Til skrivings igjen, endelig.

Vel jeg er tilbake der jeg var for en tid tilbake, skrivedilla fortelle og filosofere.
Det er mye som skjer for tiden, jeg har mer å si igjen.
For en tid tilbake så var det for mye som skjedde på en gang, og jeg følte at jeg ikke hadde krefter til å skrive. Men jeg har vel innsett at det har vært noe av det viktigste for at jeg har kommet meg vidre, skrive er å sette perspektiv på det man tenker og føler.
Men noen ganger så har man ikke tid til det som teller mest, og man oppdager det kansje for seint.

En annen ting som jeg merker med å skrive her, er at jeg får stimulert tankene og konsentrasjonen.
Det er min terapi, en viktig del som jeg ikke må gi slipp på.

Min blogg og min dagbok, jeg vil være åpen om meg selv. At andre skal forstå, det å skrive her har vært viktig for meg. Det har hjulpet mye, noen er skeptiske på grunn av at de mener at jeg blottlegger meg selv. Jeg gjør jo det, men samtidig så kansje andre klarer å sette seg inn i hvorfor ting er som de er.

Jeg føler jeg funker greit, dagene er gode. Men utsetting og krefter når dagen er over, det sliter jeg endel med ennå.
Det er ikke så mye jeg er i stand til å klare på ettermiddag kveldstid, bør jeg snakke med legen om det. Ja det bør jeg kansje, for til tider kjennes det ut som det går ut over psyken.
Vel, jeg venter med det pga. at jeg snart skal over på en annen medisin. Kansje den funker bedre, det er det samme stoffet men det er depotkaplser. Kansje de kan hjelpe meg å få mer stabile dager, uten at det går i bølgedaler. Som jeg må innrømme til tider er ganske plagsomt i lengden.

Med å skrive har jeg kansje funnet kjernen til mine problemer og frustrasjoner, skrive hjelper.
Ser det her nå, ting som jeg ikke aner eller ser selv kommer frem. Godt det, uten skriving er man full av tanker og når det kommer til en topp så blir man tom og følelsesløs.

Jeg vil føle, og jeg vil ha tid. Kan man kjøpe tid på Butikken? Hvorfor kjennes det alltid ut som man har for lite tid, timene, dagene, ukene, månedene og årene går. Og plutselig ser man at tiden har gått fortere enn man har klart å ta et sukk.
Noen sier tid er penger, men det kan ikke stemme. For penger kan ikke erstatte tid, tiden er mer verdifull enn det.
Tid er for å leve, leve er å se andre og være der med andre.
Kontakt med andre mennesker, tiden skal brukes til det.

Så kommer det av og til ting fra noen år tilbake, som jeg enten husker eller ikke kan huske. Da blir jeg usikker, jeg tenker på noe som f.eks å si noe til noen som trodde noe annet enn det man mente.
Ja dvs. å tolke signaler på feil måte sånn som vi alle har gjort en eller annen gang.

Hvordan unngå å såre noen ved å si, det var ikke sånn. Det var jo sånn og sånn, vel så utfra det så bli man usikker... Var det sånn, og hva var det egentlig nå igjen. Siden mange av årene virker som en tåke som man helst vil glemme.

Og så, er det plutselig snudd. Er det en selv som missoppfatter det som blir sagt.
Er det jeg som er inbilsk, vel usikkert. For jeg skjønner ikke helt hva som skjer.

Kjenner noen seg igjen i den?
Hmmm, merkelige saker.

Vel nok for idag iallefall her, mer i morra eller ved neste andledning..