Overstått jul..

Ja vel overstått jul til allesammen.

Var vel på tide å skrive noe her, har ikke hatt verken tid eller inspirasjon til å skrive noe her.
Det meste har vært å komme seg igjennom dagene og få gjort en jobb.
Ja jeg jobber, bedre enn jeg noengang har gjort.
Men det kommer alltid på bekostning av det jeg gjorde før, det er ganske rart å se at man har lite tid. Se at stresset smyger seg på, jeg har begynnt å lære å takle det.
Enda syns jeg det blir mye noen ganger, da er det godt med fri å få ladet batteriene.
Det har jeg virkelig fått gjort, denne jula. Jeg har ikke orket å stresse, og det har de fleste fått med seg og skjønnt nå.
Virkelig godt å slappe av, jeg nyter det!!
Men i morra er det igang igjen, iallefall deler av dagen. Vel, 0900 til 1400 blir det å møte opp på arbeid.
Jeg håper jeg får tid til å dra til byen med venner, kan ikke jobbe hele tiden...
Idag har jeg planer om å få orden på datasentralen min... Ja jeg kaller det en datasentral, jeg har 4 datamaskiner her, på hele døgnet. Vel, data er det jeg jobber med og det jeg kan.
Men det er nok andre ting jeg kan også, som å snakke når jeg har fått hvilt hodet...
Jeg har foresten en ny data, jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere.
Men jeg er iallefall veldig fornøyd, yter meget bra!
AMD 64 X2 4200+
1 GB Kingston HyperX RAM
1 SATA WD Raptor 74gb hd
Sappire Radeon X1950PRO Skjermkort
Sparker unna skikkelig, var på tide med fornyelse av data nå. Lå noen år etter, men nå er det som det skal være.
Kjører Seti@Home for å se hva den yter, og scorene mine går i taket.
Har kjøpt dataen igjennom jobben, så jeg har fått ordnet meg et tilbud der.

Holder på å skal prøve å lære meg mer om 3d-animering, skulle bare ønske jeg hadde mer tid til det når jeg jobber også. Det er så vanskelig å bruke konsentrajonen når jeg har vært på jobb hele dagen, jeg tenker så hardt at jeg får skallebank.. Og da er det mest å bare gjøre noe som ikke har med data å gjøre, jeg har lyst til å få mer tid til å utnytte de 3d programmene jeg har.
De er veldig avanserte, og kan gjøre fantastiske ting. Mye lesing og opplæring er det, så er det å ha tid. Men iallefall om jeg leser, så lærer jeg det. Og jeg kan se video oxo, så ser jeg hvordan ting funker.
Interessant, om tiden strekker til.
Skulle også ha vært på julebesøk til familien, men det begynner å bli dårlig vær ute. Jeg tror det er meldt storm, så det kan hende nettet kan gå ned. Det blir sikkert blinking på strømmen her ute, vel jeg har UPS på en av dataene og det er den som har nettoppkoblingen. Men den har bare strøm for 5 min om det blir brudd. Den har en datalink som visstnok ikke skal kuttes, men avsluttes.. Så det er noe irriterende, har hendt at programmet som styrer det har låst avsluttningen. Og det har ført til at UPSen har måttet kutte strømmen.. :-P
Irriterende, så jeg har prøvd med forskjellige system kommandoer for å få avsluttet på en bra måte.
Men nå blåser det endel, så jeg legger ut denne posten.

Vel overstått jul allesammen, skriver sikkert noe på nyåret.

Står bra til her, funker fint om dagene.
Bedre og bedre, noe stresset av og til. Men det kommer seg.
=)

Vinteren eller depressjon?

Ja, det er to ting. Vinteren, jeg har vel egentlig alltid vært påvirket av den.
Jeg har en følelse av at jeg aldri venner meg til den mørke kalde tiden.
Men sånn er det hver gang når en vinter kommer, eller har det det?
Jeg vet bare at ting ikke har vært som de skulle være, at jeg kjente at kreftene bare ebbet ut av meg og jeg prøvde å ta av de kreftene jeg ikke hadde.
De som bare hadde forsvunnet, og det var da det sa stopp...
Jeg mistet mitt fokus og holdpunkt i hverdagen, noen vil si at jeg mistet grepet og det er kansje det som skjedde.
Men hva det nå enn er så vil jeg ikke være på bunnen, jeg skal komme meg på beina igjen.
Depressjon vinter uansett, jeg vil være sterk og jeg vil kunne bruke ihvertfall endel av tiden min til noe fornuftig.
Jeg har tenkt litt på det jeg jobber med, og jeg syns det er noe ironisk at jeg jobber med maskiner. Når det jeg egentlig er best i er å snakke med mennesker som har problemer. jo jeg har snakket med endel personer som har hatt det tøft. Og klart å snakke om dype ting for å få bort en tanke som har vært destruktiv hos noen.
Kansje jeg jobber med maskiner fordi at de kansje ikke viser følelser, de har ikke tanker utrykk som jeg kjenner på kroppen og i mitt sinn.
Men jeg tror bare at jeg prøver å isolere meg i en liten boble, jeg stenger meg inne..
Noen ganger blir andres følelser mine, de smitter over på meg.
En styrke vil noen si, men det sliter når man kjenner alt rundt seg.
Det jeg har kommet et stykke vidre med er å ha kontroll, det å kunne bruke de evnene til å gjøre noe som betyr noe...
Jeg klarer å skrive nå, det er en stund siden jeg har klart det.
Merkelig, jeg har samtidig en slags stillhet i mitt sinn.
Jeg klarer å fokusere tankene og skrive, det er en stund siden jeg har sett meg selv snakke.
Det er nok en stund siden jeg har kommet ut av skallet mitt, min boble og illusjon.

Jeg var på jobben idag, fikk snakket med sjefen og jeg skal ha kortere arbeidsdag.
For jeg takler ikke en hel dag, 2 timer mindre det er det jeg tenker.
Jeg skal prøve å få orden på rutinene mine nå, ta en dag om gangen for å finne meg selv.

I morra skal jeg på jobb igjen, de hadde savnet meg sa de.. Godt å høre, de har vært forståelsesfulle, men dette jeg har skrevet skal de få lese. Akkurat som du som leser det åpent på nettet. Jeg føler at jeg kan dele tankene og dagene mine med andre, og kansje det er noen som leser dette som kan kjenne seg igjen. Eller forstå hva ADD kan gjøre med et menneske, les bloggen min før dette så ser man hva som har skjedd før.

Dette er ikke første gangen jeg har vært nede, og det har gått bra lenge.
Men det er sånn med oss alle, noen ganger møter vi veggen.
Nå skal jeg snart legge meg, skal bli interessant å begynne på jobben nå..
Faktisk så skal jeg begynne å hjelpe til med undervisning, ganske overrasket da jeg fikk forespørsel om det idag.
Jeg er spent på hvordan det opplegget skal bli, jeg har vel ikke undervist i ett klasserom tidligere. Men det er nok en bra erfaring å ta med seg.
Faktisk så håper jeg at jeg kommer meg help på beina igjen snart, for dette virker bra.

Vel, nå er det kveld og natt.
Og morgendagen venter, men ikke uten søvn.

Atter en natt...

Jeg er her...
Akkurat nå så har jeg det ganske tungt, jeg er sliten...
I helga og mandag, så har jeg isolert meg.
Har ikke klart å snakke med noen, ja jeg sier det som det er.
Jeg har nok truffet veggen, akkurat nå så trenger jeg tid.
Tid til å finne meg selv igjen, tid til å komme meg på rett spor.
Ting er ikke som de skal være akkurat nå.
Jeg klarte ikke å dra på jobben på mandag, og jeg klarte heller ikke å gi beskjed om det til sjefene.
Akkurat nå trenger jeg ro i mitt sinn, ro til å finne meg selv.
Jeg trenger tid, jeg vil få noe gjort. Men akkurat nå er jeg nede, det kan være mye.
Men jeg tror mest av alt at vinteren har tatt taket i min styrke, og at jeg må ha en stund til å komme meg på banen igjen.
Jeg har trøbbel med søvnen min, og det resulterer at jeg får problemer med å ta medisinen min til rett tid.
Minner om en ond sirkel, og det er mest sannsynlig det også.
Jeg tror også at en full arbeidsdag har vært for mye for meg over tid, jeg har klart det bra. Men har nok kommet dit at jeg må si ifra at jeg ikke takler det på en stund nå.
Jeg skal gjøre det jeg kan for å komme meg på beina igjen, jeg har vært der jeg er nå tidligere. Jeg har kommet meg opp igjen, dette er ikke noe anderledes.
Stort sett når jeg har det som nå, så vet jeg ikke grunnen. Jeg klarer ikke å se det klart, sånn har det vært tidligere. Men jeg lærer, jeg vet sånn ca. hva det er.
Jeg vil finne meg selv igjen, jeg skal klare det.
Nå er det tid for å sove, og jeg skal gjøre mitt beste for å klare dagen i morra.
Tid, det har jeg nok av... Men samtidig så trenger jeg å bruke den tiden jeg har på meg selv, for alt som man ikke tar tid til forfaller. Og det er inkludert en selv, jeg har nok tatt for hardt i og delvis latt mine dager spinne ut av kontroll.
Det har kostet, når skal jeg lære å se når ting begynner å gå imot.
Når skal jeg lære å si stopp i tide?
Jeg har ikke sagt så mye idag, jeg har nesten ikke snakket. Jeg har nesten ikke sagt ett ord, jeg bruker å si mye. Og har mye å si, men ikke de siste dagene.
Nå skal jeg sove, og få tatt medisinen i morra tidlig... Jeg må komme meg tilbake der jeg var, men en ting er sikkert.
Jeg skal kreve å få kortere arbeidsdager, ellers kommer det til å gå gærnt igjen.

Måtte bare si det som det er, ærlig.
Vi vil jo ikke virke svak, og ikke jeg heller.
Men det beste er sannhet, det har gått bra men nå er jeg sliten.
Jeg skal få kontroll igjen, i morra er dagen der jeg skal snakke og gjøre hva jeg kan for å finne styrken min igjen.

Influensa, da kjeder man seg

Ja man må jo ha noe å gjøre, influensa.. Det er det en stund siden jeg har hatt, men kan si at den sitter iallefall skikkelig når man først får den.
Joda det er høst, snart vinter det har vært litt snø men det har forsvunnet igjen.
Det er ikke alltid den første snøen ligger den kommer gradvis helt til man må ta frem snøskuffla hver morgen, og håpe at snøplogen ikke kommer og tetter igjen avkjørselen før man har kjørt.
Jobber gjør jeg men ikke idag eller igår, jeg er sjuk influensa...
Har blitt kjent med at medisinen min ikke fungerer like bra når jeg er forkjølet eller har influensa, gjør at man blir fortere sliten. Så jeg må få den ut av systemet før jeg klarer å fungere normalt igjen.
Det går tydligvis bra å være borte fra jobben en stund, men jeg vil tilbake så fort som mulig. Jeg liker meg der, det er et godt miljø og mange hyggelige folk.
Og jeg føler at jeg kan gjøre ting som er nyttig, det er jo ikke alle dager der er så mye å gjøre. Men det er jo alltids noe å ta seg til, bygging reperasjoner installasjoner og testing av komponenter.
Jeg håper jeg er frisk snart, jeg syns det er kjedelig å være hjemme.
Jeg har jo nettet, men det blir kjedelig i lengden.
For å få tiden til å gå, så tester jeg Ubuntu det er en gratis linux som jeg syns virker veldig bra. Det er noe flere budre teste, jeg tror at mange faktisk hadde fint klart å jobbe med den.
Dessuten er det gratis, og det er veldig bra til å være gratis.
Har lastet det ned fra nettet, og det kostet meg ingenting.
Så det skader ikke å teste da, selv om jeg kjører det viruellt.
Det som er fint med linux er at det fungerer på ellers utdaterte datamaskiner, det er ikke alltid lagt så mye vekt på hardware. Man trenger ikke det nyeste og det beste..

Vel, jeg håper formen min fortsetter å forbedre seg.
Håper virkelig at jeg er frisk nok til å dra på jobb i morra.
Skulle også ha vært på noen arrangementer i Tromsø denne uka, men influensaen gjør nok sånn at jeg ikke kan dra. Håper jeg blir frisk før denne uka er omme..

Ha en god dag.

En annen tilværelse

Her er jeg, jeg har ikke skrevet her på en stund.
Men det er ikke fordi at det gåt dårlig, men fordi at jeg har mye å gjøre og tenke på.
Jeg jobber full dag på Tromsprodukt nå og det går bra her, og det er mer å gjøre enn i begynnelsen da det var sommerferie.
Men jeg er ikke så mye på nettet nå for tiden, hverken på forum eller MSN.
Jeg må konsentrere meg om det jeg gjør om dagene, ting har forandret seg en god del.
Fritid er noe jeg føler jeg ikke har hatt så mye av, men jeg begynner å tilpasse meg nå.
Noen ganger blir det for mye å holde styr på, derfor må jeg prioritere mer enn da jeg ikke hadde noe å gjøre om dagene.
Som oftest når jeg kommer hjem så er jeg sliten, og trenger å slappe av.
Jeg har også måttet forandre endel på medisinene mine og det er slitsomt å tilpasse seg.
Som f.eks i går så måtte jeg være hjemme jeg var skikkelig dårlig, og da var det godt å ikke ta medisinen. For jeg merker at det tar på kroppen min i lengden, jeg kjenner at den er sterk og at kroppen min er i ulage når jeg ikke tar pauser innimellom.
Det er tross alt en av de kraftigste medisinene som finnes, og man må ha spesiell tilatelse fra helemyndighene og fylkesmannen.
Ritalin og lignende medisiner er sånn, men det er god virkning av den.
Selv om den virker bra på konsentrasjon og kreftene så blir jeg sliten av den, og må av og til bare ikke ta den. Det som skjer da er at jeg bare må slappe av, jeg klarer da ikke å følge med alt som skjer rundt meg. Og når det er de dagene så er jeg saktegående, jeg er treig. Klarer ikke å få med meg detaljer, det er rart men samtidig godt.
Jeg har jobbet mye, og jeg liker det jeg holder på med. Føler nå at dagene mine har et innhold som jeg er fornøyd med, jeg føler at jeg klarer noe.
Har en følelse av at om det fortsetter som det har gjort til nå, at jeg er et steg nærmere fast jobb og det er en god følelse.
For første gang i livet mitt, føler jeg at jeg kan klare å jobbe.
Selvfølgelig så er det perioder der det ikke går bra, men det er sånn det er og det må jeg akseptere og leve med.
Det jeg prøver å få orden på nå er det sosiale, føler det er slitsomt for tiden jeg prøver så godt jeg kan å holde telefonisk kontakt med venner og kjente.
Men føler det er litt mye, men denne helga har jeg planer om å dra på kino sammen med venner. Og det gleder jeg meg til, skal se etterhvert på ettermiddagen hvordan jeg skal organisere det.
Litt vaskelig å planlegge, men det går.
Får se enten senere idag eller i morra, får ta det som det kommer.
Jeg har forandret litt på medisinene mine, og tar den nå hver 3 - 3 1/2 time og det fungerer bra. Jeg brukte å få en smell når den gikk ut, og da var løsningen som fungerte å ta den hyppigere.
Det er hele tiden en balansegang som jeg selv må passe på, og det er ikke akkurat lett hele tiden.
Men jeg lærer mer og mer, og lærer å kjenne på meg selv hva som er det beste.
TTT Ting Tar Tid, sånt er det med alt man gjør.
Og jo mer en ting blir en del av livet så blir det en vane, men samtidig må det ikke bli en for mye vane. Man må være bevisst på at det er sånn, men også huske på å ikke glemme at tingene kan forandre seg uten at man oppdager det.
Det er det som jeg syns er noe av det skumleste med det, så jeg føler at min bevisstgjøring av medsinene mine og min ADD er viktig.
Men for at det skal være under kontroll, må jeg hele tiden være bevisst på forandringer.
Jeg må tenke på, er dosen riktig, skal jeg ta til det klokkeslettet.
Jeg har funnet ut at formen min er variabel, og at jeg må noen ganger droppe medisinen for å kjenne på hvor mye jeg trenger. Det var det jeg gjorde igår, og idag er jeg i mye bedre form.
Alt dette må jeg tenke på, noen mener jeg tenker for mye på det.
Men det er en del av livet mitt, jeg bare har måttet akseptere at sånn er det.
Jeg føler jeg lever normalt, eneste forskjellen er at jeg har blitt bevisst på at jeg er som jeg er med alt det som følger.
Jeg kjenner meg selv bedre, og jeg må gjøre det beste ut av det.
Livet uten medisiner, og ADD i full utfoldelse er noe jeg ikke ville unnet min værste fiende. Ikke det at jeg har noen fiender, men om jeg hadde hatt det.
Føler at ingen fortjener å ha det som jeg har hatt det intil jeg fikk medisiner for å få diagnosen under kontroll.
Selv om ting virker lettere, så vil det alltid være der.
En av de tingene jeg er redd for er at kroppen min venner seg til medisinen, og at jeg kommer så høyt i dose at jeg ikke kan bruke den. Det er en av de tingene jeg er mest redd for, men det må jeg ta når det kommer hvis det kommer. Det er nok enda mange år til det kan skje.
Nå skal jeg gjøre det beste ut av det jeg har fått, og prøve å skrive her oftere.
Men om jeg ikke skriver, så er det ikke nødvendigvis noe galt.
Bare at jeg har mye som skjer på en gang, og at jeg ikke har tid eller hode til å få skrevet ting ned.
Nå skal jeg fortsette på dagen her nå er det lunsj, og dette ble langt.
Men sånn er det når det er lang tid imellom man skriver.
Ha en fin dag allesammen.

At det går bra

At det går bra, det kan jeg si nå.
I hvert fall med formen min, og hvordan jeg føler meg.
Da går det bra jo, jeg har det bra og jeg føler meg bra..
Vel, det er seint nå og jeg har ikke fått skrevet tidligere i dag og klokka er over midnatt..
Så da skriver jeg nå, selv om jeg er trøtt og skal opp om 6 timer eller mindre.
Jeg følte jeg måtte være oppe en stund, jeg vet ikke riktig.. Det er så mye som skjer, det er så mange mennesker der ute.. På nett på telefon og noen ute i verden.
Jeg må bare prøve å fordele tid til de alle.. Det er ikke lett, og ikke så lett når hodet ikke følger med og ikke klarer å sortere alle menneskene..
Jeg gjør så godt jeg kan, når jeg er oppe klarer jeg det bra.
Jeg vil være oppegående, og spontant morsom som jeg har vært den siste tiden..
Skal nok ikke gå noe nærmere inn på det nå, det blir lang forklaring..
Nå er det i alle fall natt for meg.

En tidlig morgen

Ja her er jeg, og jeg er tidlig oppe.. Ganske så tidlig.
Jeg begynner nemlig på jobben en time tidligere nå, jeg er ferdig med første del av arbeids utredningen min.
Og nå skal jeg virkelig kjenne hvordan det er å ha en full arbeidsdag, jeg håper det skal gå bra.
Jeg har tenkt mye på dette, og det som uroet meg mest var at jeg skulle ta medisinene mine en time tidligere.
Jeg ble rett og slett skremt av det men som første dagen på de nye rutinene så syns jeg det går ganske bra.
Men det får jeg se etterhvert som dagen utfolder seg, men sånn som jeg forstår det her og nå... Så ettersom jeg forstår medisineringen min så må jeg ta en ekstra dose før kl 18.00...
Hmm, jeg må si at jeg egentlig ikke liker å måtte tenke på når jeg skal ta medisiner, og tilpasse dagen min deretter.
Føler på mange måter at det er en begrensning, men det er bare sånn det er. Og da må jeg bare gjøre det beste ut av det.

Så igår var jeg sent i seng kl 1 om natta, jeg var nemlig på kino sammen med en kompis og så på Pirates of the Carribian. Syns den var bra, interessant film. Så løp å se allesammen.
Jeg syns det var godt å kjøre bil om natta, det var stille på veiene. Bortsett fra en og annen råkjører som bare må kjøre forbi... Jeg har funnet ut at den lille bilen min har en psykologisk effekt på andre bilførere.
Det er nok noe med den som gjør at de bare må forbi den, uansett hvor fort jeg kjører.. :-P
Det er til tider ganske frustrerende, så man lurer mange ganger på om man bare skal følge strømmen. Dvs. kjøre fortere enn fartsgrensen. Det er jo ikke helt idiellt, men noen ganger lurer jeg. Regner med at det mest sannsynlig blir flere kontroller da...

SÅnn akkurat for noen minutter siden så kom en kar inn her på tromsprodukt, jeg dro kjensel på ham.
Og det viste seg at det var han jeg trodde det var, jeg har bodd sammen med ham på barneverns institusjon for mange år siden. Var rart å se ham igjen, og jeg ble helt paff.
Men det var godt å se han igjen, men nå er han her og vi skal slå av en prat.
Ha en fin dag allesammen.

Det har gått noen dager

Ja det har gått noen dager, har ikke skrevet så mye.. Men det er vel mest sannsynlig fordi at jeg ikke har hatt tid, inspirasjon, krefter eller noe annet..
Så jeg skriver her, på en lørdags kveld har samlet mine krefter. Uten hjelp av de der hvite pillene jeg går å sluker hele dagene, de er slitsomme i lengden. Noen ganger er det godt å høre seg selv tenke, og ikke bare gå rundt med en festing i hodet. Der ikke engang mine egne tanker kommer innom, i festingens drømmerom. Det drømmene er monotone, ensomme og logiske. Der andre bare er, der jeg selv bare er i en tåke. Men en tåke med et mønster, det er organisert det er sånn som det skal være?
Jeg føler meg mer som meg selv nå, det er godt.
Det er godt å hvile, og det er faktisk godt å være sløv noen ganger. Men jeg vet at om jeg skulle stresse nå, så hadde det blitt værre. Da hadde jeg mistet grepet, jeg har tatt hele dagen idag i sakte tempo. Og jeg er avslappet...
Endel ting som har skjedd den siste tiden, får meg til å tenke på så mangt. Som f.eks at jeg har problemer med å vite hvem jeg er, det er som jeg ikke lengere klarer å skille hva som er nytt og gammelt. Med det mener jeg hva som er de tingene som har vært, og nå er meg.
Jeg tanker, selv om tanken ikke er så rask som den bruker å være. Kansje.. Når jeg er slik, at det kommer frem ting for dagen som jeg ikke ser når jeg er oppe... På dager der jeg ikke ser hva som skjer, og ikke klarer å kjenne etter p.g.a. allt stresset.
Jeg leter... Hva jeg finner da?
Alt jeg finner er flere spørsmål. Hvorfor er ting slik, hvorfor blir det sånn osv.
En følelse jeg sitter med... Er at jeg er intens til tider.
Intensitet da mener jeg at jeg sier mye på en gang, slitsom for andre.
Jeg vil jo ikke være det, vel det får jo andre avgjøre.
Men jeg er jo den jeg er.
Vel, kansje bare rare tanker som ikke stemmer tenker jeg på.
Jeg har erfart at jeg tenker så mye rart, jeg er noen ganger paranoid og tenker at alt jeg gjør er galt. Tenker at andre ikke bryr seg og har nok med sitt, og at da har de jo ikke tid til meg selvfølgelig tenker jeg da.
Selv om de egentlig har det...
Noen ganger når jeg sitter med telefonen i handa... Hendet det at jeg ombestemmer meg, så legger jeg telefonen bort..
Selv om jeg kunne ha ringt den personen, jeg blir redd da..
Jeg finner ikke motet, jeg er redd for hva den andre personen skal si til meg.. Forstå det den som vil. Dette er meg, det er den jeg er. Hva skal man gjøre med sånt?
Jeg tar disse pillene mine på arbeidsdagene mine, jeg merker at jeg er mer sliten etter at jeg begynnte å arbeide.
Jeg har merket på de dagene jeg arbeider, så klarer jeg ikke helt å tenke eller skrive. Jeg skriver jo når jeg tenker, men det er en annen sak.
Jeg skriver nå, men det er fordi jeg har slappet av hele dagen. Og at det nå er kveld, og at jeg nå sitter her fordi at huet mitt fikk et snev av tanker eller inspirasjon.
Glad jeg fikk skrevet litt nå, det hjalp faktisk nå.
Føler at jeg fikk en slags oppvåkning i hodet, føler at hodet mitt kom seg igang igjen.
Vel, faktisk for første gang idag.
Prate har ikke vært lett idag, jeg har vært på telefonen.. Men jeg klarer ikke å si så mye.. Jeg får se i morgen, jeg må finne på noe da. Kansje en tur på kino, det får jeg se...
Det var det jeg tenkte på nå, skrive det måtte jeg.
Og her er det, god kveld og helg allesammen..

Det går bra

Jada her er jeg, det går bra jeg er her og jeg har følt meg i bra form. Humøret er også bra, og nå virker det som ting begynner å stabillisere seg.
Er glad for at den nedturen er over, ja for det er viktig å huske når det stormer som verst. Det blir bedre til slutt, det har skjedd hver eneste gang.
Uansett om man har en nedtur så blir det bra, man trenger bare tiden. Tiden er som oftest det eneste man her til hjelp da, det er jo som oftest det man har nok av.
Det er jo perioder der man føler at tiden ikke strekker til, og der man er stresset og føler at man ikke har nok tid.
Vi må nok mange ganger bli flinkere til å si stopp, og være flinkere til å bruke ett av de vanskligste ordene.. Nei!
Jeg liker jo ikke det ordet, hater å bruke det..
For det letteste ordet er ja, noen ganger sier vi ja i hytt og vær og tar på oss for mange oppgaver på kort tid.
Da ken det fort bli mye og det kan bli endel stress, og det kan føre til at vi kommer inn i en sirkel der vi ikke har tiid til oss selv.
Det som er tingen da er at vi mister tiden, man mister nok ikke tid. Men man mister endel av begrepet som er tiden, når man gjør noe og har oppgaver å gjøre så flyr tiden.
Og da har man jo lite tid til å gjøre ting som gjelder seg selv.
Det er ikke bra, man må ha pauser og huske at man må prioritere. Joda, det er vaskelig å gjøre det.
Man må nok være streng med seg selv noen ganger, og bare bestemme seg at sånn må og skal det være.
Jeg har lært dette, og har innsett at jeg har grenser.
Men jeg har også oppdaget at det er noen tegn som kommer på forhånd, og da vet jeg nå at jeg må ta det rolig.
Syns selv jeg har kommet ganske langt, og det er godt å kjenne at tingene faller på plass. Jeg har det bra nå, fremtiden vet jeg ikke. Men jeg er klar over at det kan komme nedperioder, men jeg er forberedt på at de kan komme.
Og da vet jeg at jeg takler dem, og det er fordi at jeg vet hvordan jeg har det nå. Og vet hva jeg har i vente etter en evt. depressjon. Det er godt å ha en topp å se etter, det er noe som gir meg mot og styrke.
For meg så ser jeg at jeg takler ting bedre og bedre dag for dag, veldig fint når mitt hode fungerer som det skal.
Tanker og erfaringer, skriver de ned her.
Ha en fin dag allesammen!!

Siste dagen i denne måneden

Ja her var jeg igjen, sitter på jobben her på morran.
Har hatt en fin helg, var på kino sammen med en kompis på fredag å så Superman Returns.
Syns det var en knallbra film så den er absolutt å anbefale.
I helga her jeg også sittet endel med dataen, har spillt ett onlinespill som heter EVE Online. Syns det er et bra spill og god tidfordriv, og jeg snakker med mange hyggelige folk der.
Onlinespill er ganske omdiskutert, jeg kan jo skjønne hvorfor. Det er lett å bli avhengig, men det føler jeg ikke at jeg er. Det som jeg merker mest der er at man må endel ganger innom for å sette på trening, det er for å få høyere ferdighets poeng for å kunne bruke andre romskip og forkjellige komponenter til de.
Det er tidkrevende, men man trenger ikke å være pålogget i spillet hele tiden.
Jeg ser bare på dette som et tidsfordriv og ikke noe mer enn det.

Jeg har hatt en fin helg, jeg har heller ikke tatt medisinen denne helgen.
Jeg har faktisk fungert forbausende bra til tross for det, og jeg tenker faktisk på å ha det fast hver helg og ikke ta medisinen, for selv om den gir meg energi og konsentrasjon så blir det slitsomt å gå på den i det lange løp.
Det jeg har merket mest når jeg ikke har brukt medisinen er at jeg er mer ukonsentrert og har lett for å miste fokus på det jeg holder på med.
Jeg merker også at jeg kan bli trøtt på de merkeligste tidspunkt av dagen, og må sove litt på ettermiddagen for å ha krefter.
Så det er jo en merkbar stor forskjell, men det går ganske greit.
Nå er jo uka startet og det er mandag igjen, og idag har jeg tatt medisinen og nå kjenner jeg at jeg fungerer bra, jeg tror nok at det å ta pauser med medisinen i helgene er en god ide. Muligens så fungerer medisinen min bedre på ukedagene når jeg gjør det på denne måten.
Idag er jeg ikke sikker på hva som skjer, får se hva slags arbeids oppgaver som ligger å venter. Jeg skal iallefall ikke ta ting så hardt som jeg gjorde tidligere, for da gikk jeg på en smell. Og det vil jeg helst ikke skal skje igjen.
Jeg skal ta en samtale med sjefen idag, og fortelle om da jeg på fredag måtte dra hjem tidligere. Jeg var ikke i form og merket at jeg ikke ville klare dagen igjennom.
Riktignok da jeg kom hjem var jeg faktisk helt gåen, så jeg så heldigvis tegnene allerede tidlig på dagen. Jeg er nok blitt mer bevisst på å kjenne hvordan jeg har det, og det føler jeg er et vendepunkt.
Akkurat nå tenker jeg på at jeg må huske å fylle bensin på bilen før jeg kjører hjem, sånn at jeg ikke blir stående på veien med tom tank.
Hukommelse, det er noe jeg har lite av... Den fungerer best når jeg har den i avtaleboka på mobiltelefonen. Et nyttig verktøy for meg som har lett for å glemme ting, hadde ikke klart meg uten faktisk.
Så nå er det bare å ta fatt på dagen, og se hva man kan finne på. Jeg skal kansje en tur innom byen etterpå, men jeg får se om jeg føler meg klar for det etter jobben.
Så til de som leser dette, eller detter innom..
Ha en fin dag!!

Har jeg glemt bloggen?

Neida det har jeg ikke gjort, det har bare skjedd så mye at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere disse internettområdene mine.
Jeg har også hatt en nedtur og det ble litt mye på en gang. Men nå skriver jeg i alle fall her og skal fortelle i grove trekk hva som har skjedd siden sist.
Det skjedde en del ting som gjorde at jeg ble nedenfor og falt i en depresjon, det skjedde noen ting som gjorde at jeg trodde at det var grunnen til at jeg falt i depresjon. Det som jeg, legen og noen venner fant ut at det kunne være medisinen min som var for lav. Jeg kom til legen, fikk en hel halv time der til konsultasjon. Er en psykiater, at jeg fikk så kort time er ganske frustrerende med det får nå være. Jeg skal ha flere timer og hun sier at jeg skal få mer tid til å gå i dybden da. I alle fall så skulle jeg prøve med høyere dosering på medisinen.
Jeg prøvde å ta høyere dose samme dagen som jeg var hos legen i forrige uke, og virkningen kom øyeblikkelig.
Jeg var plutselig meg selv igjen, jeg har følt litt at ting ikke er helt som de skal være. Men de er bedre enn de var i nedperioden, jeg takler dette kanskje jeg bare trenger en stund for kroppen min til å håndtere den forhøyede medisin dosen.
Jeg har samtidig følt at jeg ikke skriver like mye som jeg gjorde, føler litt at jeg går på et lavere gir.
Og jeg blir ganske så sliten etter en stund, noe som jeg ikke ble før doseøkningen.
Jeg ser ikke bort fra at smellen som jeg har fått er på grunn av stress, men det vet jeg ikke noe om annet enn at jeg var ganske aktiv da jeg fikk nedtur. Så jeg ser ikke helt bort fra at det kan være det, man blir nok ikke supermann bare man tar medisiner. Jeg er bare ett menneske som har begrenset med krefter.
Ikke vet jeg, men jeg ser heller ikke bort fra at medisinen kan ha gjort at jeg har gjort mer enn jeg har vært i stand til. Jeg tenker sikkert mye nå på det som har skjedd, men man skal jo prøve å finne ut hva som kan ha vært grunnen til at ting ble som de ble. Det er jo at man ser tilbake og prøver å finne ut hva som utløste det hele man lærer av. Jeg har kanskje ikke sett godt nok etter tegnene på at jeg begynte å dabbe av.
Kanskje jeg i fremtiden må se nærmere, men jeg syns i alle fall ikke det er lett å se tegnene.
Samtidig så er jeg redd for å øke dosen med medisiner, med samtidig er jeg redd for å bli nedfor og føle at jeg ikke takler dagliglivet, og ikke engang takler det sosiale.
Når jeg blir nedenfor isolerer jeg meg, og det er ikke så bra.
Det er folk som blir urolige for meg, og vennene mine blir urolig for at det har skjedd noe alvorlig.
Faktisk så føler jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke har kontaktet de når jeg har vært nede, men faktisk så hadde jeg nok med meg selv. Jeg klarte ikke å snakke med andre, det var noen få... Som skjønner hva det å ha ADD og gå på medisiner betyr, kan jo si at jeg fikk riktignok støtte... Men ikke alltid så stor forståelse for hva det hele gikk ut på fra noen.
Men det er noen, de var der når jeg trengte støtte på alvor.
Og jeg er de evig takknemlige, spesielt en viss Mamma fra et forum jeg er på. Hun leser kanskje dette, så takk til deg hadde ikke klart det uten din støtte.

Ja, jeg liker ikke å overføre mine problemer til andre. Når jeg er nede så vil jeg ikke plage andre med mine negative tanker, og mørke sinn.
Føler selv at jeg er i en nedperiode som jeg ikke engang unner min verste fiende, så ille kan det beskrives.
En ting som jeg ikke liker etter at jeg begynte på medisinen, og som jeg virkelig har blitt klar over..
Er at nedturene depresjonen kjennes mer intenst, den er mer voldsom når den inntreffer.
Akkurat det sliter noe voldsomt når det er på det verste, men når jeg er oppe så har jeg det bedre enn jeg noen gang har hatt det tideligere uten medisiner.
Selv om ting er som de er så syns jeg at det å bruke medisiner er verdt det, jeg kan si det så sterkt at det gir meg evne til å glede meg over livet. Livet føles endelig verdt noe og det er godt å kunne se at det er grunner til å eksistere.
Ja, det er sikkert noen sjokkerende å høre men sånn føles det. Et liv med ADD i full utfoldelse, jeg føler at jeg ikke hadde taklet det.
Det som er syd er at jeg må bruke sentralstimulerende medisiner for det, dvs. Medisinsk Amfetamin.
Klart jeg er skeptisk til det, og det er mange andre som hører hva jeg bruker.
Men det er det eneste som har virket på meg, jeg har tidligere vært feil diagnosert med depresjon. Og brukte anti deppresive medisiner i 5 år uten noen særlig effekt. Jeg ble liggende på en følelsesmessing nivå som var kaotisk og noen ganger bare kjedelig og monotont. Jeg ble likevel ikke kvitt mange av ADD trekkene.
Medisinen jeg bruker nå Ritalin, det er en ny verden for meg. Det er som å ta på seg briller, jeg ser alt klart.
Det å ha evnen til å se på noe og tenke noe om det er noe jeg har fått i gang takket være medisinen.
Jeg klarer å tenke bedre enn før, hodet mitt fungerer og jeg kan klare å tenke ut løsninger jeg ikke klarte å fatte tidligere. Ja det høres utrolig ut og det er faktisk sånn det er, jeg tenker mye på alt jeg kunne ha klart tidligere i livet om jeg hadde hatt diagnosen allerede da?
Det er en tanke som er bitter, men jeg må bare akseptere at fortiden ikke er noe jeg kan gjøre noe med.
Og det eneste jeg kan og vil gjøre er å gjøre det beste ut av den nye sjansen jeg har fått.
En gave sier vel noen, men tingen er jo at det var jeg selv som krevde å bli testet. Det var noe motstand, men jeg klarte å komme meg i gang og bli testet. Det er litt over ett år siden nå, og jeg er glad for at jeg kom til å tenke på å gjøre det. Og at jeg hadde styrke til å komme i gang, selv om det var mange ganger jeg var på kanten til å falle ut... Som vanlig på grunn av ADD, det å ikke håndtere offentlige kontorer og etater er vanlig for en med ADD. Når man får en nedtur så takler man ikke telefon, samtaler eller for den saks skyld andre mennesker.
Jo da jeg sier det jeg, jeg er ennå ikke helt oppe etter nedturen...
Jeg trenger nok en tid for å komme meg på den rette veien, jeg trenger nok litt tid.
Og forståelse og tålmodighet fra andre, jeg er bare ett menneske og det er grenser for hva jeg klarer.
Noen ganger blir det bare for mye, og da skjer det ting som jeg ikke har kontroll over.
Jeg er den jeg er, og det er bare sånn jeg kan være. På godt og vondt.
Ikke glem meg fordi om jeg ikke ringer, for da er det som oftest at jeg ikke er i stand til det.
Om noen ringer meg, så er det hjelp i det. Og det gjør en dag som er grå bedre enn den var.

Dette ble langt, og sikkert dryg lesning...
Men om du kom så langt så syns jeg du har vært flink!
:-)

Jeg er her, det har bare vært mye på en gang

Ja jeg er her, har ikke fått skrevet noe på bloggen på en stund siden det har skjedd endel.
Jeg har hatt en nedtur, og da har jeg ikke klart å skrive så mye jeg har heller skrevet for meg selv og mellom venner.
Men jeg skal fortelle de tingene som har skjedd siden sist så godt jeg kan.
Jeg er ennå på tiltaket, jobben som jeg har fått meg til å kalle det.
Jeg har hatt en nedtur grunnen til denne nedturen med depressjon er for lav dose medisin. Så det jeg har gjort nå er å øke dosen min Ritalin fra 10mg 3 x daglig, til 15mg 3 x daglig. Da jeg øke dosen kom forskjellen rett og slett øyeblikkelig, og hodet og tankene kom i system igjen.
Den følelsen av maktesløshet og at jeg ikke klarte å følge med det som skjedde rundt meg forsvant. Og jeg er nå lettere til sinns, jeg var hos psykiateren på mandagen som var. Hovedproblemet når jeg ble dårlig og fikk depressjon, var at jeg ikke tenkte på at det kunne være at det var medisinen. Det var på grunn av at det skjedde endel ting som egentlig ga meg all grunn til å føle meg nedenfor. Så hovedgrunnen ble rett og slett oversett fra min side, men heldigvis så var det andre som har erfaring med medisinering og ADD som så dette. De sa heldigvis ifra om det til meg, så jeg ble klar over at ting kansje ikke var helt som jeg trodde. Så de menneskene er jeg kjempetakknemlig ovenfor. Om dere leser her, så sier jeg tusen takk for at dere er der når ting ikke er som de skal være.

Mandagen som var fikk vi som er her en trist nyhet, en som har vært her og jobbet sammen med oss døde i helga. Det kom som ett sjokk, og det det var en helt ufattelig beskjed å få.
Så de siste dagene nå har det vært en ganske trykket stemning her, det er mer stille enn vanlig. Men det er ikke så rart med tanke på hva som har skjedd, som jeg har sagt tidligere. Livet går videre, det gjør det alltid uansett.
Selv om det skjer ting rundt oss som vi føler at vi ikke har kontroll over.
Det er kansje ikke så lett akkurat i begynelsen men det viktiste er å ta tiden til hjelp, tiden leger alle sår.
Jeg har også en tante som har vært operert for kreft, hun har hatt det tidligere og men det hadde kommet tilbake. Eller det var det at legene her i Tromsø ikke hadde oppdaget svulsten som var i levera.
Jeg tror den var fjernet nå og at det hadde gått bra, hun var på ferie i Oslo da hun plutselig ble dårlig. Så da var det rett på sykehuset og det var det de fant der.
Men hun er kommet hjem men jeg har ikke vært på besøk hos henne, og grunnen til det er at jeg har hatt influensa og det sitter litt ennå.
Og sånn som ting er nå, så skal hun helst ikke bli syk.
Hun har hatt mer enn nok belasting som det er.

Idag her hadde jeg planer om å jobbe litt med en av mine gamle datamaskiner, den har bare stått og støvet ned.
Skal se om det er noe brukbart, det som var problemet med den var egentlig bare batteriet til BIOS som jeg ikke har skiftet.
Har tenkt å kansje teste det nye Windows Vista på den maskina, for å se hvordan det er i forhold til tidligere Windows versjoner.
Jeg har hørt endel om Windows Vista, og at det er noen bra ting og noen ting som ikke er fullt så bra. Dvs. firkantete løsninger, så nå venter jeg på han som jeg skulle gjøre denne operasjonen sammen med. Er ikke kommet ennå, så jeg lurer på om han kommer i det hele tatt. Får se, dagen er ennå ung.

Helg, og influenssa

Ja her er jeg igjen, det er sønfag og jeg begynner å bli frisk igjen. Har fått en kraftig influensa som gikk over etterhvert, eller begynner å gå over.
Har ikke vært så kreativ i denne perioden, men det begynner å komme seg. Om jeg er frisk og rask nok i morra kan jeg dra på jobb.
Det ahr gått bra, jeg har ikke tatt medisinene mine denne helga. Og det har fungert ganske bra selv om jeg har vært noe tankefull, for en gangs skyld var det godt å være noe uten medisiner bare for en liten stund.
Hadde nesten glemt hvordan det var før, på en måte var det godt å bli minnet på hvordan det var og fortsatt er.
Som jeg har skrevet har jeg ADD, og bruker medisin mot det den gjør meg til vanlig våken, konsentrert og fokusert.
Men når jeg har influensa så virker den ikke, den har ikke samme effekten som når jeg er frisk.
Så når jeg er sjuk så er det ikke noen vits å ta den, for jeg får lite eller ingen effekt.
Idag skal jeg bare fortsette å slappe av, jeg er ganske daff og trøtt.
Så det viktigste for meg nå er å bli frisk igjen...
Det er ganske typisk at man blir sjuk i slutten av uka, så har man helga å bli frisk på.
Så er man jo kansje ganske gåen på mandagen når hverdagen kaller igjen.

Her er jeg igjen

Har ikke fått skrevet noe på bloggen de siste dagene, det har skjedd mye.
Jeg har måttet konsentrere meg om det jeg har gjort.
har egentlig følt at det har skjedd mye den siste tiden, og jeg har ikke følt at jeg har hatt nok tid til nettet i mange dager nå.
Det er jo bra på en måte, men jeg har jo denne bloggen å skrive på.
Jeg har vel vært opptatt av en annen grunn også, jeg har truffet en kjempehyggelig jente på nettet.
Og vi snakker og snakker, og vi har mye til felles.
Og jeg har faktisk hatt ny rekord i telefonen, syns hun er kjempekoselig å snakke med.
Har hatt det kjempekoselig i telefonen bare oss to.
Må innrømme jeg føler at jeg er tiltrukket av henne, selv om jeg aldri har truffet henne i virkeligheten.
Har følt når vi har snakket at vi skjønner hverandre, og at vi har den dype forståelsen for hverandre.
Så er det sånn at når det skjer at man treffer et menneske som man faller for, så glemmer man alt annet i den første tiden.
Ja jeg tror det, jeg har tenkt mye. Og jeg har tenkt på henne, hun er i tankene mine om dagen. Og akkurat nå, er det rart jeg blir litt fjern...
Jeg har forresten ikke vært helt i form fysisk den siste tiden, jeg har følt at jeg har vært slapp og trøtt til omentrent midt på dagen.
Det er irriterende, men jeg håper at vært skal bli bedre.
Jeg føler at formen kommer med en gang sola titter frem, og forsvinner når sola blir borte bak skyene.
Så det har mye å si...
har fått de nye bremsebåndene til bilen i dag, så det blir å skrifte de ut så fort det er mulig. Det må passe med det jeg gjør om dagene.
Og bilen min fungerer kjempebra, fint å kjøre så jeg er fornøyd med den.
Men nå skal jeg prøve et spill, har tenkt på det lenge men det har aldri blitt noe av.
Jepp, nå er det på tide å begynne med det.

Ja nå..

Ja nå er det på tide å skrive igjen, og hvorfor skrive?
Jo det er fordi det har vært for mye i hodet mitt for lenge nå, og det vil si at det er på tide at det kommer ut.
Nå har jeg vært grei nok på utsiden for det meste, men jeg har den hersens masken som jeg gjemmer meg bak. Den som gjør at følelsene mine forsvinner mer og mer, det er sånn det føles litt som for tiden.
Jeg har jo fått mye, men er det nok når jeg har trøbbel med å føle.
Egentlig inni meg er jeg faktisk skikkelig forbannet, men om noen ser det? Det er en annen sak, og det bryr meg egentlig ikke så mye om.
Jo dette er kveldstid, og de undertrykte følelsene kommer frem mer og mer..
Men jeg får ikke snakket med så mange da, det er ganske ironisk.
Når jeg endelig føler at følelsene mine vender tilbake til en viss grad så er jeg aleine…
Da er det ikke noen der, som kan snakke med meg..
Det gjør det bare vondt å føle, og jeg tenker faktisk heller på å ta medisinen for å slippe å føle noe.
Den jeg var vil jeg ikke være igjen noen gang, jeg gir heller avkall på følelser enn å være som jeg var… Jeg må bare leve som den jeg er, og ta det som det kommer.
Dette er noe jeg tenker på en del, hva skal jeg gjøre? Jeg vil føle, jeg har tenkt tanken på å ikke ta medisinen en helg og se hvordan det går.
Om jeg kanskje kan føle noe, jeg er så følelsesmessig monoton på medisinen..

Om jeg skal finne ut om dette.. Ja det skal jeg..

Søndag og en ny dag i morra

Ja det er helt nå hva jeg har gjort, slappet av og ikke gjort så mye.
Igår var jeg å kjørt noe, hentet noen deler til bilen og så hjalp jeg litt til etter at en i famailien hadde krasjet bilen.
Det som skjedde var at han skulle kjøre forbi en bil med tilhenger, og det som var problemet var at lysene på tilhengeren ikke fungerte som de skulle.
For det testet jeg, og blinklyset som indikerte retningen bilen skulle var ikke lys.















Tilhengeren dekket nemlig til sånn at man ikke så at bilen foran blinket.

Så jeg ordnet det meste, ringte forsikringen og forklarte de hvordan det lå ann.
Og jeg fikk ordnet med bergningsbil sånn at bilen ble plukket opp og kjørt av gårde.
Det ble sent igår pga. dette, var ikke hjemme før langt ut på ettermiddagen.

Men jeg er en kar som klarer å få orden på sånne ting, så da gjør jeg det så snart noen trenger hjelp med det. Spesiellt innen familien.

Idag skal jeg ut å kjøre meg tur med bilen min, ja jeg har egen bil og jeg legger ut bilde av den idag.















Slenger også ut et bilde av meg selv, syns det ble et bra bilde.
Og da er det jo ikke noen problem da, slenger jeg det likegodt ut på bloggen.





















Og ja det er meg...

Endelig helg, men hva med den hardwaren...

Nå er det endelig helg og jeg har vært på fisketur, fikk 6 torsk.
Ettpar store ble det, jeg har ikke tatt bilder fordi at mobilen min ikke er i orden.
Jeg har blitt bluejacked, og handsfreen har muligens virus. Så den er muligens ikke brukbar lengere. Jeg får se hva jeg kan få til etterhvert, kansje jeg kan resette hele greia. Men jeg kjenner ikke til hvordan det virker, må lese litt.
Dette er muligens uka for hardware problemer av en eller annen grunn, er flere jeg kjenner som har fått trøbbel. Rart egentlig, det er noe merkelig i lufta...
Det jeg gjorde med mobilen etter at jeg oppdaget det, var at jeg gjenopprettet fabrikkinstillingene så den er formatert og nullstillt.
Det skulle fjerne alt som er kommet inn på den siden den ble kjøpt..
Jo, den er blank nå. Men nummerene var i simkortet så de har jeg heldigvis.
Men avtaleboka mi er tom nå.. Jeg må få overført den fra dataen igjen sånn at den ligger der.
Så dette er en dag det meste skjer, så nå skal jeg på nettet og få oppdatert mobilen...
Dette blir en lang kveld...

Elektrisk i hodet

I dag føler jeg meg rar i hodet, jeg har ringing i ørene og føler meg elektrisk i hodet.
Vet ikke helt hva det er, men jeg føler meg også tidlig trøtt.
Det er mulig jeg blir mer våken senere, men det vet jeg ikke. Har egentlig følt meg mer oppegående tidligere i dag, og har følt at ting har fungert bra.
Formen er veldig bra egentlig, og jeg syns det er fint å ha noe å gjøre om dagene.
Jeg tenker nok at det er mulig at det er forandringen på de daglige rutinene som kan virke inn på formen min, og at jeg sannsynligvis er i en periode der jeg må omstille meg for å fungere fullt ut.
Med andre ord, jeg tar en dag om gangen og forsøker å kjenne på kroppen og på hodet om det er noe jeg bør legge merke til. Jeg vet ikke helt hvordan en sånn forandring i de daglige rutiner kan virke inn på meg i lengden.
Men jeg gjør så godt jeg kan, og jeg føler samtidig at det er som om jeg fungerer bedre og bedre. Men akkurat i dag så føles hodet mitt elektrisk.
Og jeg merker nå at mens jeg skriver dette så føles det mer elektrisk, kanskje det er fordi at hodet mitt jobber for å få ut ordene. Og at jeg tenker, er det rart kanskje.
Å kjenne at man tenker, å kjenne fysisk i hodet at man tenker.
Det er sånn det føles, nesten som tankene går som elektriske støt ut av hodet.
At de nesten går utenfor sine egne rammer, som om de flyr ut i lufta og havner et sted i lufta ikke så langt fra hodet.
Rar følelse, vanskelig å beskrive den helt som den er.
Om det føles rart, så føles det på noen måter godt.
Men jeg klarer ikke helt å kjenne på den følelsen, den er der og jeg har den der.
Lurer litt på hva det er som surrer, men dette er en dag der jeg har følt at medisinen har fungert godt.
Egentlig en av de gangene eg har følt at den har fungert best, så kanskje det er derfor hodet mitt føles litt småsurrete.
Regner med det går over i morra, det er siste dagen før helga faktisk.
Jeg skal se hva jeg finner på i helga, jeg vet ikke ennå.
Kanskje en kjøretur iden nye bilen min, det har jeg vel kanskje ikke sagt. Jeg har fått meg egen bil og nå kjører jeg som bare det.
Men nå er det chattetid, ha en fin kveld.

Natt en tid for soving

Ja det er natt, jeg har sittet på chatting i kveld og snakket i over 2 timer.
Så nå er jeg ganske trøtt, og skal legge meg snart har vært en lang dag!
Og jeg har nå egen bil! En liten en!
Det ble bra! :)

Så hva skjer?

Vel, jeg fikk ikke skrevet på bloggen igår. Jeg hadde en dag der det skjedde veldig mye.
Jeg fikk rett og slett ikke tid til det, jeg hadde endel ting som skjedde på samme tid.
Noen ganger lurer jeg på om jeg lager meg for mye jobb, men jeg liker å ha noe å gjøre.
Det er på grunn av at jeg da alltid har noe å henge fingrene i, og at jeg da ikke trenger å tenke så mye på negative ting.
Jo det er greiere å ha dager som har et formål og mening, og man jobber seg frem til et mål
Jeg har laget meg et forum på nettet, det er en gratis tjeneste.
jeg ville ha forumet i sammenheng med denne bloggen, bare et sted å slippe ut tanker.
Det er mange der ute som liker å skrive, og det er fint å ha et sted der man kan gjøre akkurat det.
Å dele sine skriverier med andre, og få litt tilbakemeldinger.
Jeg har opprettet en skravlekrok i forumet også, så der kan man snakke om dagens hendelser og rariteter.
Jeg håper selvfølgelig at det skal komme flere brukere der, men det får tiden vise.
Forumet er nytt, jeg begynnte å lage det på lørdagskvelden.
Det er en av grunnene til at jeg ikke har skrevet på bloggen igår, det var mye som skjedde på en gang.
Jeg har fått meg googlemail konto, og det er noe som jeg syns trengtes.
Den er nok mer stabil enn det jeg har brukt til nå, og jeg blir sannsynligvis å flytte alt til den.
Det er en tidkrevende prosess, men jeg tror det vil lønne seg i lengden.
Jeg skulle ha fått det tidligere, men det ble ikke noe av.
Men iallefall så har jeg det nå, takket være en hyggelig kar jeg har blitt kjent med på nettet.
Han er en blogger som meg, og han har en egen side.
Jeg skal sjekke med han om jeg legger ut link til siden hans på denne bloggen, men jeg må spørre ham om det først.
Men nå er det på tide å ta vidre fatt på denne dagen, og om det var noen som lurte.
Så, ja..Denne maskina er fremdeles ustabil, og jeg finner ikke problemet.
Og jeg håper bare at den ikke krasjer før jeg får publisert.
Men ha en fin dag allesammen, jeg måtte bare skrive litt her idag.
Så er jeg på nettet senere, og muligens også på forumet.
Jeg skal legge til flere kategorier, som omhandler min diagnose etterhvert.
Så kan folk komme innom å snakke, og stille spørmål.
Men om dere virkelig vil ha informasjon, så anbefaler jeg Bokstavbarna.no det er norges største forum for mennesker med Autisme, Asperger, ADD og ADHD.
Om man er interessert i informasjon, så er det det beste stedet.
Ha en fin dag.

Har vært i fin form idag

Har vært i fin form idag, det er godt med helg.
Så idag har jeg slappet av, og vært en tur og fisket med stang i sjøen.
Fikk bare to Torsk, ikke så store.
Jeg skulle egentlig fiske fra en brygge, men det var dykkere i sjøen så jeg kunne ikke det.
Vil jo ikke ha så stor fisk på kroken...
Jeg har i det siste vurdert oppsettet på bloggen min. Og jeg har lurt på om jeg skal forandre på måten siden vises på, årsaken til at jeg vil gjøre dette er for at jeg skal få flere treff på siden fra søkemotorene.
Jeg er ikke sikker på hvordan dette fungerer, men jeg holder på å lese hvordan jeg skal gå frem.
Så det kan komme en forandring etter hvert, kanskje i kveld.
Problemet er at jeg muligens må ha alt på forsiden for å få alt med i søkemotorene.
Men det finner jeg ut av, det er også problemer med Sitesearch.
Så det er noe jeg må få orden på.
I kveld blir jeg stort sett å jobbe med dette.
Kan jo gjøre noe konstruktivt på en lørdag..

Fredag og endelig helg

Ja det er fredag og endelig helg, og faktisk så er det sankthans!
Midtsommernatten, kan det stemme jo jeg tror det. I dag /natt snur sola, ikke at jeg har sett så mye til den hittil.
Den første tanken som faller meg inn er snømåking, en vinter med mye snø og muligens mye måking.
For den vinteren som var ble det mye i sør, kanskje det blir mye her i nord da?
Det vet jeg bare når snøen kommer, jo det er Sankthans men vinteren er aldri langt unna. Jo det er jo tidlig å tenke på det, men det er sikkert snøspader på tilbud.
Det er meget sannsynlig prisene går opp om det blir en snørik vinter, det kan man ikke se bort fra. Sånn som jeg ser det, er ingenting umulig før det har skjedd.
Mulig det ble litt feilt formulert, men det får jeg ta en annen gang.

Vel i dag, var dagen ganske vel på en måte lettelse over å være ferdig med uka og tenke på helga. Men hva jeg skal gjøre er ennå ikke helt klart.
Jeg har jobbet litt på Bokstavbarna forumet, og har ryddet og organisert for å hjelpe til med å katalogisere det som ligger der.
Så jeg har flyttet en del sider der siden jeg begynte, er en opprydning på gang der.

Akkurat i kveld blir jeg å slappe av, jeg vet ikke om jeg går ut senere. Det er jo midtsommernatt, jeg håper på sol. Men regnet har høljet ned i dag, håper det letter etter hvert.
Men nå er dagens oppføring på bloggen skrevet, men jeg ser ikke bort ifra at trangen til å skrive kan komme senere. Det er gammelt nytt.
God Helg!

Ettermiddag, og tanker

Ettermiddag, og tanker. Jeg tenker, jeg må tenke.
Akkurat nå fikk jeg en trang til å skrive, hvorfor det er heller uklart men det finner jeg sikkert ut etter hvert som jeg skriver.
Det føles ut som jeg ikke er helt klar i hodet denne kvelden av en eller annen grunn, jeg har hatt en bra dag i dag. Men jeg må innrømme det gikk tregt i slutten, jeg ble stående en god del.
Og jeg følte meg litt treg ettersom ting jeg skulle hentes allerede var hentet før jeg skjønte hva det gjaldt.
Det føltes litt frustrerende men jeg er i alle fall klar over det, men føler litt at andre ikke er klar over det.
Det som jeg syns ble litt mye, var akkurat den delen der sjefen. Sa at jeg måtte komme meg ut å jobbe, jeg var akkurat i den kneika der jeg skulle på ny dose.
Og da er jeg bare slapp og trøtt, så jeg ble relativt forvirret.
Jeg må nok gjøre folk oppmerksom på at jeg ikke alltid fungerer bra når det er den tiden.
Det er nemlig ting jeg ikke kan tilpasse, det eneste jeg kan gjøre er å gjøre andre oppmerksom på at det bare er sånn.
Og det nytter ikke med noe de sier om det, for det bare er sånn.
Vel, surret er ikke lett. Det er jo på en måte lett å bli surrete, men det er heller dårlig å være det.
Men i morra er det siste dagen før helga, det er faktisk en god stund siden jeg har gledet meg til en helg. Men nå ser jeg faktisk frem til en avsluttet dag i morra, og helgen med alt det innbærer av avslapning og kanskje en tur på besøk til venner.
Så nå har jeg litt moderatorjobb, skal finne ting som må flyttes…
Nå er det en stund med øynene åpne…

Sånn midt på dagen

Ja nå er jeg ikke ved min egen data, jeg bruker den dataen jeg har jobbet med på tiltaket.
Jeg sitter inne akkurat nå, har en pause.
Idag har vi hatt arbeid ute, å sette opp et rekkverk.
Så det er en forbedring fra de dagene hittil, så jeg er glad for å ha noe å gjøre.
Samtidig så må jeg passe på at det passer med de tidene jeg tar medisinen, sånn at jeg ikke begynner og jobbe og etter en stund blir dønn sliten.
Så akkurat nå er det ca. 20 min til jeg skal ta neste dose, jeg må ta medisinen hver 4 time. Så da må jeg passe på tidspunktene så, jeg må være litt fleksibel når det gjelder arbeid. Jeg må ha pusterom for å tilpasse dagene etter en 4 timers periode.
Det er mye stress noen ganger, men jeg har håndtert det ganske bra.
Det er litt ekstra å følge med når man jobber med noe.
Men jeg bruker å merke på meg selv når tiden er der for en ny dose, med det at jeg blir ukonsentrert og ikke klarer og fokusere. Og at jeg blir veldig fort sliten i kroppen. Så medisinen er helt klart nødvendig for at jeg skal fungere normalt, den setter også tankene på plass. Sånn at man ikke blir fanget i et tankekjør, det har for meg vært noe av det beste som har skjedd etter at jeg begynnte på medsinen.
Jeg slipper å være fanget i mine egene selvsentrerte tankegang, så det er en lettelse.
Men nå skal jeg legge ut dette jeg har skrevet, og snart ta ny dose medisin.
Og komme meg i arbeid når den er i virkning igjen.
Ha en fin dag alle sammen.

Sommerferie…

Sommerferie…
Det vil si ingenting å gjøre, ingen som trenger noe fikset.
Jeg har vært på den jobben, vel jobb…
Det er jo ingenting å gjøre, jeg har flashet bios sånn at Windows 2000 Pro skulle virke på datamaskinen jeg skal bruke.
Herregud, man blir jo depressiv av mindre.
For å si det som det er så føles det som en ganske meningsløs bruk av min tid, jeg kunne ha gjort mer her hjemme. Og man kan egentlig ikke ta med seg arbeid hjemmefra fordi at det er mot reglene, det er noe herk.
Det de andre gjør der om dagene er ganske tragisk, sitter og surfer på nettet og snakker på MSN. Og prøver fortvilt å få tiden til å gå.
Og tester forskjellige program som de laster ned fra nettet, som mange ganger ikke engang virker på de maskinene som er der.
Synes egenlig hele opplegget begynner å virke ganske tragisk og meningsløst…
Men hva kan jeg gjøre, hvorfor skal det absolutt være i ferien. Vi må jo være de eneste som har åpent i ferien, og dvs. at det ikke kommer noen oppdrag.
Akkurat i dag er jeg nok ganske sint og fortvilet, og lurer på om jeg skulle ha dratt til et annet sted innen den bedriften. Eller prøvd å komme meg ut et sted hvor man i alle fall har noe å gjøre.
Om det blir slik over lengre tid kommer jeg til å si ifra, at dette aksepterer jeg ikke i det hele tatt. Jeg vil ha noe å gjøre, å sitte og se i veggen kan jeg likegodt gjøre hjemme. Men der får jeg i alle fall gjort mer enn der, såpass er det nå.
Om jeg er forbanna, jo jeg er nok det… Jeg liker ikke å være forbanna, men det er nok en god grunn til at jeg er det.
Jeg vil teste ut hva jeg klarer, evnene mine på hardware og Windows er større en mange tror.
Sitter noen der og tar datakortet, og det har jeg allerede tatt for lenge siden. Og jeg leste ikke engang til prøven, jeg hadde faktisk toppscore uansett. Så jeg trengte ikke lese til det faktisk.
I det store og hele føler jeg at jeg lærer de andre der, og jeg er jo ikke lærer.
Jo, det er jo greit å lære bort til andre som vil lære. Men jeg er der fordi jeg vil ha utfordringer, jeg vil finne ut hvor mye jeg klarer.
De har også en maskin der som de holder på å fjerne spyware og virus på…
Jeg orker ikke engang å tenke på hvor lang tid det kommer og ta, jeg har en følelse av at det beste er å ta reinstallasjon.
Vel, hva skal jeg si.. Det er ikke greit faktisk, og jeg begynner å bli relativt arg.
Og det er jeg faktisk selv om jeg ikke var der i går, jeg hadde virkelig håpet at det skulle skje noe snart.
Men jeg skal holde ut denne uka, det kan jo muligens skje noe.
Mye å håpe på men det er jo en grunn til at jeg skal være der, men jeg ser ikke på det som noe nyttig siden det ikke er noen utfordringer annet enn å sitte og dille med småting…
I dag, kommer jeg til å ta tidlig kveld…
Faktisk…

Natt men jeg skriver

Natt, ja det er natt men nå skriver jeg. Jeg har ikke klart å få roen i meg denne natta, jeg sitter som et lyst tenker og tenker.
Jeg må skrive nå, det er en sånn natt.
Tankene er her igjen om ikke resonerende, men like fullt er de der.
Kanskje litt som en skygge som ikke vil forsvinne, og ikke slippe meg enn i en søvn som jeg egentlig trenger.
Så mange tanker, føles nesten noen ganger som et døgn som skal være en dag er for lite. Det er som om jeg har en annen døgnrytme enn resten av verden.
I morra er det en arbeidsdag men like fullt, like våken er jeg nå midt på natte.
Og sitter også å skriver om det, det sier litt om at hodet mitt fungerer best på denne tiden av døgnet.
De fleste har allerede lagt seg for å sove, det kommer nemlig en dag i morra.
Det kommer en dag for meg også, men jeg har ikke ro. Jeg har en utro, men jeg vet den forsvinner snart.
For jeg begynner å bli trøtt, men jeg må bare skrive for å bli trøtt.
Tankene mine bruker ikke å slippe taket før de kommer ned på papiret.
Har snakket en del på nettet i kveld, jeg har også sett litt på film.
Jeg prøver å fokusere tankene, men i dag har det ikke vært så lett.
Håper på en bedre dag i morra, faktisk de siste to dagene i denne uka.
Så har jeg blitt trøtt på ettermiddagen, så jeg har sovet litt da.
Jeg ble bare helt dønn sliten, og beina føltes som bly. Og jeg klarte ikke å holde øynene åpne, så jeg måtte bare legge meg nedpå.
Jeg sov 4 timer, var skikkelig gåen.. Så når jeg tenker meg om, er nok det også en av grunnene til at jeg sitter oppe nå.
Men jeg skal legge meg nå, føler at kroppen min er ganske slapp.
Jeg håper selvfølgelig at det bare er forkjølelsen som begynner å slippe taket, jeg håper det blir fint vær i morra.
Så kan jeg begynne å bli frisk igjen, det våte fuktige været har gjort at jeg har kraftig hoste. Og har nesten ikke stemme, men det som fungerer er fingrene så jeg kan heldigvis skrive.
Men nå er det leggetid, og klokka er 2:46 i morgen er det en ny dag.

Noen sa en gang…

Noen sa en gang…
Jeg tenker, derfor er jeg.
Vi tenker, vi ser, vi drømmer og vi føler.
Vi er bevisst på oss selv, vi ser oss selv.
Den vi er mest sammen med hele livet er oss selv.

Rart å tenke på, jeg ser verden med mine øyne.
Ser det som skjer, men samtidig… Noen ganger, kan jeg føle det andre føler.
Hvorfor?
For en tid tilbake tok jeg en test på empati, og den viste at den er meget sterk hos meg.
Det er en styrke, men samtidig en svakhet. Det er vanskelig å finne sin balanse, det jeg mener med det…
Man skal ikke involvere seg for mye, man har seg selv å tenke på.
I hvert fall så er jeg glad i andre mennesker, og jeg gjør alt i min makt om det er nødvendig.
For man skal gjøre mot andre, det man vil at andre skal gjøre for deg.
Det er en god setning å leve etter, men med denne kommer jo den delen at man ikke skal la det gå utover en selv. Vanskelig ja, men noen ganger nødvendig.
Om andre trenger trøst og noen å snakke med, så er ikke jeg den personen som avviser de. Til meg kan de som trenger det prate, å hjelpe andre er det jeg lever for.
Mitt store kall, min bane, mitt liv, min styrke og svakhet.
Har opplevd mange skuffelser også, men det er de man lærer av.
Motgang gir styrke, og styrke gir mot.

Mange ganger tenker jeg bare at jeg er, jeg ser mange ganger andre men ikke meg selv. Noen ganger føles det som om jeg ikke er, det er bare den andre personen jeg fokuserer på. Da er jeg selv bare en slags tåke som bare er der, og alt med meg selv er nesten glemt. Jeg er nesten koblet sammen med den andre personens sinn, det er i alle fall sånn det føles å ha sterk empati. Derfor velger jeg å kalle det en styrke men samtidig en svakhet. For det er nemlig begge deler, og det kan jeg ikke glemme.

Alt i livet har en pris, det er det man legger vekt på som teller.
Vi tenker ingen likt, vi har alle forskjellig syn fra hver vår vinkel.

Og dagen i dag, vel jeg har vært på kontroll på verksted med en bil.
Den blir mest sannsynlig kjøpt, det er bare nor papir arbeid som må ordnes først.
Men mest sannsynlig, så er jeg ute på kjøring.
Det blir bra, trenger bil denne sommeren. Og til vinteren, og mange år fremover.
Det blir bra, nå skal jeg slappe litt av. Og kanskje å skrive mer senere i dag, men nå er det bare å slappe av.

Der var den første dagen over

Så var den første dagen i praktisk arbeid over, jeg har vært hjemme noen timer nå.
Og jeg var faktisk ganske trøtt i ettermiddag ev en eller annen grunn, har hatt trøbbel med stemmen i dag. Men noen kopper kaffe gjorde susen.
Men som vanlig på kvelden så blir jeg våken, normalt sett skulle jeg ha vært trøtt.
Jo det er sånn det skal være, men jeg blir mer våken om kvelden natta. Helt på hodet, men det er vanlig.. Det mer visstnok noe med at kroppen prøver å ta igjen det tapte, etter at den har vært på medisinen.. Ikke at jeg skjønner så mye av det, eller grunnen til det, men jeg syns det er merkelig...
I dag så har jeg mekket sammen en datamaskin på tiltaket, men det som jeg syns var det dummeste.
Det er at de bruker Windows 2000 Pro ennå, det systemet har jeg for så vidt dumpet ut av mitt hode for lenge siden. Det anså jeg som pensjonert fra min side, men nå har jeg måttet blåse støvet av det igjen. Og akkurat i dette øyeblikket holder jeg på med Windows 2000 Server bare for å friske opp hukommelsen min.
Så det var en av de tingene som faktisk forbauset meg, det systemet er jo for så vidt stabilt. Men det er antikt i mine øyne…
I morra skal jeg med en bil til kontroll, jeg skal kanskje kjøpe den..
Men må først sjekke om den er i god stand.
Så det blir kansje bil snart...

Dette er dagen før dagen…

Dette er dagen før dagen…
I morgen begynner jeg å jobbe på praksis, datateknisk…
Det å bygge maskiner og forstå hvordan de virker.
Har nok ennå mye å lære, man har jo alltid det.
For hver eneste dag som går så er man i stand til å lære noe nytt, håper jeg..
Jeg vil jo at det skal gå bra, men tanken er jo der at jeg kanskje ikke klarer å jobbe så mye av gangen.
Jeg har tenkt at jeg skal ikke bare starte hardt og tro at jeg er et supermenneske, for det er jeg jo ikke.
Jeg skal starte forsiktig, og gjøre det som kreves.
Er spent på det som skjer, på godt og vondt. Samtidig er jeg usikker, men jeg skal bare ta det som det kommer.
Var å så på en bruktbil i dag, jeg skal kanskje kjøpe den.
Så da har jeg muligens egen bil om en stund…
I kveld skal jeg sitte og se litt film utover kvelden, jeg må lade opp til i morgen. Første dagen med det praktiske arbeidet, det tror jeg blir bra.

Dette er en av de gangene jeg prøver å tenke

Dette er en av de gangene jeg prøver å tenke, det ikke alltid så lett å få tankene på rett spor. Dette er en av de dagene der jeg bare sitter og ikke egentlig tenker så mye på det sosiale.
Det er en av de dagene jeg vil være for meg selv av en eller annen grunn, kanskje det er for å komme seg på spor igjen.?
Bare for å oppleve noen øyeblikks stillhet i sitt sinn, og bare sitte og skrive om det bare for å huske tanken og følelsene til en annen gang.
Noen ganger får jeg bare lyst til å skrive alt som dukker opp i hodet mitt, og det er mange ganger mye på en gang som må ut.
Jeg er egentlig glad for at jeg har data, med den kan jeg også skrive mye fortere enn med penn og papir.
Når jeg begynner å skrive bare flyter ordene og setningene ut av fingrene mine, akkurat i det øyeblikket jeg tenker de.
Derfor liker jeg å sitte å skrive om det som faller meg inn, det er godt å sitte å tenke på denne måten. Det er nemlig tankene mine, min måte å tenke på og det setter alt jeg er i perspektiv.
Pa mange måter så er det meg som blir sett, det er jeg som blir hørt og oppfattet av andre.
Man kan få et blikk inn i mine tanker følelser, enten de er negative, positive eller normal.
Tja, hva er normalt?
Man kan ikke definere normal, normal syns jeg er kjedelig. Hvis alle var normal, hadde det da ikke vært en kjedelig verden? Jeg vet at det hadde blitt kjedelig om alle lå på normalen eller var normale. Det hadde blitt ensformig og monotont.
Jeg ser på meg selv som en som er en som ikke er helt innen normalen, jeg har rare måter å tenke på mange ganger.
Vel, for alt jeg vet. Kan jo de måtene å tenke på være normal?
Men det vet jeg ikke noe om, for jeg vet ikke hvordan andre tenker.
Noen har fortalt meg om seg selv, men jeg vet jo egentlig ikke hva de legger vekt på.
Jeg kan kjenne følelser, men det jeg tenker på er den metodiske måten å tenke på.
Klarer ikke å forestille meg at alle skal ha den samme tankeprosessen, jeg tenker jo at det alltid er forskjeller mellom hvert eneste menneske.
Mange rare perspektiver på like ting, det er vel en av tingene jeg tenker på.
Med andre ord, det jeg sier er jo at vi alle er forskjellige på hver vår måte.
Vi er alle mennesker forskjellige, men jeg har sett mange ganger at man velger hvilke mennesker man vil tilbringe tid sammen med.
Det er nemlig ikke alle mennesker som er kompatible med hverandre, og det er noen som mener at de er altfor kompatible.
I de tilfellene er det på mange måter synd, det er noen som treffer det mennesket de har lyst å tilbringe sin tid sammen med.
Men mange ganger er det enten den ene eller den andre, følelser er ikke alltid gjensidige. Det skjer nesten hver eneste dag, enten med den ene eller den andre.
Har mange ganger lurt på hvorfor en sånn grunnleggende følelse eller følelser kan forårsake en sånn smerte som det gjør.
Hvem har vel ikke opplevd f. eks kjærlighetssorg en eller annen gang, eller kommer til å oppleve det.
Vi mennesker er sosiale vesener og vi mister den menneskelige siden, verdiene ved å være alene i verden.
Som jeg har nevnt tidligere så er man noen ganger for mye for seg selv, med andre ord man trenger andre rundt seg for å være glad, for å i det hele tatt eksistere.
Det er mange ensomme mennesker som ikke har greid å eksistere, det er når de forførende mørke tankene kommer og sniker seg innpå når man er på sitt svakeste.
Jeg har fra mine opplevelser funnet ut at de bare er en illusjon, som jeg har lært at jeg ikke skal høre på. Når de tankene har vært i mitt sinn så vet jeg at de bare er en illusjon, men også et speilbilde av tankene og mitt noen ganger mørke sinn.
Ja jeg sier det som det er, jeg har ikke et lyst sinn selv om det virker sånn uten på og mye av det jeg skriver.
Har tanker som ikke er bra, men jeg her lært meg at de bare er der.
Men jeg skal ikke følge det mørke om det som ikke er bra for meg.
Nå er det midnatt, og jeg skal legge meg snart.
Men tankene mine har jeg fått skrevet, og det er godt…

Ja, det er morgen og her sitter jeg.

Ja, det er morgen og her sitter jeg.
Av en eller annen grunn har jeg ikke sovet siden i går, klokka er 7:15 om morgenen.
Jeg er ganske gåen nå, og skal legge meg å sove noen timer. Av en eller annen grunn har jeg vært hyper igjennom hele natta, og til nå.
Jeg var ute på byen sammen med noen jeg har vært på tiltak sammen med, og de hadde tenkt at det skulle være en avslutnings fest. Ja jeg var en stund til rundt klokka 1, det var en del folk ute på byen i kveld. Er mange morsomme karakterer å se, og de virker så frigjorte når de er fulle.
Jeg vet ikke riktig hvordan jeg ser på det å være full, de minnene jeg har fra å drikke alkohol er heller variabelt.
Kan vel si at jeg aldri har funnet at det er det riktige for meg, det er vel på mange måter ikke enighet mellom meg og alkohol.
Følelsen jeg har når jeg drikker er vel rar for noen, men faktum er at jeg føler at jeg ikke klarer å tenke. Jeg er en person som må ha kontroll over mitt sinn og hode, det er nok hovedgrunnen til at jeg ikke drikker.
Jeg får heller ikke noe positiv følelse av alkohol, det er bare noe som gjør meg treg.
Noen ganger imidlertid har jeg opplevd at litt alkohol har gjort at jeg er klar i hodet, men det er til en viss grense er passert. Og da vet jeg ikke lenger hvor jeg er og hva jeg gjør.
Dette er ikke noe for en som meg, som stadig prøver å holde kontroll over sinn og tanker.
Jeg er glad for at jeg ikke drikker, det er bedre for meg å drikke vann, brus eller kaffe.
Det er det som jeg setter pris på.
Å være med på en fest er helt greit jeg drikker ikke, og jeg har det gøy uten alkohol.

Jeg er så var på lyder for tiden, jeg klarte ikke å være så lenge der det var høy musikk.
Det var øredøvende og det er noe som blir for mye i lengden.
Jeg liker best de øyeblikkene der jeg har stillhet, og kan høre andre mennesker rundt meg.
Jeg får jo for så vidt problemer med å holde fokuset opp når det skjer mye rundt meg, jeg oppfatter hver eneste lille detalj. Fanger opp det meste…

På mandag skal jeg forresten begynne i praksis, og jeg er strålende fornøyd med det.
Jeg blir å jobbe på datateknisk, og jeg håper at det skal bli noen utfordringer der.
Jeg gleder meg til det, og jeg håper at det skal gå bra.

Men nå skal jeg sove noen timer… Regner med jeg står opp igjen om ca. 2 timer…
Ha en fin dag.

Hva er tid?

Her sitter jeg igjen, et tankefullt sinn som vanlig...
Følelsene tankene og minnene og det øyeblikket som er nå…
Øyeblikket heter egentlig nåtid, men det er noe som alltid forsvinner når tiden flyter og blir til fortid.
Jeg har mange ganger tenkt på hva tid er, det er ikke noe man har.
Man bare er i den som en evig bevegelse som flyter av gårde.
Man skal ta vare på tiden, selv om man ikke egentlig har den.
Med det tenker jeg at man må være akkurat der man er, man gjør det man skal akkurat i øyeblikket.
Senere kan man vinne på det man gjorde i det øyeblikket som var…
Tid, jeg tenker mye på tid for det er så mange ting på en gang.
Det er fortid, nåtid og fremtid, og det er bare en man kan gjøre noe med og det er nåtiden. Man kan jo selvfølgelig planlegge fremtiden, men det kan jo skje mer i den kommende tiden. Når man når fremtiden igjen, når den blir nåtid da kan det skje mye.

Jeg har mange ganger lurt på hva det hadde vært å reise i tiden, å kunne reise tilbake og se på det som var…
Det hadde vært fascinerende…
Selvfølgelig skulle jeg også ønske jeg kunne se fremtiden, men det er vel ikke så smart…
Om man vet sin skjebne, da kan jo de handlingene man gjør for å unngå den føre til at det skjer.
Vitenskap dette, vel.. Det vil jo bli det når man tenker på tid på denne måten…
Men for meg er tiden det som var og er og blir.
Jeg er en som følger tidens elv, og er den jeg er i tiden…

Definere hva tanker er

Noen ganger er ikke ting tanker, følelser og humør definerbart.
Det er disse gangene man ikke vet hva man føler, man føler bare en uggen følelse i kroppen. Uten at man vet hva det er som er galt eller hva som skjer.
Dette er den av de dagene jeg ikke kan sette ord på hva det er som ligger og gnager i hodet mitt, det er noe under min overflate men som ikke en gang jeg vet hva er.
Jeg har imidlertid en mistanke om hva som er tankenes kjerne, men vil jeg virkelig innrømme det for meg selv.
På utsiden, der går det meget bra det sier de fleste som er sammen med meg og snakker med meg.
Men det er alltid følelser hos meg de er sterke og de er voldsomme.
Det er ikke så mange som vet hvor sterk de er, ikke engang mine nærmeste venner.
Noen kan se og si at jeg er som en åpen bok, men det er så mye mer…
Det er deler av mitt sinn som ingen kan se, men det ligger der… Gnager og sliter i min sjel, ting som jeg ikke vil fortelle til noen. Ikke engang mine nærmeste venner.
Er det ting man kan leve med, jo da sier jeg at jeg kan det.
Man må bare gjøre det beste ut av det man har, da tenker jeg ikke på å undertrykke det man tenker og føler. Det skjer helt av seg selv, men å være sammen med andre mennesker og prøve å lære å se hva andre tenker og føler.
Det er for å kunne bedre definere sine egne følelser, men det er jo selvfølgelig tanker jeg gjør om dette. Og det er jo om det skulle være andre som har det på samme måte, da er jeg jo kommet likelangt...
Da har jeg jo likevel ikke kommet videre i de tankene og følelsene jeg har likevel.
Det er mye i det daglige jeg ikke klarer å se, og jeg må spørre de som vet…
Og da tenker jeg på mennesker som jeg stoler på, de som sitter inne med mye visdom fra livet på godt og vondt.
Det er jo i motstand man blir sterk, det er det mange som sier.
Men problemet er at motstand har en tendens til å alltid sitte der, som en torn i en rose fordi at den er en del av den.
Tankene mine er til tider merkelige, ikke alltid rasjonelle.
Men jeg gjør så godt jeg kan, jeg prøver å se og føle så godt jeg kan.
En ting er i alle fall sikkert jeg skal aldri slutte å bry meg om andre mennesker, for jeg trenger andre rundt meg. Jeg er liten uten å være en del av et fellesskap, jeg skal komme meg over min trang til å isolere meg. Jeg skal ut i den sosiale delen av livet, jeg kan ikke stenge alt og alle ute.
For det blir en ond sirkel som ikke tar slutt, jeg må være på hugget og være den jeg er på godt og vondt.
De negative tankene som kommer noen ganger, de er jeg bevisst på. Jeg lar de ikke ta kontrollen. Jeg vet nemlig at de ikke alltid er rasjonelle og peker i en negativ retning.
Jeg har lært mye, mye som jeg sannsynligvis aldri hadde lært hvis jeg ikke hadde vært medisinert. Jeg skjønner mer enn før og det er godt å kjenne at selv om jeg har nedturer innimellom, så klarer jeg å holde tankegangen min rasjonell og konstruktiv.
Det hadde jeg ikke anelse om før, det var bare en tilstand jeg var i og ikke klarte å komme meg ut av.
Men i dag, nå når jeg har lært meg hva det vil si å ha det bra. Og hvordan jeg kan fungere til normalt, og å være i en sinnsstemning der tankene ikke spinner ut av kontroll.
Det gjør at jeg klarer meg bra, akkurat denne kvelden er ikke tankene mine de mest positive akkurat. Men jeg bare aksepterer at det er sånn, og jeg føler at jeg har kontroll over det som skjer.
Det er egentlig rart å tenke på at for ett år siden så klarte jeg ikke det, og alt var bare ett evig kaos uten like. Tankene mine var bare noe som var, noe som jeg ikke hadde kontroll over.
Livet var da bare slitsomt som det alltid hadde vært, jeg hadde lite kontroll over det som skjedde med meg. Sånn var jeg store deler av livet, alt jeg gjorde var slitsomt. Jeg hadde riktignok lyse tider, men sånn som jeg har det nå var det bare små glimt i forhold til det som er i dag.
I dag er jeg et nytt menneske, den delen som alltid har vært der vil alltid være der.
Jeg lærer meg bare mer og mer å leve med den delen av meg selv, jeg aksepterer at det er sånn og tenker mye på å gjøre det beste ut av det.
Jeg er bevisst på den jeg er, jeg lærer meg selv å kjenne på godt og vondt.
Det har vært en lang reise i min tid, følelsen av at ting har skjedd seint er der.
Men nå er jeg på rett vei, jeg skal ut i praksis neste uke…
Det er blandede følelser, men jeg er spent på hvordan det skal gå.
Er en side jeg ikke har tenkt så mye på, men lykkes det skal jeg.
Tanken den siste tiden har vært at dette blir mye på en gang.
Men på mange måter må jeg lære meg at jeg må følge den strømmen som er nå.
Bare la livet mitt gå videre, og gjøre det som kreves av meg.
Jeg må i utgangspunket se til å få komme meg i gang, og ikke være redd for å ta skrittene videre fremover.

Solgløtt

Det er i øyeblikk som dette jeg skulle ønske jeg hadde kamera med optisk zoom!

Grilldag

Idag var jeg sammen med gjengen på tiltaket på Grilling, var skikkelig heldig med været også.
Det ble sol og varmt, og kunne faktisk sitte ute i t-skjorta.
Nydelig vær det skal være sikkert, litt regn i lufta i morrest men det ble bra alikevel.
Så satt å skreiv endel ute faktisk, vi skulle velge hva vi ville ha som praksis på tiltaket.
Det jeg blir å satse på er Datateknisk i første omgang, så kan jeg se etterhvert om jeg kan få varierte arbeidsoppgaver. I morra har jeg fri, så da kan jeg gjøre hva jeg vil.
Og på fredag er jeg invitert ut på byen sammen med 4 damer fra tiltaket.
Det blir nok koselig, de er veldig hyggelige alle sammen...
Har ikke så mange andre planer i kveld enn å slappe av og kansje se på en film, surfe på nettet, skrive og chatte.
Ønsker alle en fin kveld...

Mandag er den blå?

Har gått ganske greit idag, men har ikke vært helt i toppform.
Grunnen er muligens været og at forkjølelsen ikke helt har sluppet taket.
Idag var jeg ikke hele dagen på tiltaket, jeg var ikke i form så jeg måtte dra tidligere.
Jeg dro innover til byen og traff en kompis, var en tur på kafè og tok oss noen kopper kaffe.
Så var jeg litt rundtomkring i byen og så i forskjellige butikker...
Nå er jeg hjemme, og skal kansje se på en film i kveld.
Skal på tur i morra, så det gleder jeg meg til så det blir bra.
Håper bare at jeg har mer energi i morra, og ikke er så slapp som jeg har vært idag.
Nå skal jeg bare ta ting med ro, og samle krefter til jeg skal på tur i morra.
Ha en fin kveld...

Relativt

Ja jeg har en relativt bra dag, og det er relativt mye som skjer.
Det er relativt pent vær, og det er relativt stille og relativt rolig.
Jeg har vært på nettet relativt mye, og har snakket med relativt mange folk.
Har også snakket relativt lenge i telefonen, men jeg tror ikke regningen blir relativt høy.
Jeg er relativt sliten etter dagen, og håper jeg får sove relativt bra.
Og jeg håper at det blir en relativt bra dag i morra.
Ha en relativt god natt alle sammen...

P.S.
Albert Einsteins Relativitetsteori kan brukes dagelig.. Ikkesant..

Søndag det skjer endel

Ja søndag igjen, og det skjer en del formen begynner å bli bedre og sola har tittet litt frem.
Denne uka som har vært, så har jeg vært litt uggen i kroppen.
Og nå i helga så har jeg vært forkjølet, så det har vært en del hostekuler.
Men jeg tror det begynner å gå bedre nå, er nok det våte været den siste tiden som har vært årsak til forkjølelsen. Det har vært en heller våt sommer her i nord hittil, og jeg håper at det skal bli bedre. Jeg er i best form når været er bra, bare det lille solgløttet som er kommet idag hjelper ekstremt på formen og humøret. Og jeg håper på at det blir sol og skyfri himmel hele uka, for nå har det regnet nok etter min mening.
Denne uka har jeg faktisk blitt moderator på Bokstavbarna, jeg sa meg villig til å bli det og nå har jeg fått den æren faktisk.
Det er alltids noe å passe på der, og det føler jeg at jeg vil komme til å klare bra.
Jeg er vel en person som holder oversikten over det meste, og det er vel også noe jeg kan gjøre siden jeg er innom forumet daglig.
Per dags dato så begynner jeg å nærme meg 1000 innlegg, så det er med andre ord en god del.
Og faktisk så har jeg blitt mer aktiv der nå som jeg har blitt moderator der.
Det er veldig greie mennesker på forumet, og et godt samhold.
Så jeg liker meg der, og jeg vil gjerne være der å sørge for at det fortsetter å være et godt sted for alle som er der.

I morra skal jeg på tiltaket igjen, jeg gleder meg.
Så det blir veldig bra, det er utrolig godt å ha noe å gjøre.
Og jeg har blitt kjent med mange hyggelige mennesker.
Så det sosiale er det jeg absolutt setter mest pris på i denne sammenhengen.
Håper alle har en fin søndag!
Og jeg har ett nytt bilde av meg selv, så det legger jeg ut her... ;)

Lørdag sov som en stein

Ja idag våknet jeg ikke før rundt 11 tiden, var utrolig godt å bare sove ut.
Uke virket faktisk så lang, selv om det var frå på mandagen som var.
Det ble intense dager meg mye styr, og også når det gjelder sosiale hendelser.
Jeg har fått god kontakt med flere mennesker på arbeidsstedet.
Idag hadde jeg i utgangspunktet planer om å dra inn til byen, men jeg er ikke noen stor Fan av været idag. Overskyet og regn ikke bra, ikke er det heller bra siden jeg de 3-4 siste dagene har vært snørret og har hatt vondt i halsen. Jeg vil ha sol, ellers må jeg ta meg en ferie.
Selvfølgelig så er det ikke så lett når jeg skal jobbe utover sommeren.
Jeg håper fremdeles på at været skal snu, jeg håper på bedre vær.
Idag har jeg tenkt å se film, må bare se Gladiatoren igjen.
Det er en stund siden jeg har sett den, så den skal jeg se på. Og videre utover vet jeg ikke, blir bare å ta det som det kommer.

Ha en god dag.

I går virket ikke Bloggen

Jeg har akkurat våknet om morgenen, og idag virker alt som det skal.
Var endel ustabillitet på det igår så jeg fikk ikke skrevet noe.
Nå skal jeg snart dra på tiltaket så jeg prøver bare å få litt krefter, halsen min var sandpappir da jeg våknet. Håper det går bra idag, det er jo siste dagen før helga og omvisning på bedriften idag.

Onsdag. Tiltak dag 5. Skallebank

Ja her er jeg, i dag var jeg bare på tiltaket og lærte om Curriculum Vitae (CV) skriving.
Fikk mange gode forslag og tips til hvordan det skal skrives, inkludert skriving av søknad.
Blir mye av det samme i morgen, og da er det visst en overraskelse på gang.
Er litt spent så da får jeg se hva det er i morra.
Har ikke vært helt på topp i dag, har hatt ganske kraftig hodepine.
Jeg fikk sove godt natta som var siden jeg tok Sovemedisin (melatonin) så søvnen har vært bra.
Det er bare at det ikke er fullt så varmt idag, og det regner og jeg jo fra tidligere at jeg har vært et værbarometer. Formen forandrer seg etter hvordan været er, virker som om jeg trenger tid på å tilpasse meg været hver gang det skifter. Syns det er litt frustrerende noen ganger, så jeg håper jo på godvær hele sommeren. Men hittil har det vært dårlig med det, eller heller lite av det.
Så idag er en av de dagene jeg er dønn sliten, så jeg skal bare slappe av i kveld og se på Harry Potter og Ildberget. Har faktisk ikke sett den ennå, så da er det på tide.
Så jeg skal bare slappe litt av og kose meg med det, trenger å koble litt av.
Kommer sikkert til å chatte på nettet litt senere på kvelden, akkurat nå var det relativt stille.
Men det kommer nok flere online senere...

Tiltak og Kino... Igjen

I natt så sov jeg bare 3 og en halv time.
Men var oppe tidlig i morrest og kjørte til byen, var en periode jeg følte meg ganske trøtt. Men det gikk over etterhvert, fikk en merkelig oppgave på Undervisningen...
Jeg klarer ikke å få den ut av hodet, så i kveld bare må jeg løse den...
Tror løsningen er der et sted, så jeg skal bruke et program som heter Visio til å finne ut hvordan det skal være.
Hehe, liker sånne skikkelig hjernetrim oppgaver.
Så var jeg sammen med noen venner etter at jeg var ferdig der, og vi dro en tur på Kino og så Omen, syns den var bra skvatt skikkelig ettpar ganger...
Så den var ganske bra, og datoen idag er jo... 06.06.2006 Så det ligger i de 3 tallene som gjentar seg.. Ja, de har valgt litt av en dato for premiæren.
Men nå er jeg ganske så gåen etter en slitsom kveld, så da er det på tide å legge seg å sove snart.
Det som må ordnes først er hjernetrim oppgaven.. Den MÅ løses!
Hehe..

Var på kino med venner idag

Ja idag har jeg hatt en fin dag, var på kino sammen med noen venner.
Og etterpå gikk vi ut og spiste pizza, er alltid koselig å tilbringe tid sammen med venner i byen.
Så det var en koselig kveld som vi sikkert kommer til å følge opp flere ganger.
Gleder meg til i morgen da skal jeg tilbake på Tromsprodukt, blir mer teori men jeg liker det.
Det er godt å ha noe å gjøre om dagene, det er utrolig godt å kjenne at man mestrer hverdagen bedre enn tidligere.
På tiltak i morra, det blir bra.
God natt..

Søndag. Filmdag

I dag har jeg stort sett bare sittet og sett på film, er ikke stort annet å gjøre denne dagen.
Jeg har vært i god form og hodet er klart så det går meget bra.
Filmene jeg har sett hittil i dag er Constantine og RoboCop - Meltdown.
Constantine syns jeg var ganske bra, men Robocop er ikke som de gode gamle RoboCop filmene.
Men jeg har i alle fall sett den nå, så jeg har fått det med meg.
Er godt en gang iblant å bare sette seg ned og koble ut verdenen og fordype seg i en film eller flere.
Tidligere da jeg ikke brukte Ritalin så brukte jeg å se film når jeg ville glemme tanker og det som skjedde rundt meg, det var vel egentlig det jeg gjorde da jeg hadde de periodene da jeg isolerte meg fra omverdenen.
Men det er ikke slik nå lengre, nå kan jeg se film en gang innimellom bare for å slappe av.
Mange ting har forandret seg siden medisinen min virket som den skulle, jeg begynner å få grepet på livet og detaljer som jeg ikke har sett før.
Man klarer mer å se de små sosiale detaljene fra andres kroppsspråk, og klarer å se ting i et større perspektiv enn man gjorde før.
Som med meg, jeg klarer å se sammenhenger mellom forskjellige ting og forskjeller.
Jeg klarer å utnytte min hjerne, det er rart å komme til det nivået.
Jeg trodde ikke at det var mulig, alt tidligere i livet har vært så tregt. Alt har gått i sakte film tidligere, man kan tenke seg på en måte at muligheten jeg har hatt for å lære har vært nedsatt mye. Kan også se det på den måten at hodet har gått sakte, men kroppen har bare blitt eldre.
At ting har gått tregt i hodet mitt tidligere er det ingen tvil om, men nå klarer jeg å samle tankene mine.
Har en følelse at jeg har brukt den tiden jeg har gått på medisinen til å behandle alt som jeg ikke klarte tidligere, jeg er blitt en tenker. Jeg ordlegger meg bedre og klarer å skrive både dikt og historier.
Nå for tiden holder jeg på å skrive ett sammendrag av livet mitt, men det tar tid siden jeg allerede husker fra jeg var 1 år gammel. Husker mange glimt fra den tiden som om det var i går.
Noen minner er sterkere enn andre, som f. eks jeg husker 1 årsdagen min og hvordan kaka mi så ut. Den var stor og firkantet med marsjipantrekk og ett lys på.
Jeg husker også fra jeg var 2 år gammel, men det er en mer alvorligere episode.
Det jeg gjorde var å gå ned til havet for å kaste steiner i vannet.
Ja, for det er jo utrolig fasinerende å se på bølgene som blir i vannet...
Problemet var at jeg var aleine, en liten kar på 2 år.
Jeg må ha blitt for ivrig, for det neste jeg husker var at jeg lå på gulvet oppe i huset.
Og masse folk så ned på meg, jeg hadde falt i vannet med hodet ned og var bevissløs.
Pga. det kalde vannet hadde jeg krampe og munnen min måtte åpnes med makt sånn at jeg kunne puste. Jeg husker disse tingene, men det er nok ikke så rart. Slike ting sitter, husker også ambulansen. Og da jeg var på sykehuset, det er bare ting jeg husker som om de var i går.
Det er minner som kommer tilbake av og til, det hjelper å skrive om det for meg.
Jeg skriver nemlig til Psykiateren min, kan si jeg har fått en slags hjemmelekse.
Det er så lettere å skrive enn å snakke om mange av de tingene som har skjedd alle disse årene.
Jeg har hørt om mange som ikke klarer å snakke med psykologer og psykiatere, men det som kan gjøre det letter er å skrive om det når man ikke får et ord ut av munnen.

Det er mye som kan skje i et menneskesinn, det å holde de tingene som er traumatisk innestengt er ikke bra.
Det å få hjelp til å gå igjennom de tingene som er vonde og følsomme er viktig, man må finne en fred ved å snakke om det å få det ut av verden.
Selvfølgelig, man kan jo ikke glemme de tingene som har skjedd bare fortrenge de sånn at de kan skade.
Jeg har hørt et veldig bra ordtak til akkurat det...
"Man kan ikke glemme, bare huske på en annen måte."
Det er viktig å innse det, klart fortiden kan være tøff å innse.
Men man må bare gå videre med det, livet går videre så lenge hjertet slår.
Så vi er de vi er, og fremtiden er det vi tenker nå når klarheten er der som den skal

What is life?

Is it just a condition of existence?
Is it a way of the existence?
Is it the condition of existence?

The way of life, so true!
Is life the clue?

The way to go!
Is the way of life?

Life is true!

-Chaser

Lørdagen

I dag har jeg stort sett bare sittet og jobbet med dataen.
Måtte få oversikt over en del dager og avtaler jeg har i tiden fremover.
Har den fine funksjonen med at jeg kan synkronisere mellom Outlook og mobiltelefonen min, så får jeg påminnelser når avtaler nærmer seg.
Mobilen er så å si hukommelsen min, eller min utvidede hukommelse for å huske viktige avtaler til enhver tid.
Så det er fint å få det organisert sånn at man har oversikten fremover, og at avtaler man gjør videre fremover ikke kolliderer med hverandre.
Jeg var på besøk hos en kompis fra i går ettermiddag til i morrest, satt og holdt litt på med data og spilling. Er fint det innimellom, er ikke akkurat så raskt internett jeg har her hjemme.
Så jeg driver litt med spilling innimellom men ikke så mye som jeg gjorde tidligere, så er det bare stort sett sammen med venner.
Er så mange andre ting man kan finne på som f. eks å skrive her, eller gå seg en tur.
Det er selvfølgelig ikke aktuelt akkurat nå på grunn av regn, sola var fremme i går og i dag.
Men nå er det bare skyer og regn.
Håper det blir bedre snart, vil jo helst ha sommer.
Det blir mye fremover til august nå, blir lite ferie på meg fremover.
Men man kan jo si på en måte at jeg allerede har hatt ferie, så da er det uansett godt å komme seg i gang med noe nyttige ting. Bedre enn å ikke gjøre noe som helst!

Er ikke sikker på hva jeg skal gjøre i helga, men mandag er en helligdag så da skal jeg kanskje på kino. Men det vet jeg ikke sikkert ennå, jeg skal nemlig på tiltaket jeg er på tirsdagen.
Men helga her tar jeg som den kommer, en dag av gangen. Og vet ikke hva morgendagen bringer, jeg har litt lyst å dra på besøk i dag. Men jeg har kjørt så mye den siste tiden at jeg tror bilen trenger seg en liten pause, og det blir mye kjøring også fremover om jeg ikke finner meg noe i byen snart. Og kjøring med bensinpriser opp i 13 kr literen er ikke billig...

Igjen skriver jeg

Dette er en dag, men ikke som andre dager.
Som noen dager har vært tidligere.
Et tankefullt sinn, med tanker og mål.
En ny dag, der fremtiden kommer…

Morgenkaffen i vrangstrupen!
Slike ting er ikke bra…

Tanker og tanke

Hva er et kåseri?
Er det bare tanker som kommer, som må ut for dagen…
Er det bare innfall som kommer på slump?
Er det noe mening i det som blir sagt?
Blir det bra?
Er det bra?

Sitter å har undervisning, skjer litt...
Bare fikk lyst å skrive litt ut på nettet. :)

Jada står bra til

Ja da er jeg her igjen, har vært på tiltaket idag.
Merket at konsentrasjonen min ikke var som den skulle, har slitt litt med det idag.
Uten at jeg vet helt hvorfor, jeg har ikke følt meg i form idag.
Men jeg bryr meg ikke noe særlig om det, for jeg liker dagene jeg har nå.
Selv om det ble litt stress i morrest, var litt mer virrete i morrest en andre morgener.
Jeg føler idag at jeg har den følelsen av å være sliten, men den minner mer om tidligere midre nedperioder. Og etter det jeg har erfart går det over til slutt.
Så jeg blir vel mest å bare forberede meg til en dag i morra, bare ta livet med ro og skrive litt.
Har planer om å skrive litt til psykiateren min, siden det er en bra måte å få fram følelser.
For meg er det lettere å skrive om noe enn å snakke om det, slik har det stort sett vært.
Men ikke alltid, da jeg var yngere var jeg bare for meg selv med tankene.
Jeg kunne ikke skrive de ned, for jeg kunne ikke skrive og lese. Det var i barneskolen, men nå kan jeg det. Og jeg lar ikke den sjangsen gå fra meg, for jeg trenger å lufte tankene mine stort sett hver dag. Og om jeg ikke skriver så mye en dag, er det fordi jeg er sliten i hodet mitt.
Eller at jeg ikke klarer å sette ord på det jeg tenker.
Jeg har den siste tiden begynnt å skrive dikt, og det hjelper meg å få ut og sette ord på følelser jeg har. Jeg kommer nok ikke til å legge alle ut på bloggen min her, siden noen av de er av privat karakter. Men jeg skal ta de fleste av de til psykiateren min, for det er bra for å sette igang med å snakke om vanskelige ting.
Ja... Vanskelige ting, jeg har hatt min porsjon av motgang i livet. Mer enn mange av mine nærmeste vet, bare mine nærmeste venner og psykiateren min vet det.
Selvfølgelig når man har hatt disse opplevelsene så er det viktig å få gått igjennom de.
Det er for å få de ut av veien, komme seg forbi de og ikke la de ligge å slite i et sinn.
Jeg deler mye av meg selv, mine tanker, følelser, og liv... Her på bloggen, andre kan lære å kjenne meg ganske så godt utifra det jeg skriver.
Tror nok ikke at det gjør noe for meg som person at jeg skriver her, men jeg skriver det jeg må ha ut. Hvorfor skal jeg la det ligge å støve ned på dataen, eller på et papir i en hylle.
Hva nytte gjør det?
Det er sikkert noen som kan lese her, og se noe nyttig.
Faktisk så har jeg fått endel tilbakemeldinger på det, at det er andre som føler ting på samme måte. Og at jeg skriver bra, takk!
At mine opplevelser og tanker, kan hjelpe og berike andre mennesker viser jo at jeg bare skal fortsette å skrive her.
I tillegg så kan psykiateren min se innom for å sjekke hvordan jeg har det, ikke dårlig det.
Hadde vært noe for psykiatrien når det gjelder mange, en lettere måte å nå frem til en behandler.
Så for meg er denne bloggen en større nytte enn ulempe.

Jeg var på tiltaket idag, det går bra holder på med forskjellige teoretiske oppgaver.
Og jeg var riktignok litt ukonsentrert idag, men det gikk bra.
Det er greie folk som er der sammen med meg, så uansett om jeg føler at jeg ikke er helt i form så teller det sosiale mer enn formen. Og jeg kan ta ting i mitt eget tempo som er en fordel.
Skal tilbake i morgen og da er det data, regner med det blir mer repitisjon av noe jeg har vært igjennom tidligere. Men jeg får ta det som det kommer, data er noe jeg har lært meg selv som liten. Og har tatt litt undervisning i det som jeg ikke klarte å fullføre tidligere.
Så jeg kan endel, det kan være en fordel til senere i arbeidslivet.

Så nå er det ettermiddag og kveld, så jeg skriver mer i morgen.
Ble litt lengere enn jeg hadde tenkt, men det er bare bra.
Hadde nok mye jeg ville ha sagt.
Ha en fin kveld...