Atter en natt...

Jeg er her...
Akkurat nå så har jeg det ganske tungt, jeg er sliten...
I helga og mandag, så har jeg isolert meg.
Har ikke klart å snakke med noen, ja jeg sier det som det er.
Jeg har nok truffet veggen, akkurat nå så trenger jeg tid.
Tid til å finne meg selv igjen, tid til å komme meg på rett spor.
Ting er ikke som de skal være akkurat nå.
Jeg klarte ikke å dra på jobben på mandag, og jeg klarte heller ikke å gi beskjed om det til sjefene.
Akkurat nå trenger jeg ro i mitt sinn, ro til å finne meg selv.
Jeg trenger tid, jeg vil få noe gjort. Men akkurat nå er jeg nede, det kan være mye.
Men jeg tror mest av alt at vinteren har tatt taket i min styrke, og at jeg må ha en stund til å komme meg på banen igjen.
Jeg har trøbbel med søvnen min, og det resulterer at jeg får problemer med å ta medisinen min til rett tid.
Minner om en ond sirkel, og det er mest sannsynlig det også.
Jeg tror også at en full arbeidsdag har vært for mye for meg over tid, jeg har klart det bra. Men har nok kommet dit at jeg må si ifra at jeg ikke takler det på en stund nå.
Jeg skal gjøre det jeg kan for å komme meg på beina igjen, jeg har vært der jeg er nå tidligere. Jeg har kommet meg opp igjen, dette er ikke noe anderledes.
Stort sett når jeg har det som nå, så vet jeg ikke grunnen. Jeg klarer ikke å se det klart, sånn har det vært tidligere. Men jeg lærer, jeg vet sånn ca. hva det er.
Jeg vil finne meg selv igjen, jeg skal klare det.
Nå er det tid for å sove, og jeg skal gjøre mitt beste for å klare dagen i morra.
Tid, det har jeg nok av... Men samtidig så trenger jeg å bruke den tiden jeg har på meg selv, for alt som man ikke tar tid til forfaller. Og det er inkludert en selv, jeg har nok tatt for hardt i og delvis latt mine dager spinne ut av kontroll.
Det har kostet, når skal jeg lære å se når ting begynner å gå imot.
Når skal jeg lære å si stopp i tide?
Jeg har ikke sagt så mye idag, jeg har nesten ikke snakket. Jeg har nesten ikke sagt ett ord, jeg bruker å si mye. Og har mye å si, men ikke de siste dagene.
Nå skal jeg sove, og få tatt medisinen i morra tidlig... Jeg må komme meg tilbake der jeg var, men en ting er sikkert.
Jeg skal kreve å få kortere arbeidsdager, ellers kommer det til å gå gærnt igjen.

Måtte bare si det som det er, ærlig.
Vi vil jo ikke virke svak, og ikke jeg heller.
Men det beste er sannhet, det har gått bra men nå er jeg sliten.
Jeg skal få kontroll igjen, i morra er dagen der jeg skal snakke og gjøre hva jeg kan for å finne styrken min igjen.