Så var det den bloggen

Ja idag har jeg jobbet med bloggen, har laget bakgrunner og kodet som en gal.
Mangler bare litt kode som jeg må forandre på, men det kommer. Er mye å tenke på.
Men er lit usikker på hva jeg bør gjøre, jeg har jobbet med forskjellige ideer.
Får ikke ting helt til å stemme, skriftstørelsen er ikke helt bra. Og fargene maatcher ikke. Må prøve å få det til å stemme, må få flyttet på rutene på bloggen.
Krever litt lesing, er noen fargekoder jeg ikke finner.
Får se om jeg kommer litt vidre i morra, dettan tar tid.
Men det er lærerukt og interessant, har vært konsentrert med dette arbeidet i hele dag.

Dette er noe av grafikken jeg jobber med, jeg er ikke ferdig. Må få alle elementene til å passe. Og jeg er så nybegynner med webgrafikk som det går ann.

Angst

Er det angst jeg har?
Har ikke tenkt så mye over det, jeg har noen ganger store problemer med å snakke med folk.
Med det mener jeg, at jeg ikke engang klarer å ringe til vennene mine.
Jeg får en sånn sinnsyk sterk frykt for at de ikke vil prate med meg, og jeg er redd for at jeg skal virke som en tulling...
Greia er at når jeg trenger noen å prate med, så klarer jeg ikke å si så mye.
Det er så tungt, når jeg trenger noen der. Så er det når jeg er svakest, og ikke klarer å si noe.

Men jeg prøver å si det som det er, og forklarer hva det er som er galt...
Så er andre klar over det, og da blir det muligens lettere.

Når jeg har det sånt, så tror jeg i mitt hode at alle ikke vil snakke med meg.
Noen ganger virker det som om det stemmer, det er vel sånt med noen.
Men jeg må bare jobbe med det og komme forbi det, på en eller annen måte.
Mulig at det er medisinen min som gjør det, er ikke så sikker på det. Fordi jeg har hatt det sånn før, men det er ikke lett.

Jeg må bare ringe noen på disse dagene, det er dager jeg sitter med telefonen i handa. Og tenker, hvem skal jeg ringe.. Hvem vil forstå?

Skjer alt på en gang?

Hvorfor skjer alt på en gang, man sier en ulykke kommer sjelden alene.

Det skjer noe på alle kanter, men så skjer det samtidig.

Akkurat denne uka, syns det er så rart. Det er flere jeg har snakket med, så har det skjedd noe som ikke er bra.

Er det noe med denne tiden,er ikke så lett å forstå. Og kansje man ikke skal skjønne det, kansje våre sinn er for små. Er mer mellom himmel og jord enn vi kan fatte.

Når motgang kommer, så må man backe opp de som trenger det.

Det vil jeg gjøre, jeg MÅ. Det er den jeg er, jeg gir gjerne av meg selv fullt og helt for at et annet menneske skal ha det bra.

Mine venner er det viktigste jeg har... Uten venner er jeg et null. Jeg har gode venner, og det er jeg glad for. Jeg trenger de for å i det hele tatt å eksistere.

Livet er vanskelig i perioder, men det går som oftest bra. Vår jobb er å holde ut, selv om vi ikke tror vi kan...

Man sier jo at etter at bunnen er nådd, er det bare en vei. Opp!

Livet går alltid vidre, selv etter en mørk dag.

Men, om meg selv.

Skal til aetat igjen, har time onsdag. Og da er det å komme seg igang med en søknad om jobb.

Blir en slags jobbrehablilitering.

Skal bli godt å komme seg igang med arbeid igjen.

Ser frem til det, da slipper jeg å gå rundt å ikke gjøre noe.

Neurotransmittere

Fant en side på engelsk som jeg syntes var veldig informativ, og forklarer om de forskjellige neurotransmitterne i hjernen vår og hvordan de virker på oss.
Noen gjør oss glad, andre gir oss lykke. Osv.

Neurotransmitters

Planeter planeter

Jeg kan ikke unngå å tenke på hva som finnes ute i verdensrommet, er det planeter som jorda rundt andre stjerner. Hvem bor der? Hvem er de?

Man kan drømme, og tenke seg.
Og lage planeter på data, kansje de finnes et sted der ute siden det i teorien finnes så mange...

Ble ganske fine bilder...

Vårtegn

Ja nå er våren her, det hjelper på humøret og energien.
Varmt i været, og sol. Det er sånt jeg liker, bortsett fra insektene som kommer etterhvert.
Må vel sette opp myggnettingen foran vinduet om ikke så altfor lenge.

Var ute å sykla igår, det var godt å få bevegd seg litt. Har vært lite sykling de siste årene, sykkelen jeg haddde ble stjelt da jeg bodde i indre troms. Og den fant jeg ikke igjen, sånt som skjer... Og da gikk det utover trimmen, men jeg har et eldre vrak av en sykkel som fungerer passe bra.
Tar ikke sjangsen på å sykle uten hjelm på den siden den er ganske skranglete.
Men det går, det blir trim av det da. Er godt å få litt sirkulasjon i kroppen. Og det eneste som hjelper for det, er å trene litt. Formen blir jo bedre da...

Kommer en dokumentar på NRk1 i kveld om Tjernobyl katastrofen.
Det er 20 år siden i år at reaktoren løp løpsk og eksploderte, og resulterte i den største katastrofen på et atomkrafverk i nyere tid. Jeg var 7 år gammel da det skjedde, og jeg husker det som om det var idag. Samme året i 1986 husker jeg også at romferga Challenger eksploderte på grunn av en pakkning i hoved drivstoffstanken som ikke var tett.
Som resulterte i at drivstoffet som kom ut fra lekasjen ble antennet av motorene.
Og resulterte i at alt inni tanken antente momentant.
Men det er en annen hendelse...

Men Tjernobyl er nok den alvorligste, området er ikke beboelig. Det er bare noen eldre sta folk som bor der ennå, uten å tro på strålingen i det hele tatt. Hva skal man tro om det?
Når man ikke vet så bryr man seg ikke???
Så engang et satellitt foto av området, og det er en stor sirkel rundt kraftverket det er en gul flekk... Det er der strålingen er verst, man ser at det er forskjell på vegetasjonen..
Skremmende...
Håper at en sånn ulykke aldri skjer igjen, og at lederne i verden aldri bruker atomvåpen igjen.
Fordi at strålingen og ettervirkningene er så enorme i proposjoner...
Peace...

Vel. ble litt avsporing her. Men det er vel ikke så rart, noen ganger er det så mye å skrive om at man nesten ikke klarer ¨stoppe.
Men nå er det kveld, og det er ikke så lenge til programmet starter...

Frisk og rask

Ja nå er jeg frisk, helt frisk...
Nå er det å komme seg igang med prosjektene igjen.
Skulle egentlig til noen folk å fixe dataen, men det hadde vært noen andre der å fikset det.
Så da trengte jeg ikke å dra dit, så da har jeg kvelden å gjøre hva enn jeg skal gjøre.
Har endel småting som må ordnes, det er alltid småting som kan gjøres.
Småting har en tendens til å hope seg opp, og bli mange småting og det er ikke alltid så lurt.
Så da må man få gjort det, og noen ganger kan småting bli store greier.
Småting kan vokse, så da er det best å få de gjort mens de er små.
Vel, det var vel dagens småting og storting.. hehe, stortinget det er ikke noen småting.. De styrer med småting, og de utsetter det. Og da blir det storting.....
Jaja, de om det...

Så nå er det helg, helg er vel til tider kjedelig. Men det går vel bra, bare man har ting man kan henge fingrene i...
Så jeg får vel bare sette igang, med småtingene...

Frisk...

Jeg er frisk igjen, hurra sier jeg til det....
Endelig kvitt den hersens influensaen, den har sittet hardt i kroppen. Men nå er den endelig utkjempet, det var på tide.
Nå er det bare å komme seg tilbake til rutinene, og få fart på tingene.
Har selvfølgelig ikke klart å gjøre noe når influensaen var på sitt verste, og jeg har heller ikke tatt medisinen min da. For den hadde ikke virket uansett, nå idag bruker jeg Concerta og det fungerer tålig bra. Men det er ikke den overveldende effekten, men jeg får se det ann. Jeg er nettopp blitt frisk, så det er mulig det kan ta en stund før kroppen kommer seg helt til hektene igjen.

Men at jeg er bedre er en lettelse, slitsomme greier den influensaen. Fysj...
Har ikke vært noe strålende vær idag, regn faller fra himmelen. Men det betyr jo at det er vår i lufta, men det blir rått i lufta. Vår lufta er ikke helt trygg, så man må passe på å ikke bli sjuk.
Vel, ting går fremover iallefall sånn helsemessig. Jeg er jo ikke den eneste som har vært angrepet av sjukdom, så de fleste vet hva det vil si å ha influensa. AU...

Begynner å bli frisk

Influensaen begynner så smått å slippe taket, og formen begynner å bli gradvis bedre.
Det har vært kraftig det kan jeg si, skal bli godt å bli kvitt viruset.
Håper at jeg snart blir helt frisk...

Influensa

Har vært kraftig angrepet av influensa de siste dagene, og jeg er ikke den eneste.
Mange jeg kjenner her har det også, og for å si det som det er... Så er dette en av de kraftigste jeg har vært ute for på lang tid, igår lå jeg hele dagen med feber. Og var nesten ikke oppe i det hele tatt, og idag var jeg i tålig bra form. Men nå på kvelden blir jeg bare slappere og slappere, og skal legge meg for å sove om en liten stund.
Og akkurat nå har jeg feber igjen, den er kommet tilbake. Skal bare ta en Paracet så skal jeg legge meg for å sove.
Håper jeg blir kvitt dette viruset snart...

Påske den sløve ferien

Jaja, det er riktignok påske men for en kjedelig ferie... Kansje man skulle tatt seg en kjøretur innover innlandet?
Var hos en kompis fra igår til idag, vi holdt på med data så det ble sent.
Jeg overnattet likegodt på sofaen der og kom hjem idag, svært hvor fort tiden går når man holder på med data da....
Men det var gøy, det er flott å få litt variasjon på programmet av og til.
Det er ikke så ofte vi treffes og holder på med data.

Går ennå bra med meg, er i bra form. Var nok smart å gå over til den forrige medisinen.
Nå er jeg ihvertfall våken og klar i hodet, tenker noen ganger over hvor rart det egentlig føles...
At jeg tar en pille så er jeg klar og konsentrert, det er jo bra at jeg våkner da.
Men jeg kan ikke la være å tenke på hvordan ting hadde vært om jeg ikke hadde trengt det.
Jeg vil ikke være foruten nå, og det kan alle lese bakover i bloggen min.
Da skjønner nok de fleste som leser hva som skjer når jeg ikke tar medisinen, eller om dosen er for lav.
Da blir ikke livet lett om ikke umulig...
Synes det egentlig er ganske rart at en medisin skal klare å få meg helt i orden, med tanke på at jeg har slitt med dette hele livet frem til jeg var 26 år gammel. Kan jo ikke la være å tenke og drømme om hvordan, livet mitt kunne ha vært dersom jeg fikk diagnosen tidligere.
Man kan jo drømme, men gjør vel kansje ikke situasjonen bedre med å tenke på hva man kunne ha hatt men ikke fikk. Da blir man jo på en måte bitter, så det er vel best å la være.

På en måte er jeg jo fornøyd med at jeg har fått diagnosen, og jeg har truffet mange interessante mennesker oppigjennom årene...
En ting jeg synes er tøft til tider er det å fungere sosialt, det er nok fordi jeg nok har mistet mange av mine tidligere venner på grunn av ADD.
Det har vært tøfft, men jeg har kjempet meg vidre. Og de vennene jeg har nå vet jeg at jeg kan stole på, og det er godt å vite at jeg har de. Men en frykt som sitter i meg fra tidligere, er å miste venner... Det er jeg redd for, og jeg gjør så godt jeg kan.
Etter at jeg er medisinert har ting blitt lettere med det sosiale.
Men det føles som om jeg må lære mange ting fra bunnen, ting jeg ikke har klart å få med meg tidligere.
Det å lese signalene fra en annen person har ikke vært lett for meg, og jeg sliter nok delvis med det ennå.
Men en annen ting som jeg har opplevd med meg selv, er at jeg har en evne til å leve meg inn i en annen persons følelser når jeg snakker.
Hvis noen føler seg nedfor så føler jeg det selv, det er som om de følelsene blir overført til meg.
Det er mange ting jeg klarer, og noen ting jeg ikke talker så bra.
Men jeg jobber med det, kan nok si at det er mange som ikke helt vet hvordan man skal tolke sosiale signaler.

Men man kan bare gjøre sitt beste, og gjøre så godt man kan.
For man kan vel ikke gjøre mer enn sitt beste vel?

Man kan bare gjøre sitt beste, og ikke mer enn det. Og da er det bra nok...

For lav dose

Jeg er endelig tilbake, og jeg har funnet grunnen til at jeg har vært så slapp den siste tiden.
Som jeg har nevt tidligere så har jeg vært slapp og depressiv.
Har lenge hatt mistanke om at det var den nye medisinen Concerta som gjorde at det ble sånn.
Så i dag har jeg tatt den gamle medisinen jeg brukte, Ritalin. Og jeg er i kjempeform, jeg har kommet til den konklusjonen at dosen med Concerta var for lav. Den jeg har tilsvarer en halv tablett ritalin 3 ganger daglig.
Så idag har jeg tatt en hel Ritalin til morran, og skal ta 3 tilsammen idag.
Men at jeg føler meg bedre er det ikke tvil om, synd at jeg har gått i halvsvime den siste tiden da.
Og nå er jeg ikke i tvil lenger, jeg må øke dosen med Concerta.
Årsaken til at jeg tok Ritalin idag var fordi jeg ville finne ut fort om dosen min var for lav, og det var den. Ritalin er normalt brukt i begynnelsen av behandling fordi at den virker fort, 15 til 20 minutter.
Men iallefall så er formen bedre, og jeg er igang med rengjøring idag. Det er så mye lettere når man har krefter til å gjøre noe, og krefter har jeg ikke hatt den siste måneden.

Så idag er jeg i farta igjen, og det føles godt. Nå får jeg fortsette med ryddingen, det har nemlig ikke vært så lett når jeg har vært slapp og depressiv.
Det blir så mye lettere når man er i form. Skal prøve å få tak i legen fortest mulig for å diskutere medisinering.

Føler dette er en god dag, den beste på lang tid.

Skjer litt da

Vel, har ikke skjedd så mye de siste dagene.
Har vært innom noen folk som er på en hytte som ligger i nærheten, koselige folk.
Har spillt noen spill, kort, bokstavspill osv. trent de små grå litt. Morsomt når man setter igang...

I morgen skal jeg til byen på omvisning på en bedrift, skal skrive her hvordan det går med det.
Skal kansje begynne i praksis der, så jeg får se hvordan det er der da.
Hadde jeg bare vært på topp når det gjelder konsentrasjon, men jeg får vel klare meg så bra jeg kan. Får ikke tak i legen før etter påske, så jeg må vel bare vente... Stressa de er de legene...

Nå er det seint, så jeg får vel bare legge meg så snart som mulig. Ellers er jeg bare helt kake i morra, så det blir vel noen timer med det i morra. Da kjører jeg i morra tidlig, og det tar vel store deler av dagen...

Vel da er det vel bare å ta kvelden, og håpe på det beste i morra...

Min Engelske blogg

Jeg holder på med 2 blogger, prøver å skrive på begge to.
Synes at det å skrive hjelper meg, å ha et sted der jeg kan slippe ut medgang og motgang.
Og tanker som innimellom surrer rundt i hodet mitt.

Her er Addressen til den engelske bloggen jeg har:
http://mindperspective.blogspot.com/

Dager

Dag etter dag.

Har vært med bilen på etterkontroll idag, skiftet støtdempere og høyre hjullager bak.

Så nå var alt som det skulle være, ingenting å si på det tekniske...

Fy flate så trøtt jeg var i morrest, var helt gåen...

Det er lenge siden jeg har vært så trøtt, jeg trengte 20 minutter for å å klare å reise meg opp av senga.

Var helt i koma, klart jeg ville opp men kroppen ville ikke bevege på seg. Helt villt...

Men jeg kom meg opp til slutt, og utover dagen så har jeg våknet mer og mer. Og jeg føler meg i bra form nå, men jeg håper jeg ikke får så mange av de morgnene.

Ellers går det bra, jeg skal se litt på film senere idag.

Var i byen igår på aetat, så det går fremover der.

Har også prøvd å få tak i legen, men det er ikke så lett.

Er ikke så lett å få tak i de derre folkene.

Men,men, da ønsker jeg alle sammen en god dag.

Var på verksted

Var på verksted med bilden idag, skiftet støtdempere fremme og høyre hjullager bak.
Så nå er alt i orden til periodisk etterkontroll.
Gikk noen timer til han på verkstedet var ferdig, så da spiste jeg på en Tyrkisk resturant som ligger rett ved verkstedet.
Kjenner han som eier der, en skikkelig koselig kar. Og han er god å lage mat, spiste kebab idag.
Er en stund siden jeg hadde spist det, så da måtte jeg ha meg en bit av det.
Ble mett, og det var kjempegodt. Det er ikke noe jeg unner meg ofte da.
Man må jo ha noe godt innimellom..
Nå sitter jeg å skriver, er litt mer med idag. Men hodet er ikke optimalt, ringte å skulle snakke med legen idag. Men fikk beskjed om at hun skulle ringe tilbake, hun har ennå ikke ringt.
Vel, kansje hun ringer i morra? Mulig jeg får bare ringe selv om jeg ikke hører noe, nå er de nok ferdig på jobb. Så da er det vel morradagen som er aktuell...
Grei nok da, skulle bare ønske jeg var litt mer med...

Rolige dager

Har ikke skrevet så mye den siste tiden, har følt meg treig og noe ukonsentrert.
Det ble sånn etter noen dager på Concerta, jeg lurer faktisk på at jeg må ha større dose..
Legen i morra, må få snakket om det...
Jaja. det er vel ikke rart jeg ikke har skrevet noe på bloggen på flere dager..
Vel, det skal nok ordne seg...