Ja nå..

Ja nå er det på tide å skrive igjen, og hvorfor skrive?
Jo det er fordi det har vært for mye i hodet mitt for lenge nå, og det vil si at det er på tide at det kommer ut.
Nå har jeg vært grei nok på utsiden for det meste, men jeg har den hersens masken som jeg gjemmer meg bak. Den som gjør at følelsene mine forsvinner mer og mer, det er sånn det føles litt som for tiden.
Jeg har jo fått mye, men er det nok når jeg har trøbbel med å føle.
Egentlig inni meg er jeg faktisk skikkelig forbannet, men om noen ser det? Det er en annen sak, og det bryr meg egentlig ikke så mye om.
Jo dette er kveldstid, og de undertrykte følelsene kommer frem mer og mer..
Men jeg får ikke snakket med så mange da, det er ganske ironisk.
Når jeg endelig føler at følelsene mine vender tilbake til en viss grad så er jeg aleine…
Da er det ikke noen der, som kan snakke med meg..
Det gjør det bare vondt å føle, og jeg tenker faktisk heller på å ta medisinen for å slippe å føle noe.
Den jeg var vil jeg ikke være igjen noen gang, jeg gir heller avkall på følelser enn å være som jeg var… Jeg må bare leve som den jeg er, og ta det som det kommer.
Dette er noe jeg tenker på en del, hva skal jeg gjøre? Jeg vil føle, jeg har tenkt tanken på å ikke ta medisinen en helg og se hvordan det går.
Om jeg kanskje kan føle noe, jeg er så følelsesmessig monoton på medisinen..

Om jeg skal finne ut om dette.. Ja det skal jeg..