Vinteren eller depressjon?

Ja, det er to ting. Vinteren, jeg har vel egentlig alltid vært påvirket av den.
Jeg har en følelse av at jeg aldri venner meg til den mørke kalde tiden.
Men sånn er det hver gang når en vinter kommer, eller har det det?
Jeg vet bare at ting ikke har vært som de skulle være, at jeg kjente at kreftene bare ebbet ut av meg og jeg prøvde å ta av de kreftene jeg ikke hadde.
De som bare hadde forsvunnet, og det var da det sa stopp...
Jeg mistet mitt fokus og holdpunkt i hverdagen, noen vil si at jeg mistet grepet og det er kansje det som skjedde.
Men hva det nå enn er så vil jeg ikke være på bunnen, jeg skal komme meg på beina igjen.
Depressjon vinter uansett, jeg vil være sterk og jeg vil kunne bruke ihvertfall endel av tiden min til noe fornuftig.
Jeg har tenkt litt på det jeg jobber med, og jeg syns det er noe ironisk at jeg jobber med maskiner. Når det jeg egentlig er best i er å snakke med mennesker som har problemer. jo jeg har snakket med endel personer som har hatt det tøft. Og klart å snakke om dype ting for å få bort en tanke som har vært destruktiv hos noen.
Kansje jeg jobber med maskiner fordi at de kansje ikke viser følelser, de har ikke tanker utrykk som jeg kjenner på kroppen og i mitt sinn.
Men jeg tror bare at jeg prøver å isolere meg i en liten boble, jeg stenger meg inne..
Noen ganger blir andres følelser mine, de smitter over på meg.
En styrke vil noen si, men det sliter når man kjenner alt rundt seg.
Det jeg har kommet et stykke vidre med er å ha kontroll, det å kunne bruke de evnene til å gjøre noe som betyr noe...
Jeg klarer å skrive nå, det er en stund siden jeg har klart det.
Merkelig, jeg har samtidig en slags stillhet i mitt sinn.
Jeg klarer å fokusere tankene og skrive, det er en stund siden jeg har sett meg selv snakke.
Det er nok en stund siden jeg har kommet ut av skallet mitt, min boble og illusjon.

Jeg var på jobben idag, fikk snakket med sjefen og jeg skal ha kortere arbeidsdag.
For jeg takler ikke en hel dag, 2 timer mindre det er det jeg tenker.
Jeg skal prøve å få orden på rutinene mine nå, ta en dag om gangen for å finne meg selv.

I morra skal jeg på jobb igjen, de hadde savnet meg sa de.. Godt å høre, de har vært forståelsesfulle, men dette jeg har skrevet skal de få lese. Akkurat som du som leser det åpent på nettet. Jeg føler at jeg kan dele tankene og dagene mine med andre, og kansje det er noen som leser dette som kan kjenne seg igjen. Eller forstå hva ADD kan gjøre med et menneske, les bloggen min før dette så ser man hva som har skjedd før.

Dette er ikke første gangen jeg har vært nede, og det har gått bra lenge.
Men det er sånn med oss alle, noen ganger møter vi veggen.
Nå skal jeg snart legge meg, skal bli interessant å begynne på jobben nå..
Faktisk så skal jeg begynne å hjelpe til med undervisning, ganske overrasket da jeg fikk forespørsel om det idag.
Jeg er spent på hvordan det opplegget skal bli, jeg har vel ikke undervist i ett klasserom tidligere. Men det er nok en bra erfaring å ta med seg.
Faktisk så håper jeg at jeg kommer meg help på beina igjen snart, for dette virker bra.

Vel, nå er det kveld og natt.
Og morgendagen venter, men ikke uten søvn.