Til skrivings igjen, endelig.

Vel jeg er tilbake der jeg var for en tid tilbake, skrivedilla fortelle og filosofere.
Det er mye som skjer for tiden, jeg har mer å si igjen.
For en tid tilbake så var det for mye som skjedde på en gang, og jeg følte at jeg ikke hadde krefter til å skrive. Men jeg har vel innsett at det har vært noe av det viktigste for at jeg har kommet meg vidre, skrive er å sette perspektiv på det man tenker og føler.
Men noen ganger så har man ikke tid til det som teller mest, og man oppdager det kansje for seint.

En annen ting som jeg merker med å skrive her, er at jeg får stimulert tankene og konsentrasjonen.
Det er min terapi, en viktig del som jeg ikke må gi slipp på.

Min blogg og min dagbok, jeg vil være åpen om meg selv. At andre skal forstå, det å skrive her har vært viktig for meg. Det har hjulpet mye, noen er skeptiske på grunn av at de mener at jeg blottlegger meg selv. Jeg gjør jo det, men samtidig så kansje andre klarer å sette seg inn i hvorfor ting er som de er.

Jeg føler jeg funker greit, dagene er gode. Men utsetting og krefter når dagen er over, det sliter jeg endel med ennå.
Det er ikke så mye jeg er i stand til å klare på ettermiddag kveldstid, bør jeg snakke med legen om det. Ja det bør jeg kansje, for til tider kjennes det ut som det går ut over psyken.
Vel, jeg venter med det pga. at jeg snart skal over på en annen medisin. Kansje den funker bedre, det er det samme stoffet men det er depotkaplser. Kansje de kan hjelpe meg å få mer stabile dager, uten at det går i bølgedaler. Som jeg må innrømme til tider er ganske plagsomt i lengden.

Med å skrive har jeg kansje funnet kjernen til mine problemer og frustrasjoner, skrive hjelper.
Ser det her nå, ting som jeg ikke aner eller ser selv kommer frem. Godt det, uten skriving er man full av tanker og når det kommer til en topp så blir man tom og følelsesløs.

Jeg vil føle, og jeg vil ha tid. Kan man kjøpe tid på Butikken? Hvorfor kjennes det alltid ut som man har for lite tid, timene, dagene, ukene, månedene og årene går. Og plutselig ser man at tiden har gått fortere enn man har klart å ta et sukk.
Noen sier tid er penger, men det kan ikke stemme. For penger kan ikke erstatte tid, tiden er mer verdifull enn det.
Tid er for å leve, leve er å se andre og være der med andre.
Kontakt med andre mennesker, tiden skal brukes til det.

Så kommer det av og til ting fra noen år tilbake, som jeg enten husker eller ikke kan huske. Da blir jeg usikker, jeg tenker på noe som f.eks å si noe til noen som trodde noe annet enn det man mente.
Ja dvs. å tolke signaler på feil måte sånn som vi alle har gjort en eller annen gang.

Hvordan unngå å såre noen ved å si, det var ikke sånn. Det var jo sånn og sånn, vel så utfra det så bli man usikker... Var det sånn, og hva var det egentlig nå igjen. Siden mange av årene virker som en tåke som man helst vil glemme.

Og så, er det plutselig snudd. Er det en selv som missoppfatter det som blir sagt.
Er det jeg som er inbilsk, vel usikkert. For jeg skjønner ikke helt hva som skjer.

Kjenner noen seg igjen i den?
Hmmm, merkelige saker.

Vel nok for idag iallefall her, mer i morra eller ved neste andledning..

Hvordan ta tid til å føle igjen?

Vel, jeg har kansje ikke noe svar på det.
Men at jeg hadde en merkelig følelse av at jeg var alene kom da alle lysene var slukket på himmelen, og røyken etter kruttet begynnte å legge seg.
Hva hadde egentlig skjedd dette året, jeg satt å funderte over hva jeg egentlig hadde gjort...
Jeg hadde fått til å jobbe, men jeg hadde gjort det på bekostning av det sosiale.
Det eneste som sto i hodet mitt var å jobbe, jeg maktet ikke gjøre noe annet enn det.
Jeg klarte ikke å se andre, uten at jeg så det ble jeg tommere og tommere innvendig.
Det måtte ett øyeblikks stillhet for at jeg skulle klare å se mitt indre, et øyeblikk med refleksjon over året som gikk.
Det var da jeg så at jeg måtte forandre tilværelsen min, og det er dette året det skal skje.
Jeg har bare ikke maktet tidligere, men nå føler jeg meg sterk nok.
Det året som er over nå, har vært en tid der jeg har klart å komme meg lengere enn jeg noengang har gjort.
Jeg ser fremover, jeg skal ikke sture over ensomheten. Jeg skal komme meg dit jeg trenger å være, i selskap med andre mennesker og ikke maskiner og data. Jeg jobber med det, og da vil jeg heller være der det er folk.. Enn at jeg skal måtte kjøre milevis for å se noen..

Jepp, jeg skal inn til byen.

Urbaniseringen kan begynne.. ^^

Godt Nyttår!!!

2007 der var det året der, og nyttårsfeiringen med raketter minnet som vanlig om krigshandlinger. Syns selv det med raketter er å glemme poenget med nyttåret, vel mener at det heller er tid for å bry seg om hverandre og vise det.
Vel det nye året har startet med et brak som vanlig.
Jeg er normal en kar som liker smell og eksplosjoner, syns det er fint å se på.. Men det er mye, veldig mye. Og det er så mye uforsvarlig bruk, og noen fyrer opp mens de er alkoholpåvirket.
Det ødelegger mye og fører i verste fall til skader for livet.
Etter min mening skal nyttårsraketter behandles på linje med skytevåpen og sprengstoff, det er det samme. Begge kan føre til død og skader.
Noen mener at det er kontroversiellt å si det, men det er sannheten.
Jeg har selv blitt skutt etter med rakett, jeg måtte slenge meg ned i dekning.
Og den som skjøt etter meg var drita full, ute av stand til å fatte hva han gjorde.
Der sto jeg i skuddlinjen og fryktet for at jeg skulle bli truffet.
Vel, skytevåpen og alkohol hører jo ikke sammen.. Hvorfor er det ikke det samme med raketter?
Vel, håper det kan komme en ordning på dette. For det er for mye uforsvarlig bruk, og de som er uforsvarlig ødelegger for de som tar dette på alvor.

Jeg har det bra selv, ser tilbake på det gamle året med forundring og ser på de siste året som ett av mine beste noensinne.
Ja, jeg mener det. Ser på det siste året som det året da livet mitt tok vending i riktig retning, der jeg har klart å få en stabil hverdag og at jeg har jobb. Og jeg har kommet inn i en rutine der jeg fungerer, jeg har det bra. Men noen småting er det som jeg må få orden på, det er litt kaos med å få alt til å gå helt prikkfritt. Noen ganger kan det bli litt kaos, men jeg har klart å hente meg inn igjen.

Jeg har fremdeles litt problemer med det sosiale til tider, og denne vinteren har det blitt litt verre. En smule sosialangst, jeg håper at det går over. Jeg vil ikke isolere meg, men det er verst i høytider og fri. Da faller jeg nok litt tilbake til det gamle, og tro meg det er ikke lett å komme tilbake. Det er tungt, men jeg klarer det alltid til sist. Det tar tid, og jeg må ta en dag om gangen.

Høres kansje litt rart ut å ha sånne problemer, men det er en del av den jeg er.
Jeg kan ikke noe for det, det er ikke alltid at ting fungerer prikkfritt i min tilværelse.
Noe som andre kan ta som en selvfølge kan være noe av det mest utfordrende for meg.
Hvordan jeg takler det, vel det må jeg lære etterhvert som jeg prøver.
Jeg gleder meg til i morra, skal bli godt å komme tilbake på jobb.
Lurer på hva tiden fremover vil bringe, og er alltid nyttåret sett på som et vendepunkt?
Dagen etter da man begynner med blanke ark, og nye muligheter?
Føles litt sånn, jeg ser iallefall frem til sommeren, mørketiden er ikke noe særlig.
Jeg vet iallfall at jorda begynner å flytte tilbake, sånn at sola kan lyse her igjen.
Mørketid har alltid vært tøff for meg, men det har ikke vært så ille denne gangen som det var før. Har taklet det bedre enn tidligere, og det er godt å kjenne. Hva kommer jeg til å se og klare når sola er tilbake? Det ser jeg frem til!
Er det noe jeg liker så er det sol og sommer!!

Ha det fin allesammen, stikk innom av og til.. Skriver nok her innimellom..
Det er selvfølgelig om noen finner det interessant..