Og siden jeg begynnte å skrive så...

Så skriver jeg gjerne mer, det har vært en stund siden nå. Desverre, tid er noe det føles som jeg har hatt veldig lite av.
Med 100% jobb, og prøve å holde orden på det med en tilværelse som allerede er kaotisk er ikke så lett.
I det siste så har det vært veldig slitsomt å være meg, men jeg har fått kuttet ned til en 50% i 3 måneder.
Skal se hvordan det går da, tanker jeg har for tiden er at det jeg tror ville vært best hadde vært å være en kontaktperson, og kansje har en jobb der jeg kan snakke med andre i min situasjon.
Å jobbe som alle andre får meg egentlig til å føle meg veldig tom innvendig.
Jeg har ikke snakket så mye med andre som jeg gjorde for 1 år siden, jeg har vel mer eller mindre isolert meg i perioder.
Og det er sånn med meg, at jeg egentlig ikke like å isolere meg.
Men det hadde vært lettere om noen ringte å sa "Hei!" om så det bare var det eneste.
Det er ikke ett pip fra noen, kansje det er fordi det er Jul/Advent...
Alle er opptatt med kjøpepresset og glemmer menneskene, flestparten har glemt poenget med hele Jula.
Og av den grunnen så har jeg nok ikke så mye til overs for den.

Sist gang noen ringte meg på telefonen var for å snakke om jobb, og det er nesten en uke siden...
Ellers så er den stille...

Må inrømme at jeg gleder meg til mandagene når jeg har vært medisinfri i helgene, og kan ta medisinen som gjør at hodet blir fokusert og klart. Og at tankene ikke lenger løper løpsk, kan kansje sammenlignes med at man har trykk i hodet. Og at det e de konstante tankene når man er uten medisin som trykker til man nesten blir helt satt ut.

Jeg må nok si at denne helga er en av de mest slitsomme på lenge, men det er godt å skrive om det iallefall.

Det er jobb igjen i morra, jeg er faktisk glad for at jeg begynner seint. Jeg begynner nemlig kl 12 om dagen, og jeg må si at det er en bra ting. Det er fordi at jeg kjenner at energien min begynner sakte men sikkert å komme tilbake igjen.

TTT Som i (Ting Tar Tid) mener jeg også gjelder ikke stress når du prøver å finne balansen igjen, det gjør det bare værre.

Samtidig er det en annen ting som ikke er helt bra når det gjelder å starte kl 12 om dagene...
Det er at jeg tenker, at siden jeg jobber 50% så har jeg ikke lenger lov å være borte.
Høres kansje rart ut, men jeg føler samtidig mer press.

Jeg tenker vel bare høyt, men om noen har noe av det samme som meg i dagliglivet, så bare legg igjen en beskjed.

Endelig litt blogging igjen.

En leser brøt stillheten

Ville bare si,

Jeg digger bloggen din...
Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver.

Synd at ingen har vært innom og kommentert noe særlig, fordi du skriver mye bra!!!
Fikk konstatert ADHD tidligere i år, og tror jeg skal mekke meg en egen blogg om tankene mine rundt det.

Det føles bra å vite at det finnes flere som "jobber i motbakke" med de samme tingene.

Takk for inspirasjonen! Du er bra. Hvorfor har du sluttet å blogge?

Mvh. En leser.

Heisann.

Har desverre ikke hatt så mye tid til å skrive i bloggen, mye å gjøre siden jeg jobber nå og har i en periode jobbet 100% men har nå redusert ned til 50% og skal teste det ut i en periode.

Problemet med å jobbe 100% for meg er at jeg ikke har hatt energi til noe annet en jobb, men jeg håper det skal rette på seg etterhvert.

Var veldig hyggelig å få mail fra deg, godt å vite at det er noen som leser det jeg skriver.

Jeg skal prøve å få skrevet mer om situasjonen sånn den er akkurat nå.

Blogging har tatt tid, jeg føler vel at inspirasjonen min forsvant etterhvert som jeg jobbet mer og mer. Og de rutinene kom inn i bildet, livet var bare en periode jobb og ikke noe annet.

Følte meg mer som en robot som bare følte ett program, og når rutinene bare tok overhånd så spant det med å skrive ut av kontroll.

Noen ganger kjennes det ut som om jeg ikke er skapt for å jobbe, at det som hadde vært det beste, hadde vært å hjelpe andre i min situasjon isteden.

Har brukt Concerta den siste tiden, tar pauser i helgene siden det tar på kroppen å bruke den. Det kjennes sånn ut iallefall...

Jeg kommer til å poste brevet, på bloggen siden jeg skrev endel her.

Hilsen Bloggern Chaser.

Når man har tid...

Vel da skriver jeg igjen, det er en stund siden men det er vel på tide da.
Har skjedd masse siden sist, når var sist... En gang i april tror jeg, men det var ikke så mye jeg skrev da.
Jeg har gått over i fast jobb, og prøver å finne meg ett sted å bo som er nærmere jobb.
Og som har skikkelig internett, jeg må innrømme at jeg er er veldig lei av å ha ett internett som ikke fungerër 24/7.
Det siste året har jeg spillt eve-online, og forsikelsen og ustabilliteten har gjort at det ikke har gått helt bra den siste tiden. Jeg rekker ikke å reagere når alt skjer ca. 1 sekund etter at det ha skjedd i spillet.
Men iallefall, jeg fikk en mail igår om at det er en leilighet ledig på skittenelv.
Det som er greia med det, er at det er bare 10 min spart for å dra på jobb.
Så det er mellom 15-20 min kjøring, men jeg tenker jeg skal ringe på den uansett.
Jeg kunne ikke ringe igår på grunn av at jeg var i begravelse til en i familien.

Jeg fortsetter der jeg har jobbet, på tromsprodukt. Og jeg blir iallefall 1 år til, etter det kansje videre ut i andre utfordringer. Syns det har gått veldig bra den siste tiden, jeg har energi.
Er bare at jeg føler meg litt surrete i hodet noen ganger, men merker det mest før jeg tar medisin og når den går ut.

Men en ting er sikkert, jeg fungerer ikke uten.
Har det mye bedre enn tidligere. :)

Ting som ikke kan forklares, vel det har vært merkelige ting som jeg ikke kan forklare.
Noen ting som ikke skal ha vært mulig, jeg kan bare kalle de mystiske. Uten at jeg skal gå dypere inn på det.
Men ettersom jeg forstår så er mystisk vanlig på begge sider av familien, etter hva jeg har blitt fortalt. Har jeg fått noe fra begge sidene?

Idag er det sol, og kjempefint vær. Håper alle har fått med seg at det er en ny populær værside på internett. Den heter www.yr.no og der vil man finne værkart diagrammer osv. kansje til og med få en forklaring på hvorfor det blir varmere, men hvorfor det blir mer regn. Og hvorfor europa regner ned, og smelter bort samtidig. Masse man kan finne ut der.

Ha en fin dag! :D

Senebetennelse eller musarm?

Vel, makan for første gang har jeg senebetennelse.. Ja det er sant, aller første gangen noengang.
Vondt å skrive, men det måtte bare nevnes..
Startet på pencelin kur denne uka, orket ikke å være hjemme selv om jeg fikk sykemelding.
Så jeg dro på jobb og gjorde mange ting, vel bedre enn å sitte her jeg sitter til vanlig.
Vel, nå er det helg iallefall. Og fixe data er utfordrende til tider, interessant.
Må hvile armen nå, er ikke god å skrive med. Au..

Lenge siden jeg har skrevet

Det er lenge siden jeg har skrevet i bloggen min, har følt at inspirasjonen min ikke har vært den beste. Desverre, jeg har hatt det greit i mellomtiden. Men det at det går bra med jobb og alt som det har med det å gjøre, har gjort at jeg sliter med det sosiale livet.
Jeg er ikke så mye i byen som jeg var i fjor, jeg er mer isolert nå.
Syns ikke det e bra, men jeg håper at jeg skal komme meg på banen igjen.
Har faktisk en følelse av at jeg har skrevet dette før. men komme ikke noe videre med den tanken.
Er vel bare Deja Vu, rart.
Tiden ha gått så fort, og først nå så klarer jeg å skrive igjen.
Og det er først etter to dager borte fra jobb pga. influensa, jeg ser frem til påskeferien tror jeg...
Håper jeg klarer å komme over denne sosiale blokkeringen som jeg har kommet inn i.
Må nok si at det mest sannsynlig er sosialangst, noe jeg ikke er ukjent med fra tidligere.
Venner lurer nok på hva som foregår, jeg håper sommeren skal gjøre ting lettere for meg.
Jeg vet ikke helt hva som begynnte dette, men jeg merket at kreftene forsvant mer og mer.
Men de begynner nå komme tilbake, men da satt jeg desverre igjen med sosialangst.
Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme ut av det, men jeg skal gjøre det jeg kan.
Er det virkelig at jeg ikke har krefter som er årsaken til det?
Jeg finner det nok ut håper jeg, ingenting er lett. Fact of life..

Frem det skal jeg, gir ikke opp. Aldri gi opp. :)

Cya, nå skal jeg ringe en venn på telefonen..

Tiden går..

Tiden den går , og her er jeg til skriving igjen.
Er en stund siden sist nå, har ikke hatt tid eller hode til å skrive tidligere.
Men nå begynner det å komme seg igjen, jeg har vært sykemeldt denne uka og det er rart å se hvordan kreftene vender tilbake igjen.
Det har vært tunge dager, jeg har følt at livet har bestått av stort sett bare jobbing.
Tiden etter jobb det har bestått av ganske lite annet enn å lade opp til neste dag, merker meg dette at det å være sliten etter jobb. Det går ut over kvaliteten på tilværelsen, det å ikke ha krefter til å kunne klare å gjøre noe.
Jobb har jeg prestert bra, men jeg har merket at jeg ikke har klart så mye som jeg gjorde i begynnelsen.
Å mekke data er kansje ikke det rett for meg, selv om jeg kan mye om det.
Jeg skal begynne på Concerta igjen, jeg skulle ha begynnt denne uka.
Men jeg manglet et brev om at jeg skal ha det uten kostnad, så det måtte sendes.
Håper jeg får det idag så jeg kan hente medisinen, men jeg må kansje bare hente den uansett og betale over 600kr.. Yikes..
Ja jeg vet den er dyr, derfor trenger jeg det papiret så slipper jeg å betale det høye beløpet.
Jeg lurer på hva jeg skal finne på fremover, er usikker på det.
Nå har jobb vist seg å bli veldig tungt i lengden, går utover humøret og tar på kreftene.
Føler jeg har ligget på grensen til kollaps, så legen sykemeldte meg ut denne uka.
Spurte vel ikke direkte om det, men legen gjorde det uansett så da var det ikke min avgjørelse.
God det, har fått slappet av mye nå.
Godt å kjenne at jeg begynner å få styrken tilbake igjen, men litt urolig for at kreftene skal forvinne igjen like fort.
Mitt håp uansett, er at medisinen jeg skal begynne på skal gjøre at jeg er mer stabil at jeg ligger på et likt nivå uten bølgedalene.
Sist jeg testet denne medisinen, gikk det ikke helt bra.
Men jeg håper at det skal gå bra denne gangen, vil helst ligge på et nivå der jeg klarer å tenke.
Jeg er bundet opp mot rutiner nå, en følselse av å være en robot.
Håper jeg får hentet medisinen idag, trenger å komme igang med den.
Lurer på om den vil virke bedre enn den jeg bruker nå, håper det.
Jeg vil fungere daglig, det er så slitsomt å være sliten.

Til skrivings igjen, endelig.

Vel jeg er tilbake der jeg var for en tid tilbake, skrivedilla fortelle og filosofere.
Det er mye som skjer for tiden, jeg har mer å si igjen.
For en tid tilbake så var det for mye som skjedde på en gang, og jeg følte at jeg ikke hadde krefter til å skrive. Men jeg har vel innsett at det har vært noe av det viktigste for at jeg har kommet meg vidre, skrive er å sette perspektiv på det man tenker og føler.
Men noen ganger så har man ikke tid til det som teller mest, og man oppdager det kansje for seint.

En annen ting som jeg merker med å skrive her, er at jeg får stimulert tankene og konsentrasjonen.
Det er min terapi, en viktig del som jeg ikke må gi slipp på.

Min blogg og min dagbok, jeg vil være åpen om meg selv. At andre skal forstå, det å skrive her har vært viktig for meg. Det har hjulpet mye, noen er skeptiske på grunn av at de mener at jeg blottlegger meg selv. Jeg gjør jo det, men samtidig så kansje andre klarer å sette seg inn i hvorfor ting er som de er.

Jeg føler jeg funker greit, dagene er gode. Men utsetting og krefter når dagen er over, det sliter jeg endel med ennå.
Det er ikke så mye jeg er i stand til å klare på ettermiddag kveldstid, bør jeg snakke med legen om det. Ja det bør jeg kansje, for til tider kjennes det ut som det går ut over psyken.
Vel, jeg venter med det pga. at jeg snart skal over på en annen medisin. Kansje den funker bedre, det er det samme stoffet men det er depotkaplser. Kansje de kan hjelpe meg å få mer stabile dager, uten at det går i bølgedaler. Som jeg må innrømme til tider er ganske plagsomt i lengden.

Med å skrive har jeg kansje funnet kjernen til mine problemer og frustrasjoner, skrive hjelper.
Ser det her nå, ting som jeg ikke aner eller ser selv kommer frem. Godt det, uten skriving er man full av tanker og når det kommer til en topp så blir man tom og følelsesløs.

Jeg vil føle, og jeg vil ha tid. Kan man kjøpe tid på Butikken? Hvorfor kjennes det alltid ut som man har for lite tid, timene, dagene, ukene, månedene og årene går. Og plutselig ser man at tiden har gått fortere enn man har klart å ta et sukk.
Noen sier tid er penger, men det kan ikke stemme. For penger kan ikke erstatte tid, tiden er mer verdifull enn det.
Tid er for å leve, leve er å se andre og være der med andre.
Kontakt med andre mennesker, tiden skal brukes til det.

Så kommer det av og til ting fra noen år tilbake, som jeg enten husker eller ikke kan huske. Da blir jeg usikker, jeg tenker på noe som f.eks å si noe til noen som trodde noe annet enn det man mente.
Ja dvs. å tolke signaler på feil måte sånn som vi alle har gjort en eller annen gang.

Hvordan unngå å såre noen ved å si, det var ikke sånn. Det var jo sånn og sånn, vel så utfra det så bli man usikker... Var det sånn, og hva var det egentlig nå igjen. Siden mange av årene virker som en tåke som man helst vil glemme.

Og så, er det plutselig snudd. Er det en selv som missoppfatter det som blir sagt.
Er det jeg som er inbilsk, vel usikkert. For jeg skjønner ikke helt hva som skjer.

Kjenner noen seg igjen i den?
Hmmm, merkelige saker.

Vel nok for idag iallefall her, mer i morra eller ved neste andledning..

Hvordan ta tid til å føle igjen?

Vel, jeg har kansje ikke noe svar på det.
Men at jeg hadde en merkelig følelse av at jeg var alene kom da alle lysene var slukket på himmelen, og røyken etter kruttet begynnte å legge seg.
Hva hadde egentlig skjedd dette året, jeg satt å funderte over hva jeg egentlig hadde gjort...
Jeg hadde fått til å jobbe, men jeg hadde gjort det på bekostning av det sosiale.
Det eneste som sto i hodet mitt var å jobbe, jeg maktet ikke gjøre noe annet enn det.
Jeg klarte ikke å se andre, uten at jeg så det ble jeg tommere og tommere innvendig.
Det måtte ett øyeblikks stillhet for at jeg skulle klare å se mitt indre, et øyeblikk med refleksjon over året som gikk.
Det var da jeg så at jeg måtte forandre tilværelsen min, og det er dette året det skal skje.
Jeg har bare ikke maktet tidligere, men nå føler jeg meg sterk nok.
Det året som er over nå, har vært en tid der jeg har klart å komme meg lengere enn jeg noengang har gjort.
Jeg ser fremover, jeg skal ikke sture over ensomheten. Jeg skal komme meg dit jeg trenger å være, i selskap med andre mennesker og ikke maskiner og data. Jeg jobber med det, og da vil jeg heller være der det er folk.. Enn at jeg skal måtte kjøre milevis for å se noen..

Jepp, jeg skal inn til byen.

Urbaniseringen kan begynne.. ^^

Godt Nyttår!!!

2007 der var det året der, og nyttårsfeiringen med raketter minnet som vanlig om krigshandlinger. Syns selv det med raketter er å glemme poenget med nyttåret, vel mener at det heller er tid for å bry seg om hverandre og vise det.
Vel det nye året har startet med et brak som vanlig.
Jeg er normal en kar som liker smell og eksplosjoner, syns det er fint å se på.. Men det er mye, veldig mye. Og det er så mye uforsvarlig bruk, og noen fyrer opp mens de er alkoholpåvirket.
Det ødelegger mye og fører i verste fall til skader for livet.
Etter min mening skal nyttårsraketter behandles på linje med skytevåpen og sprengstoff, det er det samme. Begge kan føre til død og skader.
Noen mener at det er kontroversiellt å si det, men det er sannheten.
Jeg har selv blitt skutt etter med rakett, jeg måtte slenge meg ned i dekning.
Og den som skjøt etter meg var drita full, ute av stand til å fatte hva han gjorde.
Der sto jeg i skuddlinjen og fryktet for at jeg skulle bli truffet.
Vel, skytevåpen og alkohol hører jo ikke sammen.. Hvorfor er det ikke det samme med raketter?
Vel, håper det kan komme en ordning på dette. For det er for mye uforsvarlig bruk, og de som er uforsvarlig ødelegger for de som tar dette på alvor.

Jeg har det bra selv, ser tilbake på det gamle året med forundring og ser på de siste året som ett av mine beste noensinne.
Ja, jeg mener det. Ser på det siste året som det året da livet mitt tok vending i riktig retning, der jeg har klart å få en stabil hverdag og at jeg har jobb. Og jeg har kommet inn i en rutine der jeg fungerer, jeg har det bra. Men noen småting er det som jeg må få orden på, det er litt kaos med å få alt til å gå helt prikkfritt. Noen ganger kan det bli litt kaos, men jeg har klart å hente meg inn igjen.

Jeg har fremdeles litt problemer med det sosiale til tider, og denne vinteren har det blitt litt verre. En smule sosialangst, jeg håper at det går over. Jeg vil ikke isolere meg, men det er verst i høytider og fri. Da faller jeg nok litt tilbake til det gamle, og tro meg det er ikke lett å komme tilbake. Det er tungt, men jeg klarer det alltid til sist. Det tar tid, og jeg må ta en dag om gangen.

Høres kansje litt rart ut å ha sånne problemer, men det er en del av den jeg er.
Jeg kan ikke noe for det, det er ikke alltid at ting fungerer prikkfritt i min tilværelse.
Noe som andre kan ta som en selvfølge kan være noe av det mest utfordrende for meg.
Hvordan jeg takler det, vel det må jeg lære etterhvert som jeg prøver.
Jeg gleder meg til i morra, skal bli godt å komme tilbake på jobb.
Lurer på hva tiden fremover vil bringe, og er alltid nyttåret sett på som et vendepunkt?
Dagen etter da man begynner med blanke ark, og nye muligheter?
Føles litt sånn, jeg ser iallefall frem til sommeren, mørketiden er ikke noe særlig.
Jeg vet iallfall at jorda begynner å flytte tilbake, sånn at sola kan lyse her igjen.
Mørketid har alltid vært tøff for meg, men det har ikke vært så ille denne gangen som det var før. Har taklet det bedre enn tidligere, og det er godt å kjenne. Hva kommer jeg til å se og klare når sola er tilbake? Det ser jeg frem til!
Er det noe jeg liker så er det sol og sommer!!

Ha det fin allesammen, stikk innom av og til.. Skriver nok her innimellom..
Det er selvfølgelig om noen finner det interessant..