helga å bli frisk på.
Så er man jo kansje ganske gåen på mandagen når hverdagen kaller igjen.
Har ikke fått skrevet noe på bloggen de siste dagene, det har skjedd mye.
Jeg har måttet konsentrere meg om det jeg har gjort.
har egentlig følt at det har skjedd mye den siste tiden, og jeg har ikke følt at jeg har hatt nok tid til nettet i mange dager nå.
Det er jo bra på en måte, men jeg har jo denne bloggen å skrive på.
Jeg har vel vært opptatt av en annen grunn også, jeg har truffet en kjempehyggelig jente på nettet.
Og vi snakker og snakker, og vi har mye til felles.
Og jeg har faktisk hatt ny rekord i telefonen, syns hun er kjempekoselig å snakke med.
Har hatt det kjempekoselig i telefonen bare oss to.
Må innrømme jeg føler at jeg er tiltrukket av henne, selv om jeg aldri har truffet henne i virkeligheten.
Har følt når vi har snakket at vi skjønner hverandre, og at vi har den dype forståelsen for hverandre.
Så er det sånn at når det skjer at man treffer et menneske som man faller for, så glemmer man alt annet i den første tiden.
Ja jeg tror det, jeg har tenkt mye. Og jeg har tenkt på henne, hun er i tankene mine om dagen. Og akkurat nå, er det rart jeg blir litt fjern...
Jeg har forresten ikke vært helt i form fysisk den siste tiden, jeg har følt at jeg har vært slapp og trøtt til omentrent midt på dagen.
Det er irriterende, men jeg håper at vært skal bli bedre.
Jeg føler at formen kommer med en gang sola titter frem, og forsvinner når sola blir borte bak skyene.
Så det har mye å si...
har fått de nye bremsebåndene til bilen i dag, så det blir å skrifte de ut så fort det er mulig. Det må passe med det jeg gjør om dagene.
Og bilen min fungerer kjempebra, fint å kjøre så jeg er fornøyd med den.
Men nå skal jeg prøve et spill, har tenkt på det lenge men det har aldri blitt noe av.
Jepp, nå er det på tide å begynne med det.
Ja nå er det på tide å skrive igjen, og hvorfor skrive?
Jo det er fordi det har vært for mye i hodet mitt for lenge nå, og det vil si at det er på tide at det kommer ut.
Nå har jeg vært grei nok på utsiden for det meste, men jeg har den hersens masken som jeg gjemmer meg bak. Den som gjør at følelsene mine forsvinner mer og mer, det er sånn det føles litt som for tiden.
Jeg har jo fått mye, men er det nok når jeg har trøbbel med å føle.
Egentlig inni meg er jeg faktisk skikkelig forbannet, men om noen ser det? Det er en annen sak, og det bryr meg egentlig ikke så mye om.
Jo dette er kveldstid, og de undertrykte følelsene kommer frem mer og mer..
Men jeg får ikke snakket med så mange da, det er ganske ironisk.
Når jeg endelig føler at følelsene mine vender tilbake til en viss grad så er jeg aleine…
Da er det ikke noen der, som kan snakke med meg..
Det gjør det bare vondt å føle, og jeg tenker faktisk heller på å ta medisinen for å slippe å føle noe.
Den jeg var vil jeg ikke være igjen noen gang, jeg gir heller avkall på følelser enn å være som jeg var… Jeg må bare leve som den jeg er, og ta det som det kommer.
Dette er noe jeg tenker på en del, hva skal jeg gjøre? Jeg vil føle, jeg har tenkt tanken på å ikke ta medisinen en helg og se hvordan det går.
Om jeg kanskje kan føle noe, jeg er så følelsesmessig monoton på medisinen..
Om jeg skal finne ut om dette.. Ja det skal jeg..
Ja det er helt nå hva jeg har gjort, slappet av og ikke gjort så mye.
Igår var jeg å kjørt noe, hentet noen deler til bilen og så hjalp jeg litt til etter at en i famailien hadde krasjet bilen.
Det som skjedde var at han skulle kjøre forbi en bil med tilhenger, og det som var problemet var at lysene på tilhengeren ikke fungerte som de skulle.
For det testet jeg, og blinklyset som indikerte retningen bilen skulle var ikke lys.
Tilhengeren dekket nemlig til sånn at man ikke så at bilen foran blinket.
Så jeg ordnet det meste, ringte forsikringen og forklarte de hvordan det lå ann.
Og jeg fikk ordnet med bergningsbil sånn at bilen ble plukket opp og kjørt av gårde.
Det ble sent igår pga. dette, var ikke hjemme før langt ut på ettermiddagen.
Men jeg er en kar som klarer å få orden på sånne ting, så da gjør jeg det så snart noen trenger hjelp med det. Spesiellt innen familien.
Idag skal jeg ut å kjøre meg tur med bilen min, ja jeg har egen bil og jeg legger ut bilde av den idag.
Slenger også ut et bilde av meg selv, syns det ble et bra bilde.
Og da er det jo ikke noen problem da, slenger jeg det likegodt ut på bloggen.
Og ja det er meg...
Nå er det endelig helg og jeg har vært på fisketur, fikk 6 torsk.
Ettpar store ble det, jeg har ikke tatt bilder fordi at mobilen min ikke er i orden.
Jeg har blitt bluejacked, og handsfreen har muligens virus. Så den er muligens ikke brukbar lengere. Jeg får se hva jeg kan få til etterhvert, kansje jeg kan resette hele greia. Men jeg kjenner ikke til hvordan det virker, må lese litt.
Dette er muligens uka for hardware problemer av en eller annen grunn, er flere jeg kjenner som har fått trøbbel. Rart egentlig, det er noe merkelig i lufta...
Det jeg gjorde med mobilen etter at jeg oppdaget det, var at jeg gjenopprettet fabrikkinstillingene så den er formatert og nullstillt.
Det skulle fjerne alt som er kommet inn på den siden den ble kjøpt..
Jo, den er blank nå. Men nummerene var i simkortet så de har jeg heldigvis.
Men avtaleboka mi er tom nå.. Jeg må få overført den fra dataen igjen sånn at den ligger der.
Så dette er en dag det meste skjer, så nå skal jeg på nettet og få oppdatert mobilen...
Dette blir en lang kveld...
