lørdag, desember 31, 2005

Siste dag i dette året

Ja da var den her, den siste dagen i dette året. Nå er det snart nyttår. Og det går vel ca. 6 måneder før jeg husker å skrive 2006.
Skal på besøk idag det blir nok koselig.
Så blir det vel å se på alle de blinkende lysene når folk fyrer opp flere tonn med krutt.

Ha et godt nytt år alle sammen!!!

fredag, desember 30, 2005

Svar fra en Journalist

Heisann!
Takk for inspill og nyttig info.
Bra at det går bedre med deg etter at du fikk medisinene, lykke til med utdanningen!
Ha en god jul og et godt nyttår.

Mvh Journalist i TV2

Hjemme igjen


Ja, ble en lang natt. Og det var kjempekoselig å treffe gjengen igjen. Selv om det var noen som ikke kunne komme. Mye skøy, mye kaffe. Og sen kveld med det resultat at jeg ikke hadde mer effekt av medisin. Da den gikk ut av kroppen ble det skikkelig tungt, å fungere normalt.

Festen varte til langt på natt, det eneste jeg har sovet er på bussen hjem til Tromsø. Det ble sånn akkurat to timer med søvn. Vel klokka er snart syv på kvelden, og jeg er allerede klar til å sove.

Jeg kom over en meget frustrerende situasjon en av disse dagene. Men det var ikke på klassetreffet...
Det er latskap, latskap, latskap. Hmmm, det er det noen forbinder med ADHD. Det er ganske teit å si noe sånt, men det er vel de som tror de har rett uansett om det er bevist med skanning av hjernen. De mener bestemt at de har rett selv om det er håndfaste bevis, jeg kan ikke skjønne hvorfor de skal tvile på det da?
Er det det at de er så vant med å kalle de som er svakere enn dem selv latsabber?
Eller er det at når de ser en som endelig har kommet seg opp, som de har kunnet kalt lat tidligere. Så klarer de ikke å se forandringen i øynene, og fortsetter og kalle det latskap av gammel vane og velger å mene at ingenting av den forskningen som gjøres er verdt noe.

En viss tvil kan jeg da skjønne, men å nekte plent uten å ha gått igjennom undersøkerler og forskning er jo rett og slett teit. Jeg vet selv at ADHD har vært et mareritt til tider, med kraftige nedturer. Mange av de nedturen ble foråsaket av at jeg ble konstant kalt lat, du er en svekling og latsabb. Og det ble sagt at jeg måtte ta meg sammen, men jeg visste bare ikke hvordan.. Hvordan skulle jeg gjøre det da, jeg skjønnte det bare ikke. Jeg var lat, jeg klarte ikke noe, jeg var ikke verdt noe. Jeg var på kanten til å gjøre det slutt, det var rett før jeg vet ikke den da idag hva som stoppet meg. Men jeg vet idag at det var til nytte, jeg har hjulpet andre som sliter med følesler og depressjoner. Det er fordi jeg vet hvordan det er, jeg føler ikke for jeg føler som.

Ble kansje litt mye ut på en gang, men sånt må bare ut.
Jeg håper jeg skrev noe nyttig, selv om jeg bare har sovet 2 timer på ett døgn... Eller no sånt..
Nittinatt..

onsdag, desember 28, 2005

Fremme Endelig

Kom frem rundt kl 18:00, har vært en slitsom dag.
Var oppe kl 7:30 og dro til Tromsø med buss kl 9:00 var i byen på kafè hele dagen og traff noen jeg har truffet på forumet bokstavbarna.no skikkelig koselige folk. Hadde det kjempekoselig på kafè og snakket om alt mulig... Drakk nok litt for mye kaffe, men det er fort gjort.
Tre kopper etter hverandre, men det er jo billigere med påfyll. :-P
Men nå er jeg endelig fremme, og skal dra litt rundt og treffe gamle kjente og besøke gamle trakter. Men skal også dra og besøke institusjonen jeg bodde på i mange år, jeg gleder meg faktisk til å se fjesene deres når de ser hvor mye bedre ting går. Men det er jo synd at ting ikke ble oppdaget... Men er det egentlig noen unnskyldning? Jeg vet rett og slett ikke...
Blir en hel dag i morra, og den 29 er det klassetreffet så det blir dager full av nye og gamle ting.
Skal bli interessant.
Nå er det bare å legge seg, og være klar for en ny dag i morra.
Ha en fin dag alle sammen.

tirsdag, desember 27, 2005

I morgen drar jeg med buss

Ja, i morgen drar jeg til Tromsø med buss.
Skal treffe noen jeg ble kjent med på forumet bokstavbarna.no .
Og senere på dagen drar jeg vidre med buss til indre troms.
Skal på klassetreffet, blir spennede.
Så nå har det blitt litt for seint, jeg snakket med noen på chat på internett. Og da gikk klokka fortere enn jeg klarte å følge med. Nå er det bare å legge seg, så kan jeg sikkert rapportere fra treffet i løpet av de neste dagene.
Jeg får visst netttilgang, så det skal ikke være noe problem. Kansje jeg får ordnet med noen bilder, jeg får se hvordan det ordner seg.
Men nå venter soving, det blir en lang dag i morra.

mandag, desember 26, 2005

Bedre form idag

La meg skikkelig tidlig igår klokka var vel 8 på kvelden, sov til fem på 9.
Skikkelig uthvilt når jeg våknet, tok medisinen klokka 9 og våknet enda mere.
Virker på meg som det er to oppvåkninger hver morra, første steg er der man står opp av senga. Deretter kommer inntak av medisin, og etter ca 20 minutter klarer jeg å fungere normalt.
Dersom jeg ikke tar medisinen så går jeg i søvne hele dagen, og klarer ikke å gjøre noenting.
Ikke klarer jeg å lese, ikke klarer jeg å skrive, ikke klarer jeg å føre en samtale.
Jeg bare sitter der, og faller inn i min egen lille verden og er borte for de rundt meg.
Glad for at jeg er her, og at jeg ser alle rundt meg.
Nå er det ikke mange dagene til jeg skal på klassetreffet, gleder meg skikkelig.
Kansje de endelig ser meg for den jeg er, jeg var ikke på medisin da jeg gikk på undommsskolen.

Så de vil garantert merke at jeg er mer oppmerksom og pratsom.
Kan bli interessant...

søndag, desember 25, 2005

Dagen idag

Vel, dagen idag har ikke vært fullt så bra.
Var kvalm fra morran av, og la meg ned for å sove litt før kl 1300 våknet kl 1600.
Helt gåen, kvalm og dårlig, men det hjalp på å ta seg en blund.
Så nå bare sitter jeg og skriver, og håper jeg ikke blir sjuk de nærmeste dagene.
For det er så mye som skal skje fremover, og jeg har lyst til å få med meg de tingene fremover.

lørdag, desember 24, 2005

Julekvelden


Så var julekvelden her, har spist julemiddag.
Er glad det er jul bare en gang i året, er ikke bra å spise for mye.
Den julemiddagen gjorde meg skikkelig søvnig, dermed er ikke skrivingen på topp.
Synd, skulle gjerne ha skrevet mere.
Så nå er det vel bare å slenge på kaffen svart som bare det, og håpe koffeinen gjør sitt for å få meg våken igjen.
Og begynne å tenke på det nye året som snart står for døra, er ikke så veldig lenge igjen nå.
Lurer på hva neste år bringer?

God Jul alle sammen!

Brev til en journalist

Henviser til artikkel du skrev 23.12.05. http://pub.tv2.no/nettavisen/ibergen/article520599.ece
Dersom du trenger mer informasjon om ADHD, DAMP, Asperger og Autisme. Finner du nyttig informasjon på disse sidene:

www.bokstavbarna.no
http://www.adhd-foreningen.no/hoved.htm

Det er mange som har denne diagnosen inkludert meg selv.
Har slitt i mange år med depresjoner og droppet ut av skole etter skole.
Forandringen kom for ca. 7 måneder siden da jeg endelig ble testet for diagnosen.
Jeg har gått på sentralstimulerende medisiner i 4 måneder nå, og føler meg som et nytt menneske. Kan forklares best med at jeg har gått inni en tåkesky hele mitt liv.
or når jeg fikk medisin mot det, har livet mitt blitt mye bedre. Jeg klarer å fungere normalt.

Jeg var veldig skeptisk til å bruke medisiner, men til slutt tenkte jeg at jeg kunne prøve det en stund. Og virkningen lot ikke vente på seg, og jeg bruker ikke mye av den.
Faktisk så bruker jeg den laveste dosen, og det er nok til at jeg klarer å fungere bedre enn noensinne.
Det den medisinen gjør er ikke helt klart ennå, men noen sier at den øker dopaminproduksjonen i hjernen. Dermed blir kommunikasjonen mellom hjernecellene forbedret.
ADHD kan komme av flere ting, skade under svangerskap hos mor, alkoholbruk hos mor, slag mot hodet.
Og noen ganger vet man ikke hva det kommer av, som meg selv jeg aner ikke hvorfor jeg fikk det og har hatt det.
Noe mange ikke er klar over er at jenter også kan ha diagnosen, men har andre måter å være på enn gutter.
Jeg er ikke en som er hyperaktiv eller noe, jeg har alltid vært den typiske slappe typen som ikke fulgte med i timene.
Kunne hende jeg sovna i klasserommet, skolegang har ikke vært noen suksess tidligere. Men nå er jeg snart i gang med å komme i gang med utdanning igjen, for jeg har forandret meg så mye og endelig klarer å se fremover.
Før ga jeg rett og slett f...! Men ikke nå lengre. Og nå føler jeg meg ikke som en belastning for de rundt meg lengre, som da jeg slet med depresjoner og isolerte meg fra omverdenen.
Har heldigvis aldri vært borti stoff, og jeg har aldri likt alkohol.
Og hvis du lurer på hvor gammel jeg er? Så er jeg faktisk snart 27 år gammel, tenk jeg måtte be om å bli testet selv.
Og tenk hvor mye skolegang jeg har mistet pga. at jeg ikke ble testet som barn enda jeg hadde klare tegn på diagnosen.
Men jeg er glad jeg har fått en ny sjanse selv om det skulle ha vært mye tidligere.
En ting til som er verdt å merke seg er at det går bedre og bedre for meg å skrive. For et halvt år siden, hadde jeg aldri klart å skrive mer enn 5-6 linjer...
Jeg tvilte på om jeg gjorde det riktige med å godta medisinering, jeg mener jeg har gjort det riktige i dag. For jeg visste faktisk ikke om at man kunne fungere så bra som jeg gjør nå, det føles som jeg har våknet fra en søvn.

Mitt største juleønske er at folk blir klar over mennesker som meg, som har kommet seg ut av tåka. :-) Og de som trenger hjelp til å komme ut av den.
Jeg er ingen voldelig person, jeg har aldri skadet noen. ADHD er forskjellig fra person til person.

God Jul håper at du finner informasjonen på linkene nyttig, det har jeg og her er jeg.

fredag, desember 23, 2005

Det er Lillejulaften i dag

Lillejulaften ja, er nok en av de som bare følger med strømmen når det er jul.
Er ikke akkurat den som kommer i julestemning.
Mener heller at jula er for barna.

Formen idag har vært fin, og har slappet av og sett litt på film. Liker ikke føret noe særlig så jeg velger å ikke kjøre noe sted idag.
Er bare å ta det rolig til jula er over.
Jeg snakket forresten med en fra jeg gikk på ungdommsskolen idag. Meldte ifra at jeg skulle komme på klassetreffet de arrangerer. Gleder meg til det, var visst bare to som ikke hadde mulighet til å komme. Så vi er nesten fulltallig.
Det blir interessant å se hvordan folk ser ut idag, er kjempelenge siden jeg har sett noen av dem. Så jeg blir bortreist i noen dager i slutten av denne måneden.
Skal prøve å blogge selv om jeg er på tur, må vel fortelle hvordan det går på treffet.

Blir å ta bussen innover landet fra Tromsø til Målselv, blir ca 2 1/2 time på buss tenker jeg.
Og jeg har avtalt å overnatte hos en kompis, så det blir nok koselig.
Blir der fra den 27 til den 29 desember, blir nok interessant på treffet.

Så jeg gleder meg faktisk fremover nå, det er så mye som skal skje. Og jeg ser positivt på det, sannsynligvis komme igang med noe nyttig som jobb eller utdanning.
Skal bli godt å få gjort noe sier jeg, endelig sier jeg da...

Ha en fin Lillejulaften.
Blogger så ofte jeg kan. :-)

En kveld med skallebank

Huff, klokka er snart 2 på natta. Og jeg føler meg endelig i nogenlunde form, har hatt skallebank hele kvelden. Var skikkelig ille, så jeg måtte ta en Paracet. Det hjalp til slutt, nå er det på tide å legge seg. Er helt gåen, skal bli godt å få sove.
Håper jeg ikke får en dag med det i morra, det hadde vært kjipern.

God Natt....Zzzz

torsdag, desember 22, 2005

I dag er en stille dag

I dag er en stille dag, har ikke gjort så veldig mye.
For å si det som det er, så er det litt kjedelig.
Er ikke så mye å ta seg til for julen kommer og passerer.

Har fått invitasjon til klassefest den 29. desember, skal treffe klassekameratene jeg gikk i ungdomsskole sammen med. Kjenner jeg har litt sommerfugler i magen, skal bli koselig å se alle igjen.

Så er det til legen i den 5. januar for å komme meg i gang med yrkesrettet attføring.
Skal bli godt å komme i gang med noe, nå som ting går så mye bedre.
Ser veldig mye frem til det, etter et helt liv i tåka. Klarer jeg endelig å prestere noe.

Har tenkt litt frem og tilbake med hva jeg har lyst til å gjøre, en ting har jeg merket. Jeg har forandret noen interesser, min interesse for data har blitt mindre. Jeg syns det er bra, for jeg har hatt det som en hovedhobby siden jeg var 12 år gammel.
Nå merker jeg at interessene mine har forandret seg, tror det har med at jeg er mer klar til sinns. Og har nok oppdaget at det er flere ting jeg klarer enn bare data, føler at det er lettere å snakke også. Jeg vet mer hva jeg skal si, av og til sier jeg rare ting med det er stort sett bare komisk etterpå. Man må tåle litt selvironi.

Det jeg virkelig klarer bedre er skriving som jeg har gjort mye av den siste tiden, noe jeg kunne ha tenkt meg å lære om er etologi. Læren om dyras atferd.
Men jeg er ennå litt usikker på hva slags jobbmuligheter det er i det feltet.
Så jeg har ennå en del undersøkelser å gjøre, men det virker meget interessant.
Og jeg liker dyr, og det er morsomt å observere dem hvordan de kommuniserer.

Så nå er det bare å sette et mål å jobbe frem mot.

Syns oppfølgningen fra behandlingssted kunne ha vært bedre, føler at jeg ikke får god nok oppfølgning.
Det jeg har gjort de siste månedene er å finne en dose av medisinen som jeg fungerer best med.
Etter det jeg har lest, så skal man ha tett oppfølgning når det gjelder medisinen jeg bruker. Blodprøver, blodtrykkmålning, EKG osv. men det har det ikke vært så mye av. Etter det jeg kan tenke meg til, så skulle man ikke hatt en måling etter at medisinen begynte å virke?
Minst en gang i året sies det, men jeg har ikke hørt noen om snakk om det engang fra behandler. Er det sånn det skal være da? Ikke vet jeg men jeg observerer at det faktisk er sånn, det er i noen tilfeller muligheter for at man kan ha negative effekter på fysiologien i kroppen på grunn av medisinen. Så jeg er litt usikker på hva jeg bør gjøre, det er tross alt en noe spesiell medisin jeg går på.
Jeg tar ikke så høy dose, jeg tar lavere enn det som er vanlig. Etter det behandler sa, så er jeg hypersensitiv for medisinen.
Skulle tro det var en god nok grunn til å ta nærmere undersøkelser.
Det blir vel med at jeg må passe på selv stort sett, skal nå i alle fall kreve at det blir tatt undersøkelser når jeg drar til legen den 5. januar. Om så jeg må betale selv for det.
Vil ikke at jeg skal få noen overraskelser, mange som har min diagnose sier at man må passe på selv for å få ting gjort når det gjelder det helsemessige.

Jaja, da er det vel det jeg også må gjøre som de fleste andre.
Ha en fin dag folkens.

Ja der var jeg igjen

Ja, der var jeg igjen i dag har jeg ikke hatt noe særlig skrivesperre.
Har kommet ny tekst konstant utav finger tuppene mine, jeg har ikke følt meg helt i toppform fysisk. Men i hodet er jeg helt klar, har jobbet sammen med noen andre den siste tiden med å arrangere en samtalegruppe for folk med bokstavdiagnoser.
Siden det ikke er noe tilbud i Tromsø for tiden, så følte vi at vi måtte få noe i gang en gruppe. Det vi tenker er en gruppe for samtlige diagnoser, ADHD, Asperger, ADD.
Er jul nå og får ikke så mye gjort annet enn å kommunisere via telefon, e-post og MSN.
Så i januar planlegger vi å komme i gang igjen, var skikkelig koselig på forrige treff.
Vi var ikke så veldig mange, men håper vi kan få flere til å komme etter hvert.

Det som er det fine med slike treff er at du treffer andre som har det som deg, og som har er igjennom mye av det samme. Dermed kan man utveksle erfaringer og snakke med noen som vet hvordan ting henger sammen.
Så jeg gleder meg til å få det i gang, jeg ser veldig frem til det.

Har snakket en god del i telefonen i dag, skrevet en del har jeg også. Snakket med flere venner på MSN, og hadde det kjempekoselig.

Så det er det bare 2 dager til julaften da, klokka har jo passert midnatt nå.
Jeg skal prøve å være online på bokstavbarna julekvelden, tenker sånn at det er sikkert mange som ikke har det så greit på julekvelden. Så kan jeg være online på chatten i tilfelle noen trenger noen å snakke med. Det er ganske ironisk at jula skal være sånn, budskapet med jula skal jo egentlig gå ut på ettertanke og nestekjærlighet. Men det ser ut til å være stort sett glemt i dagens kapitalistiske samfunn. Kom bare til å tenke på det.

Det forferdelig at det skal sitte mennesker mutters aleine rundt omkring i dette landet.
Men det er vi som kan gjøre den store forskjellen med å tørre å engasjere oss, det er stort sett en tankegang som vi alle bør være bevisst på.

Vi må bry oss selv om vi ikke kjenner den andre personen, vi mennesker har i våre instinkter som f.eks flokkmentalitet. Den er vanskelig å komme utenom, vi har i veldig mange tilfeller vanskeligheter med å strekke oss utenom våre fastsatte sosiale rammer.
Eksempel: Du går på gata. Du ser en person som sitter og gråter hva gjør du?
Svar: I en stor by, de fleste går forbi. Og samtlige tenker, er ikke mitt problem.

Det er forferdelig, men sånn er våre instinkter.
I motsetning på et lite sted kommer det til folk fort, for der er en annen type flokkmentalitet.

Vi mennesker er merkelige vesener, men samtidig fascinerende.

Det får være dagens/kveldens/nattas skriv alt ettersom, kommenter gjerne.

God natt, og ikke lenge til Julaften nå.

onsdag, desember 21, 2005

Onsdag en dag midt mellom

Vel, 3 dager igjen til Julaften.
Jepp, er på Internett igjen hadde endel trøbbel igår. Var noe malware som ikke ble fanget opp av virusprogrammet. Men jeg klarte å fikse det til slutt.
Nå fungerer alt normalt, så nå er det bare bra. Men data er en frustrasjon når det ikke virker som det skal.

Har vært litt slapp i kroppen idag, og hode er ikke helt på topp.
Men jeg har ivertfall humøret, det er viktig.
Og man kan jo ikke være på topp hver eneste dag, kan man vel?
Er noen det da?
Man må jo få det beste utav en dårlig dag også.

Ha en fin dag.

Hersens data!!!

Jobbet lenge med å få dataen på internett igjen, var hele 5 timer uten internett tilgang.
Var bare noe tull med noen drivere jeg bruker det (nesten) nye mobilnettet til oppkobling, men jeg klarte å ordne det til slutt. Men det tok sin tid, og nå er det allerede natt... Typisk!!!
Vel, får håpe det holder nå. Kjipern når alt bare går ned for telling, men skal ikke klage det har vært veldig stabilt. Nå er det forhåpentligvis stabilt igjen...

Vel nå er det natt og sovetid, huff trøtt nå.. Gjesp.

mandag, desember 19, 2005

Merkelige ting, og en tøffing i familien

En av de mer merkelige tingene jeg har oppdaget med medisinen, er at det kjennes som om personligheten min er forandret. Jeg der ikke selv på dette som noe negativt, men det kjennes litt rart ut.
Jeg har forresten forandret musikksmak og liker å høre på country som jeg ikke likte å høre på før. Det synes jeg er rare greier. Det er en av de forandringene jeg har merket mest, i tilegg har jeg også merket at det er lettere å skrive og få ting gjort.
Det var ikke lett før, jeg hadde aldri noe stor motivasjon til å gjøre noe. Stort sett aldri å få fullført en oppgave, men jeg føler at det har blitt mye lettere nå en før.
Vil gjerne få ting gjort, og alt det virker så mye enklere nå enn tidligere.

Skal forresten gå over til yrkesrettet attføring, og få satt i gang med jobb og evt. utdanning. Endelig kan jeg sette i gang og komme igang med fremtiden min.

På ettermiddagen i dag, har jeg ikke vært helt i toppform men det er vel ikke så rart sånn som jeg har styra de siste dagene.
Var på julebesøk hos familien i dag, var og hilste på onklene mine.
Den ene av dem hadde en ulykke om bord på båten sin for noen dager siden, han driver med kveitefiske.
Han satt fast armen sin i garnet som gikk rundt spillet (det er det kraftutaket de bruker på båter for å dra opp garn og line) båten, og armen gikk rundt med den og han brakk begge bena i underarmen. Det ble et komplisert brudd, og armen var vridd midt på.
Det resulterte i to stålskinner med skruer, og en stor gips. Glad at det gikk så bra, han klarte å stoppe spillet med å sparke borti spaken med foten.
Syns han er en skikkelig tøffing, gikk med båten hjem selv også. Må ha vært kjempevondt…
Men det gikk heldigvis bra.

Der kom en ny dag

Der kom en ny dag, klokka har passert midnatt og jeg er stadig i farta og skriver som bare det.
Kan ikke huske at jeg noen gang, har hatt sånn driv over meg som i dag.
Skal bli interessant om dette blir standard, jeg er kjempefornøyd med dagen min.
Jeg har jobbet med flere prosjekter i dag, har fått gjort kjempemye.
Og i morgen kommer en ny dag, med nye muligheter. Har en del planer i morgen, håper jeg blir like energisk som jeg har vært denne søndagen.
Det har vært en fryd å være i så god form.
Men nå skal jeg legge meg å sove, for i morgen er det en ny dag.

søndag, desember 18, 2005

Motivasjon

Motivasjonen er meget bra, klarer å få noe gjort som dere ser.
Med den lange posten under som krevde endel oversetting og konsentrasjon og vilje, er jeg meget fornøyd. Klarer å skrive om ting jeg leser, og husker hva jeg leser.
Det er noe jeg er glad for at jeg klarer å gjøre nå, men hadde ikke klart det uten medisinering.
Mye lettere å få ting gjort, konsentrasjonen er forbedret eksepsjonelt.
Mine kreative sider får endelig utfolde seg til sitt fulle.
Jeg lærte mye før, men nå føler jeg at jeg klarer og lære enda mere.
Og jeg husker også mye bedre de tingene jeg har lært før jeg begynnte med behandlingen.
Fokuset og konsentrasjonen min er bedre enn den noengang har vært i hele mitt snart 27 årige liv.

Jeg leste i går kveld

Jeg leste i går kveld en evolusjonsteori som kan forklare ADHD som var meget interessant.
Det gikk ut på at jorda bruker en metode av balanse i en befolkning for å begrense hvor mange kreative individer som er fremtredende i et samfunn.
Med 95 % som per definisjon oppfattes som normal, og 5 % som har en større mulighet for å ha en kreativ side. Den 5 % delen er mennesker med ADHD, det var nevnt at det også er fellestrekk i alle arter på jorda.
Det var spesielt nevnt bier som en sammenligning, som sa at 95 % av befolkningen er arbeidere og at den resterende 5 % er bier som drar til nye steder og finner nye matkilder og nye steder å lage bikube.
Og at uten den 5 % ville ikke kolonien hatt en sjanse til å overleve og sikre fremtidige generasjoner.
Dersom det alltid er 5 % av en art som har spesielle fordeler, er det fellestrekk i andre arter også.

Et eksempel som ble brukt er 4 forskjellige typer ADDere i en landsby 1000 år før år 0.

Som en illustrasjon på befolknings genetikk og ADD viser til dette mulige scenarioet.
Det er 1000 år før år 0 i en liten landsby, og alle ugifte tenåringer må telle bønner i to uker.
Det er flere ADDere blant tellerne:

ADDer 1 er det svarte fåret i flokken. Denne bønnetellingen er det siste strået. Han tar sin bolle med bønner og knuser den i hodet på en annen som teller, og forlater landsbyen for å bli med i en bande av tyver som vil stjele fra landsbyen i mange år fremover.

ADDer 2 er en dagdrømmer. Hun roter til tellingen ofte, men er god til å jukse. Men ingen ser det.

ADDer 3 og 4 er trøbbel. På den andre dagen med bønnetelling, sitter de nær hverandre og starter en stor bønneslåsskamp. De eldre men vise i landsbyen blir irriterte sender guttene ut for å jakte på kaniner. De kommer tilbake etter 3 dager med en elg og landsbyboerne holder en fest i deres ære.

ADDer 5 er en meget energisk som teller 3 ganger raskere enn alle de andre. Hun gjør faktisk flere feil, men ingen oppdager det. På den 5 dagen, foreslår hun for de eldre at det er bedre måter å telle bønner på. De eldre bare rister på hodet og glemmer hele greia.

ADDer 6 er meget intelligent. Vi kaller han Tom. På den syvende dagen med bønnetelling, lager Tom en bedre metode for å telle bønner og blir en helt. Landsbyboerne sparer så mye tid at de får satt i gang en ekstra jakt før den harde vinteren kommer.

I eksemplet over, er ADD gener utrykt både positive og negativt. Hovedtrekkene er enten negativ eller positiv, så genet blir igjen i befolkningen. Se også hvordan den individuelle
ADDer ikke nødvendigvis er utvalgt av evolusjonen, men av landsby befolkningen som hadde ADD genet.


Nå, forestill deg dette hvis landsbyens leger bare undersøkte ADDers 1 til 4 og baserte deres observasjoner etter det. ADD ville da ligne en sykdom. På den annen side, forestill deg hvis bare Tom, oppfinneren ble undersøkt for å finne tegnene til kreativitet. ADD trekkene ville da være nyskjerrighet, og ikke en sykdom. Legg merke til hvordan alle ADDerne ville vise like trekk, men hvordan de ville bli tolket forskjellig.

Nå la oss undersøke hvordan Toms hjerne er ”annerledes” og tillater oppfinnsomhet.
Etter den sjette dagen med å telle bønner, som Tom hater mer enn noe annet, må han bli med på et langt landsbymøte. Det er virkelig kjedelig, og han starter å dagdrømme.
Mens han sitter og dagdrømmer sitter han og ser på en leirpotte fordi den har et interessant design. Et bilde av en bjørn. Bjørner trenger ikke å telle bønner og det trenger heller ikke han. De eldre er dumme. Hvorfor kan de ikke bare beregne antallet bønner?
De kunne lage en leirpotte som inneholder akkurat 1000 bønner. Da ville bønnene være lettere å telle. Plutselig blir Tom energisk og starter å hyperfokusere på sitt prosjekt.
Han forlater plutselig møtet og starter å jobbe med oppfinnelsen sin.

Legg merke til hvordan en tilfeldig tanke var utløseren til kreative ideer.
Mens tom var på en annen planet, var alle de normale folkene fokusert på landsbymøtet.
Men de oppfant ikke bønnetellings metode, gjorde de?
Tom var utålmodig, kjedet seg lett, impulsiv, dagdrømte og hadde liten respekt for de eldre. Men alle disse trekkene bidro til hans oppfinnelse, og hans oppfinnelse bidro til landsbyens overlevelse. Og hans ADD gener ble også sendt videre til senere generasjoner.

Dette skrivet har blitt oversatt av meg fra engelsk, håper det er riktig oversatt.
Legger også med linken til den originale siden på denne oppføringen.

Evolution, Crativity and ADD

lørdag, desember 17, 2005

Et kart over hjernen

En ny dag, med nytt mot. Er helg nå og jeg har ikke noen spesielle planer, får se hva jeg finner på i løpet av dagen. Blir nok å gå meg en tur på veien senere, er mer fart i meg enn tidligere.

Har lest litt om en noe forskning i USA som har jobbet å lage et kart over hjernen hos mennesker med ADHD og lignende diagnoser. For også og finne effektive metoder for å diagnosere ADHD mer effektivt. Og finne mer ut om de underliggende årsaker.

Hovedgrunnen til dette prosjektet er å kartlegge hjernen mens den jobber, og finne metoder som kan hjelpe oss med ADHD og lignende diagnoser til å trene hjernen.

Med det er det for å finne effektive treningsmetoder for å stimulere konsentrasjon og hukommelse ved hjelp av spesielt tilpassede treningsprogrammer på f. eks data.

Det jobbes mye med disse sykdommene i USA, og de er store pådrivere for å finne ut mer om ADHD og lignende diagnoser.

Legger en link til siden der det står om BrainMapping.

Up Close: A Road Map for Identifying Mental Disorders

fredag, desember 16, 2005

Norsk Forum for ADHD

Det er et norsk forum på nettet, som heter Bokstavbarna.no som er drevet av foreldrene til en gutt på 9 år som har ADHD og autisme.
Jeg har selv vært medlem i noen måneder, og har lært masse nyttig informasjon om ADHD og delt mine erfaringer med andre der.
Men hovedgrunnen til at jeg legger en blogg ut på nettet, er fordi mange har et negativt syn på ADHD. Og det er veldig mye skremsels propaganda som florerer rundt på internett. Og skremmer mennesker som kan ha sykdommen fra å teste seg.
For å si det som det er, vi som har det. Vi er født med sykdommen.
Og jeg vet at Ritalin, medisinen som jeg bruker virker. Fordi at jeg klarer endelig å gjøre noe, som f. eks å skrive denne bloggen. Noe som jeg aldri ville ha hadde klart å gjøre tidligere. Jeg føler at jeg kan endelig leve ut mitt fulle potensial, og gjøre mer enn jeg noen gang trodde var mulig.
Så effekten av det jeg bruker er ikke som propagandaen sier: Placebo! Uten noen god forklaring på hvorfor de tror det er placebo. Likevel så er de sikker i sin sak, uten at de kan si hvorfor. Ser gjerne at folk skriver innlegg i denne bloggen, er interessert i å høre flere syn på saken.
Men jeg kjenner når medisinen virker, jeg kan kjenne det i hodet mitt. Og når den virker våkner jeg opp, jeg får energi og konsentrasjon...

Noen tenker sikkert at ADHDere er hyperaktive, men det er opptil 5 forskjellige karakteristiske typer av ADHD. Mennesker som har ADHD kan også være rolige, og jenter kan også ha det.
Jeg hadde nok noen tegn på det da jeg var barn, men det ble aldri testet.
Som voksen har jeg vært en kar som ikke har klart mye fysisk arbeid, har blitt fort sliten. Og har ikke klart å konsentrere meg i en skolesituasjon.
Har vært ekstremt frustrerende siden jeg ikke har klart å fullføre høyere utdanning, har stort sett bare droppet ut av skolegangen.
Derfor har jeg ingen jobb i dag, men etter at jeg har blitt diagnostisert og har begynt på medisin. Er det mye større muligheter for at jeg kan begynne i et arbeid, eller ta utdanning. Fordi at jeg endelig klarer å konsentrere meg og har mer energi enn jeg hadde før.
Skal skrive om det når jeg vet mer. Dvs. når jeg skal tilbake til Aetat fra trygdekontoret som så lenge jeg kan huske har vært et styr, med skriving av søknader og skriv fra lege.
Er glad jeg har mer energi til dette nå, har faktisk vært lettere og få ting gjort i det siste.

Men det som fikk meg i gang var masse informasjon og støtte fra medlemmer på forumet Bokstavbarna.no , og jeg syns det er lettere å vite hvordan man skal gå frem med offentlige etater og kontorer. Sender en stor takk til alle der!

Link til Bokstavbarna.no

En god dag

Idag har jeg hatt en bra dag, har følt meg i bra form.
Behandleren og jeg har avgjort at jeg skal fortsette på Ritalin, og senere gå over til Concerta som er doserings kapsler. Siden dette gir en mer stabil dosering.
Ritalin har en ekstrem effekt på meg, jeg ble forandret på dagen da den virket.
Jeg fikk et nytt syn på livet mitt, og at jeg skulle klare å få gjort så mye mer enn jeg hadde klart tidligere hadde jeg aldri trodd.
Det kan sammenlignes med å gå i en tåkesky hele livet, og for meg har tåka endelig lettet. Og for meg ser fremtiden lysere ut enn den noengang har gjort.
Nå kan jeg endelig klare å gjøre det jeg ønsker, men som jeg aldri har klart tidligere.

torsdag, desember 15, 2005

ADHD er faktisk en realitet

Mitt navn er ikke så viktig, har nok med å vite at jeg muligens må leve med ADHD.
En medisin som er brukt i årevis mot ADHD er Ritalin som er et sentralstimulerende stoff, som stimulerer hjernen til folk som har ADHD.
Jeg har prøvd det, og livet mitt ble helt forandret.
Gikk fra den ene dagen til å være en fjern, stille, ukonsentrert, ufokusert og en skikkelig slappfisk.
Til å bli per definisjon normal, det var helt ekstremt. Har egentlig ikke gått opp for meg hvordan det går ann? Men det er et faktum, og jeg er glad...
Men samtidig lei meg, fordi at det ikke ble oppdaget da jeg var liten. Det kunne ha spart meg for mange av de vanskelighetene jeg har hatt oppigjennom årene, med masse tapt skolegang. Men jeg må bare gjøre det beste utav det, og prøve å få så mye som jeg kan utav det jeg har fått den siste tiden.
Et nytt håp for meg selv!