At det går bra

At det går bra, det kan jeg si nå.
I hvert fall med formen min, og hvordan jeg føler meg.
Da går det bra jo, jeg har det bra og jeg føler meg bra..
Vel, det er seint nå og jeg har ikke fått skrevet tidligere i dag og klokka er over midnatt..
Så da skriver jeg nå, selv om jeg er trøtt og skal opp om 6 timer eller mindre.
Jeg følte jeg måtte være oppe en stund, jeg vet ikke riktig.. Det er så mye som skjer, det er så mange mennesker der ute.. På nett på telefon og noen ute i verden.
Jeg må bare prøve å fordele tid til de alle.. Det er ikke lett, og ikke så lett når hodet ikke følger med og ikke klarer å sortere alle menneskene..
Jeg gjør så godt jeg kan, når jeg er oppe klarer jeg det bra.
Jeg vil være oppegående, og spontant morsom som jeg har vært den siste tiden..
Skal nok ikke gå noe nærmere inn på det nå, det blir lang forklaring..
Nå er det i alle fall natt for meg.

En tidlig morgen

Ja her er jeg, og jeg er tidlig oppe.. Ganske så tidlig.
Jeg begynner nemlig på jobben en time tidligere nå, jeg er ferdig med første del av arbeids utredningen min.
Og nå skal jeg virkelig kjenne hvordan det er å ha en full arbeidsdag, jeg håper det skal gå bra.
Jeg har tenkt mye på dette, og det som uroet meg mest var at jeg skulle ta medisinene mine en time tidligere.
Jeg ble rett og slett skremt av det men som første dagen på de nye rutinene så syns jeg det går ganske bra.
Men det får jeg se etterhvert som dagen utfolder seg, men sånn som jeg forstår det her og nå... Så ettersom jeg forstår medisineringen min så må jeg ta en ekstra dose før kl 18.00...
Hmm, jeg må si at jeg egentlig ikke liker å måtte tenke på når jeg skal ta medisiner, og tilpasse dagen min deretter.
Føler på mange måter at det er en begrensning, men det er bare sånn det er. Og da må jeg bare gjøre det beste ut av det.

Så igår var jeg sent i seng kl 1 om natta, jeg var nemlig på kino sammen med en kompis og så på Pirates of the Carribian. Syns den var bra, interessant film. Så løp å se allesammen.
Jeg syns det var godt å kjøre bil om natta, det var stille på veiene. Bortsett fra en og annen råkjører som bare må kjøre forbi... Jeg har funnet ut at den lille bilen min har en psykologisk effekt på andre bilførere.
Det er nok noe med den som gjør at de bare må forbi den, uansett hvor fort jeg kjører.. :-P
Det er til tider ganske frustrerende, så man lurer mange ganger på om man bare skal følge strømmen. Dvs. kjøre fortere enn fartsgrensen. Det er jo ikke helt idiellt, men noen ganger lurer jeg. Regner med at det mest sannsynlig blir flere kontroller da...

SÅnn akkurat for noen minutter siden så kom en kar inn her på tromsprodukt, jeg dro kjensel på ham.
Og det viste seg at det var han jeg trodde det var, jeg har bodd sammen med ham på barneverns institusjon for mange år siden. Var rart å se ham igjen, og jeg ble helt paff.
Men det var godt å se han igjen, men nå er han her og vi skal slå av en prat.
Ha en fin dag allesammen.

Det har gått noen dager

Ja det har gått noen dager, har ikke skrevet så mye.. Men det er vel mest sannsynlig fordi at jeg ikke har hatt tid, inspirasjon, krefter eller noe annet..
Så jeg skriver her, på en lørdags kveld har samlet mine krefter. Uten hjelp av de der hvite pillene jeg går å sluker hele dagene, de er slitsomme i lengden. Noen ganger er det godt å høre seg selv tenke, og ikke bare gå rundt med en festing i hodet. Der ikke engang mine egne tanker kommer innom, i festingens drømmerom. Det drømmene er monotone, ensomme og logiske. Der andre bare er, der jeg selv bare er i en tåke. Men en tåke med et mønster, det er organisert det er sånn som det skal være?
Jeg føler meg mer som meg selv nå, det er godt.
Det er godt å hvile, og det er faktisk godt å være sløv noen ganger. Men jeg vet at om jeg skulle stresse nå, så hadde det blitt værre. Da hadde jeg mistet grepet, jeg har tatt hele dagen idag i sakte tempo. Og jeg er avslappet...
Endel ting som har skjedd den siste tiden, får meg til å tenke på så mangt. Som f.eks at jeg har problemer med å vite hvem jeg er, det er som jeg ikke lengere klarer å skille hva som er nytt og gammelt. Med det mener jeg hva som er de tingene som har vært, og nå er meg.
Jeg tanker, selv om tanken ikke er så rask som den bruker å være. Kansje.. Når jeg er slik, at det kommer frem ting for dagen som jeg ikke ser når jeg er oppe... På dager der jeg ikke ser hva som skjer, og ikke klarer å kjenne etter p.g.a. allt stresset.
Jeg leter... Hva jeg finner da?
Alt jeg finner er flere spørsmål. Hvorfor er ting slik, hvorfor blir det sånn osv.
En følelse jeg sitter med... Er at jeg er intens til tider.
Intensitet da mener jeg at jeg sier mye på en gang, slitsom for andre.
Jeg vil jo ikke være det, vel det får jo andre avgjøre.
Men jeg er jo den jeg er.
Vel, kansje bare rare tanker som ikke stemmer tenker jeg på.
Jeg har erfart at jeg tenker så mye rart, jeg er noen ganger paranoid og tenker at alt jeg gjør er galt. Tenker at andre ikke bryr seg og har nok med sitt, og at da har de jo ikke tid til meg selvfølgelig tenker jeg da.
Selv om de egentlig har det...
Noen ganger når jeg sitter med telefonen i handa... Hendet det at jeg ombestemmer meg, så legger jeg telefonen bort..
Selv om jeg kunne ha ringt den personen, jeg blir redd da..
Jeg finner ikke motet, jeg er redd for hva den andre personen skal si til meg.. Forstå det den som vil. Dette er meg, det er den jeg er. Hva skal man gjøre med sånt?
Jeg tar disse pillene mine på arbeidsdagene mine, jeg merker at jeg er mer sliten etter at jeg begynnte å arbeide.
Jeg har merket på de dagene jeg arbeider, så klarer jeg ikke helt å tenke eller skrive. Jeg skriver jo når jeg tenker, men det er en annen sak.
Jeg skriver nå, men det er fordi jeg har slappet av hele dagen. Og at det nå er kveld, og at jeg nå sitter her fordi at huet mitt fikk et snev av tanker eller inspirasjon.
Glad jeg fikk skrevet litt nå, det hjalp faktisk nå.
Føler at jeg fikk en slags oppvåkning i hodet, føler at hodet mitt kom seg igang igjen.
Vel, faktisk for første gang idag.
Prate har ikke vært lett idag, jeg har vært på telefonen.. Men jeg klarer ikke å si så mye.. Jeg får se i morgen, jeg må finne på noe da. Kansje en tur på kino, det får jeg se...
Det var det jeg tenkte på nå, skrive det måtte jeg.
Og her er det, god kveld og helg allesammen..

Det går bra

Jada her er jeg, det går bra jeg er her og jeg har følt meg i bra form. Humøret er også bra, og nå virker det som ting begynner å stabillisere seg.
Er glad for at den nedturen er over, ja for det er viktig å huske når det stormer som verst. Det blir bedre til slutt, det har skjedd hver eneste gang.
Uansett om man har en nedtur så blir det bra, man trenger bare tiden. Tiden er som oftest det eneste man her til hjelp da, det er jo som oftest det man har nok av.
Det er jo perioder der man føler at tiden ikke strekker til, og der man er stresset og føler at man ikke har nok tid.
Vi må nok mange ganger bli flinkere til å si stopp, og være flinkere til å bruke ett av de vanskligste ordene.. Nei!
Jeg liker jo ikke det ordet, hater å bruke det..
For det letteste ordet er ja, noen ganger sier vi ja i hytt og vær og tar på oss for mange oppgaver på kort tid.
Da ken det fort bli mye og det kan bli endel stress, og det kan føre til at vi kommer inn i en sirkel der vi ikke har tiid til oss selv.
Det som er tingen da er at vi mister tiden, man mister nok ikke tid. Men man mister endel av begrepet som er tiden, når man gjør noe og har oppgaver å gjøre så flyr tiden.
Og da har man jo lite tid til å gjøre ting som gjelder seg selv.
Det er ikke bra, man må ha pauser og huske at man må prioritere. Joda, det er vaskelig å gjøre det.
Man må nok være streng med seg selv noen ganger, og bare bestemme seg at sånn må og skal det være.
Jeg har lært dette, og har innsett at jeg har grenser.
Men jeg har også oppdaget at det er noen tegn som kommer på forhånd, og da vet jeg nå at jeg må ta det rolig.
Syns selv jeg har kommet ganske langt, og det er godt å kjenne at tingene faller på plass. Jeg har det bra nå, fremtiden vet jeg ikke. Men jeg er klar over at det kan komme nedperioder, men jeg er forberedt på at de kan komme.
Og da vet jeg at jeg takler dem, og det er fordi at jeg vet hvordan jeg har det nå. Og vet hva jeg har i vente etter en evt. depressjon. Det er godt å ha en topp å se etter, det er noe som gir meg mot og styrke.
For meg så ser jeg at jeg takler ting bedre og bedre dag for dag, veldig fint når mitt hode fungerer som det skal.
Tanker og erfaringer, skriver de ned her.
Ha en fin dag allesammen!!