Jeg leste i går kveld en evolusjonsteori som kan forklare ADHD som var meget interessant.
Det gikk ut på at jorda bruker en metode av balanse i en befolkning for å begrense hvor mange kreative individer som er fremtredende i et samfunn.
Med 95 % som per definisjon oppfattes som normal, og 5 % som har en større mulighet for å ha en kreativ side. Den 5 % delen er mennesker med ADHD, det var nevnt at det også er fellestrekk i alle arter på jorda.
Det var spesielt nevnt bier som en sammenligning, som sa at 95 % av befolkningen er arbeidere og at den resterende 5 % er bier som drar til nye steder og finner nye matkilder og nye steder å lage bikube.
Og at uten den 5 % ville ikke kolonien hatt en sjanse til å overleve og sikre fremtidige generasjoner.
Dersom det alltid er 5 % av en art som har spesielle fordeler, er det fellestrekk i andre arter også.
Et eksempel som ble brukt er 4 forskjellige typer ADDere i en landsby 1000 år før år 0.
Som en illustrasjon på befolknings genetikk og ADD viser til dette mulige scenarioet.
Det er 1000 år før år 0 i en liten landsby, og alle ugifte tenåringer må telle bønner i to uker.
Det er flere ADDere blant tellerne:
ADDer 1 er det svarte fåret i flokken. Denne bønnetellingen er det siste strået. Han tar sin bolle med bønner og knuser den i hodet på en annen som teller, og forlater landsbyen for å bli med i en bande av tyver som vil stjele fra landsbyen i mange år fremover.
ADDer 2 er en dagdrømmer. Hun roter til tellingen ofte, men er god til å jukse. Men ingen ser det.
ADDer 3 og 4 er trøbbel. På den andre dagen med bønnetelling, sitter de nær hverandre og starter en stor bønneslåsskamp. De eldre men vise i landsbyen blir irriterte sender guttene ut for å jakte på kaniner. De kommer tilbake etter 3 dager med en elg og landsbyboerne holder en fest i deres ære.
ADDer 5 er en meget energisk som teller 3 ganger raskere enn alle de andre. Hun gjør faktisk flere feil, men ingen oppdager det. På den 5 dagen, foreslår hun for de eldre at det er bedre måter å telle bønner på. De eldre bare rister på hodet og glemmer hele greia.
ADDer 6 er meget intelligent. Vi kaller han Tom. På den syvende dagen med bønnetelling, lager Tom en bedre metode for å telle bønner og blir en helt. Landsbyboerne sparer så mye tid at de får satt i gang en ekstra jakt før den harde vinteren kommer.
I eksemplet over, er ADD gener utrykt både positive og negativt. Hovedtrekkene er enten negativ eller positiv, så genet blir igjen i befolkningen. Se også hvordan den individuelle
ADDer ikke nødvendigvis er utvalgt av evolusjonen, men av landsby befolkningen som hadde ADD genet.
Nå, forestill deg dette hvis landsbyens leger bare undersøkte ADDers 1 til 4 og baserte deres observasjoner etter det. ADD ville da ligne en sykdom. På den annen side, forestill deg hvis bare Tom, oppfinneren ble undersøkt for å finne tegnene til kreativitet. ADD trekkene ville da være nyskjerrighet, og ikke en sykdom. Legg merke til hvordan alle ADDerne ville vise like trekk, men hvordan de ville bli tolket forskjellig.
Nå la oss undersøke hvordan Toms hjerne er ”annerledes” og tillater oppfinnsomhet.
Etter den sjette dagen med å telle bønner, som Tom hater mer enn noe annet, må han bli med på et langt landsbymøte. Det er virkelig kjedelig, og han starter å dagdrømme.
Mens han sitter og dagdrømmer sitter han og ser på en leirpotte fordi den har et interessant design. Et bilde av en bjørn. Bjørner trenger ikke å telle bønner og det trenger heller ikke han. De eldre er dumme. Hvorfor kan de ikke bare beregne antallet bønner?
De kunne lage en leirpotte som inneholder akkurat 1000 bønner. Da ville bønnene være lettere å telle. Plutselig blir Tom energisk og starter å hyperfokusere på sitt prosjekt.
Han forlater plutselig møtet og starter å jobbe med oppfinnelsen sin.
Legg merke til hvordan en tilfeldig tanke var utløseren til kreative ideer.
Mens tom var på en annen planet, var alle de normale folkene fokusert på landsbymøtet.
Men de oppfant ikke bønnetellings metode, gjorde de?
Tom var utålmodig, kjedet seg lett, impulsiv, dagdrømte og hadde liten respekt for de eldre. Men alle disse trekkene bidro til hans oppfinnelse, og hans oppfinnelse bidro til landsbyens overlevelse. Og hans ADD gener ble også sendt videre til senere generasjoner.
Dette skrivet har blitt oversatt av meg fra engelsk, håper det er riktig oversatt.
Legger også med linken til den originale siden på denne oppføringen.
Evolution, Crativity and ADD