Heisann det er Chaser sjøl, takk for kommentar.
Jeg har desverre ikke skrevet på en stund. Men det jeg tenkte på ang. de anfallene er noe som kalles for sensory overload. Det er en overbelastning av inntrykk. At det blir for mye som skjer på en gang, det er visst vanlig blant folk som har Asperger\Autisme. Jeg har hatt angstanfall tidligere, og det som skjedde var at det var for mye som skjedde på en gang.
Jeg bare mistet helt grepet. Men det har ikke skjedd på ca. 10 år nå og det var også før jeg begynnte på medisin. Så det kan være noe i det legene sier til deg, at det er stress og for mange intrykk som utløser det. Kansje har du ikke fått med deg så mye tidligere, og at hodet må venne seg til den nye situasjonen. Kansje må bruke litt tid til å filtrere ut det som man ikke trenger å få med seg. Håper det ordner seg for deg, å bruke medisin er et langt steg videre. Men man må prøve å finne en balanse, det kan ta en stund. Men ikke mist motet av den grunn.


Men så var det hvordan det står til i denne enden.
Vel.. Hvor skal man begynne...

Jeg sliter sannsynligvis med en depressjon, jeg er i en sinnstemning som ikke er bra.
Kjenner at kroppen ikke klarer Concertaen, jeg håper på å kansje kunne prøve å gå tilbake på Ritalin for en stund.
Jeg har mota meg opp nå til å få legetime for å diskutere mulige løsninger.
Har rett og slett isolert meg en periode nå, jeg har bare snakket med folk på jobb egentlig.

Jeg har rett og slett stengt meg inn i en egen boble, det er bare noen få som ennå gir lyd fra seg på telefonen. Har ikke ringt noen på flere uker.


Vel, å gå på en smell der man ikke tør å ringe noen... Ikke noe særlig...
Er nesten likegyldig nå, men jeg vet at det er på grunn av at jeg er nedafor.
Men jeg er rett å slett lei av å være nedafor, vil tilbake til normalen. Jeg liker nemlig å være sosial være sammen med andre, dra inn til byen gå på kafè. Dra på besøk til venner, ta en kopp kaffe, slå av en prat, spille eller se en film f.eks...

Men er man ute av lage, så er det sånt som skjer... Syns det er mest irriterende nå, hadde ikke vært sånn før.. Da hadde jeg bare sitteet å lurt på hva i all verden er det som skjer?
Men nå vet jeg grunnen, og jeg er kommet til en konklusjon hvorfor jeg er som jeg er nå..

Medisinen funker ikke, eller at den har flere bivirkninger enn fordeler.. Og det går ikke..

Så nå skal jeg ikke tenke på jobb.. Jobb kommer på andreplass, jeg må komme meg på rett kjøl igjen. Jeg vil ikke at det skal fortsette som det gjør nå, det er ikke bra.

Men skrive det var greit å få det ut..

Og noe jeg ennå lurer på hvordan kan man ha fritid når jobb tømmer kreftene helt?
Har lurt på det lenge..

Chaser...