Det har gått noen dager

Ja det har gått noen dager, har ikke skrevet så mye.. Men det er vel mest sannsynlig fordi at jeg ikke har hatt tid, inspirasjon, krefter eller noe annet..
Så jeg skriver her, på en lørdags kveld har samlet mine krefter. Uten hjelp av de der hvite pillene jeg går å sluker hele dagene, de er slitsomme i lengden. Noen ganger er det godt å høre seg selv tenke, og ikke bare gå rundt med en festing i hodet. Der ikke engang mine egne tanker kommer innom, i festingens drømmerom. Det drømmene er monotone, ensomme og logiske. Der andre bare er, der jeg selv bare er i en tåke. Men en tåke med et mønster, det er organisert det er sånn som det skal være?
Jeg føler meg mer som meg selv nå, det er godt.
Det er godt å hvile, og det er faktisk godt å være sløv noen ganger. Men jeg vet at om jeg skulle stresse nå, så hadde det blitt værre. Da hadde jeg mistet grepet, jeg har tatt hele dagen idag i sakte tempo. Og jeg er avslappet...
Endel ting som har skjedd den siste tiden, får meg til å tenke på så mangt. Som f.eks at jeg har problemer med å vite hvem jeg er, det er som jeg ikke lengere klarer å skille hva som er nytt og gammelt. Med det mener jeg hva som er de tingene som har vært, og nå er meg.
Jeg tanker, selv om tanken ikke er så rask som den bruker å være. Kansje.. Når jeg er slik, at det kommer frem ting for dagen som jeg ikke ser når jeg er oppe... På dager der jeg ikke ser hva som skjer, og ikke klarer å kjenne etter p.g.a. allt stresset.
Jeg leter... Hva jeg finner da?
Alt jeg finner er flere spørsmål. Hvorfor er ting slik, hvorfor blir det sånn osv.
En følelse jeg sitter med... Er at jeg er intens til tider.
Intensitet da mener jeg at jeg sier mye på en gang, slitsom for andre.
Jeg vil jo ikke være det, vel det får jo andre avgjøre.
Men jeg er jo den jeg er.
Vel, kansje bare rare tanker som ikke stemmer tenker jeg på.
Jeg har erfart at jeg tenker så mye rart, jeg er noen ganger paranoid og tenker at alt jeg gjør er galt. Tenker at andre ikke bryr seg og har nok med sitt, og at da har de jo ikke tid til meg selvfølgelig tenker jeg da.
Selv om de egentlig har det...
Noen ganger når jeg sitter med telefonen i handa... Hendet det at jeg ombestemmer meg, så legger jeg telefonen bort..
Selv om jeg kunne ha ringt den personen, jeg blir redd da..
Jeg finner ikke motet, jeg er redd for hva den andre personen skal si til meg.. Forstå det den som vil. Dette er meg, det er den jeg er. Hva skal man gjøre med sånt?
Jeg tar disse pillene mine på arbeidsdagene mine, jeg merker at jeg er mer sliten etter at jeg begynnte å arbeide.
Jeg har merket på de dagene jeg arbeider, så klarer jeg ikke helt å tenke eller skrive. Jeg skriver jo når jeg tenker, men det er en annen sak.
Jeg skriver nå, men det er fordi jeg har slappet av hele dagen. Og at det nå er kveld, og at jeg nå sitter her fordi at huet mitt fikk et snev av tanker eller inspirasjon.
Glad jeg fikk skrevet litt nå, det hjalp faktisk nå.
Føler at jeg fikk en slags oppvåkning i hodet, føler at hodet mitt kom seg igang igjen.
Vel, faktisk for første gang idag.
Prate har ikke vært lett idag, jeg har vært på telefonen.. Men jeg klarer ikke å si så mye.. Jeg får se i morgen, jeg må finne på noe da. Kansje en tur på kino, det får jeg se...
Det var det jeg tenkte på nå, skrive det måtte jeg.
Og her er det, god kveld og helg allesammen..